MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Emnet konsentreres om pedagogiske virksomheters forståelser av og møter med mangfold i barne- og elevgrupper. Denne tematikken utforskes i utvalgte studier og i arbeidet med studentenes prosjekt.

Læringsutbytte

Kunnskap:
Etter fullført emne skal studentene ha kunnskap om:
  • Ulike perspektiv på mangfold og inkludering i barnehage og skole
  • Inkluderende og ekskluderende prosesser i pedagogisk virksomhet
  • Tilrettelegging for læring i et mangfoldsperspektiv

Ferdigheter:
Etter fullført emne skal studentene ha ferdigheter i å:
  • Utvikle, legge til rette for og vurdere mangfoldsorientert undervisning i pedagogisk virksomhet
  • Identifisere og kritisk analysere ulike problemstillinger knyttet til mangfoldsorientert undervisning
  • Identifisere og kritisk analysere utilsiktede konsekvenser av pedagogisk praksis

Generell kompetanse:
Etter fullført emne skal studentene kunne:
  • Analysere og reflektere over etiske problemstillinger knyttet til utforskning av virksomheten i barnehage og skole

Innhold

Emnet består av en teoretisk og en praktisk del. Det teoretiske utgangspunktet hentes fra forskning som er relevant med tanke på å studere praksis, forståelse og handling i møte med mangfold, samt utvalgte studier av virksomheten i barnehager og skoler. Her legges det spesielt vekt på studier som utforsker forholdet mellom spesialpedagogisk støtte/spesialundervisning og ordinær opplæring. I den praktiske delen skal studentene arbeide med mindre empiriske delstudier relatert til barnehagen og skolens utfordringer knyttet til mangfold i barne-/elevgrupper.
Antallsbegrenset: Emnet tilbys med forbehold om at et minimum antall studenter registrerer seg for emnet. Ved stor søknad til det enkelte valgemne kan det bli satt tak på antall studenter ved emnet.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Individuell skriftlig oppgave1/11 A - FAlle.
Hjemmeeksamen på 4000 ord (+/- 10%). Varighet 1 uke
Studenter har ikke krav på nye veiledningstimer ved nytt eksamensforsøk/nytt opptak

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatoriske arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstilles for prøving:
  • Aktiv deltakelse på fire seminarer (à 4t) med obligatorisk frammøte (25 % fravær tillates).
  • Innlevering av tre skriftlige arbeider (de to første er refleksjonstekster, og den tredje er en oppgave på 3000 ord +/- 10%)
  • Muntlig presentasjon av eget prosjekt
  • Muntlig og skriftlig tilbakemelding på en medstudents prosjekt

Alle arbeidskrav er knyttet til presentasjon og diskusjon rundt studentenes empiriske studier i lys av emnets pensumstekster. Alle arbeidskrav vurderes ut fra godkjent/ikke godkjent.


Studenter som får èn eller flere av oppgavene vurdert til ikke godkjent ved første innlevering, gis mulighet for èn ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Marianne Sandvik Tveitnes
Faglærer
Stein Erik Solbø Ohna
Studiekoordinator
Hege Cecilie Nygaard Barker
Praksiskoordinator
Kitty Marie Garborg

Arbeidsformer

Det vil bli lagt til rette for varierte og deltakende arbeidsmåter som skal fremme studentens læringsutbytte. Veksling mellom forelesninger, seminar, refleksjoner individuelt og gruppevis, erfaringsutveksling, selvstudium, prosessorientert skriving, arbeid og diskusjoner i plenum. Det forventes stor egeninnsats og aktiv deltakelse på seminarene

Åpent for

Utdanningsvitenskap - masterprogram

Emneevaluering

Evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer for emne- og programevaluering.

Litteratur

Litteratur
  1. Allan, J. (2012). Difference in Policy and Practice: Dialogues in confidence. Review of Disability Studies, University of Hawaii at Manoa, s.14-24 [10s] *

  1. Allan, J. (1996). Foucault and special educational needs: A "box of tools" for analysing children's experiences of mainstreaming. Disability & Society, 11(2), s.2019-234 [15s]*

  1. Ainscow , M. (2016),Collaboration as a strategy for promoting equity in education: possibilities and barriers, Journal of Professional Capital and Community, Vol. 1 Iss 2 s.159 - 172 [18 s.]*

  1. Arnesen, A-L (2017), Perspektiver på inkludering i barnehagefaglige praksiser, i Arnesen (red.) Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. 2. utgave. Universitetsforlaget s.19-35 [16.s]*

  1. Bae, B. (2011): Gjensidige inkluderingsprosesser, i Korsvold, T. (red.) Barndom - barnehage - inkludering. Fagbokforlaget. [26 s.] *

  1. Fagerlid Festøy, A.R & Haug, P (2017).Sambandet mellom ordinær opplæring og spesialundervisning i lys av inkludering, i Haug, P (red) Spesialundervisning, innhald og funksjon s 52 -73 [22 s.]*

  1. Florian, L (2008) Special or inclusive education: future trends. British Journal of Special education, Vol. 35 No. 4, s202-208. [7s]*

  1. Florian, L., Black-Hawkins, K., & Rouse, M. (2017): Achievement and Inclusion in Schools. Routledge, 2.ed, s.1-55 +146-164 [71 s.]*

  1. Germeten, S. (2008). Klassifiseringens makt. I Madsen, Kjell-Arild (red.) Pedagogikken i reformene - reformene i pedagogikken. Abstract forlag, s. 96-117 [21 s.]*

  1. Grimen, H (2013) Profesjon og kunnskap, i Molander, A. & Terum, L.I (red) Profesjonsstudier, Universitetsforlaget, 3.opplag. s.71-86 [15.s]*

  1. Grimen, H & Molander, A (2013) Profesjon og skjønn, i Molander, A. & Terum, L.I (red) Profesjonsstudier, Universitetsforlaget, 3.opplag. s.179-196 [17.s]*

  1. Grindland, B. (2011). Uenighet som demokratisk praksis i måltidsfellesskapet på småbarnsavdeling. Nordisk barnehageforskning s.75-90 [16 s.]*

  1. Haug, P. (2017) Understanding inclusive education: ideals and reality. Scandinavian Journal of Disability Research, 19:3 (s206-217) [12 s.]*

  1. Haug, P (2016) Forsking for spesialundervisning, i Haustätter & Reindal (red) Spesialpedagogikk: fagidentitet og samfunnsnytte. Cappelen Damm Akademisk (s 23-36) [13 s.]*

  1. Hart, S. & Drummond M. J. (2014). Learning Without Limits: Constructing a Pedagogy Free from Determinist Beliefs about Ability, i Sage Handbook of Special Education, s.439-458 [19s.]*

  1. Helgevold, N. (2014). Teaching as creating space for participation - establishing a learning community in diverse classrooms [14 s.]*

  1. Hedegaard-Sørensen, L., Riis Jensen, C & Børglum Tofteng, D.M. (2017): Interdiciplinary collaboration as a prerequisite for inclusive education.Europeand Journal of Special Needs Education, s382-395 [14 s.]*

  1. Håstein, H. & Werner, S. (2014) Spesialpedagogikk, inkludert og tilpasset opplæring i vanlige klasser. i Buntling (red) Tilpasset opplæring - i forskning og praksis. Cappelen Damm s.136-164 [29 s.]*

  1. Kasin, Olav (2012). Kultur som mangfold og problem i barnehagen I: P.I. Båtnes og S. Egden (red.) Flerkulturell forståelse i praksis [10s.]*

  1. Kjørup, S. (2010): Forskning og andre ferdigheter. Om videnskap, kundskap og konstruksjon, skepsis og sandhed. FoU i Praksis 2010. [10 s.]*

  1. Liden, H. (2001). Underforstått likhet. Skolens håndtering av forskjeller i et flerkulturelt samfunn I: M.E. Lien, H. Liden, og H. Vike (red). Likhetens paradokser Antropologiske undersøkelser i det moderne Norge [18 s.]*

  1. Lund, Anne B (2018) En studie av læreres forståelse av mangfoldsbegrepet. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, vol 4, s. 87-102 [16 s]

  1. Mosvold & Ohnstad (2016) Profesjonsetiske perspektiver på læreres omtaler av elever. Norsk Pedagogisk tidsskrift, 100:1, s 26-36 [10s.]*

  1. Nes, Kari (2017) Meir ekskludering på ungdomstrinnet? i Haug, P. (red) Spesialundervisning, Innhald og funksjon. Samlaget (s.146-169) [23s]

  1. Persson, B. & Persson, E. (2012). Inkludering och måluppfyllelse, att nå framgång med alla elever. Stockholm: Liber s.80 - 150 [70s]*

  1. Pettersson, T (2005) Med klasserommet som scene: En mikroetnografisk studie, i Postholm (red) Kvalitativ metode. En innføring med fokus på fenommenologi, etnografi og kasusstudier, Universitetsforlaget. s176-191 [16s.]*

  1. Pihl, J. (2010). Etnisk mangfold i skolen. Det sakkyndige blikket. Kap 4. Oslo: Universitetsforlaget. [16 s.]*

  1. Reite, Gunnhild R. ( 2017) Ungdomsskuleelevar med spesialundervisning og deira relasjon til læraren i Haug,P (red) Spesialundervisning, Innhald og funksjon. Samlaget (s 102 -122) [20 s]*

  1. Solli, K.A. (2017) Inkludering i barnehagen i lys av forskning i Arnesen (red) Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser Universitetsforlaget s. 36-68 [32 s]*

  1. Simonsen, E & Kristoffersen, A-E (2017) Felleskapets fordeler og forutsetninger- utfordringer for den spesialpedagogiske profesjonen i Arnesen (red) Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Universitetsforlaget s.229-250 [21 s.]*

  1. Säljö, R (2016) Læring - en introduksjon til perspektiver og metaforer, Cappelen Damm Akademisk kap 5, 6 og 7, s.82 - 145 [63 s.]

  1. Tveitnes, M. S. (2018). Sakkyndighet med mål og mening: En analyse av sakkyndighetens institusjonaliserte kjennetegn; et grunnlag for refleksjon og endring (Doktoravhandling): Universitetet i Stavanger. Kap 1, 5 og 6 [150 s.]*

  1. Van der Kooij, K. S. & J. Pihl (2012). Læring i hetrogene klasser - nivådeling eller integrerte læringsfelleskap? i Båtnes & Egden (red) Flerkulturell forståelse i praksis. Gyldendal. [10 s.]*

  1. Wenger (1999) En sosial teori om læring [14 s.]*

  1. Ødegaard E., E. (2011): Deltakende handlingsrom i: Korsvold, T. (red.) Barndom - barnehage - inkludering. Fagbokforlaget. [21 s.]*


[898 sider]

Selvvalgt litteratur (100-200 sider)

Støttelitteratur:
  • Postholm & Jacobsen (2011) Læreren med forskerblikk. Innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter. Høyskoleforlaget.
  • Jensen, Ruth og Astrid Lill Kranmo (2010) Å utforske praksis - barnehagen. Cappelen Damm,
  • Jensen, Ruth og Marit Aas (2011) Å utforske praksis - grunnskolen. Cappelen Damm,
  • Jensen, Ruth og Marit Aas (2011) Å utforske praksis - videregående skole. Cappelen Damm


Det forutsettes at studentene gjør seg kjent med lovverk og offentlige dokumenter, bl.a.:
  • Kunnskapsløftets generelle del, https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/ny-generell-del-av-lareplanen/
  • Rammeplan for barnehagen, https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/
  • Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi,
  • UDIRs Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning
  • NOU 2009:18 Rett til læring
  • Meld .St.nr.18 (2010 - 2011) Læring og fellesskap
  • Meld. St. 21 (2016-2017) Lærelyst - tidlig innsats og kvalitet i skolen
  • NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 18.08.2019