MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Studiet skal gi studentene forståelse om utagerende vansker, hva som kan være årsaken til disse, samt hvordan barnehage og skole kan forebygge, avdekke og avhjelpe disse vanskene. Faktorer både på individ og systemnivå vil bli vektlagt, samt interaksjonen mellom faktorene på de ulike nivåene.
Antallsbegrenset: Emnet tilbys med forbehold om at et minimum antall studenter registrerer seg for emnet. Ved stor søknad til det enkelte valgemne kan det bli satt tak på antall studenter ved emnet.

Læringsutbytte

Kunnskaper
Studentene skal ha kunnskaper om:
  • Individuelle og kontekstuelle risikofaktorer for utagerende og sosiale vansker
  • Hvordan interaksjonen mellom individuelle og kontekstuelle faktorer får betydning for utvikling av utagerende og sosiale vansker
  • Om generell pedagogisk tilnærming, samt spesielle tiltak, på individ og systemnivå, i møte med barn/elever med utagerende og sosiale vansker

Ferdigheter
Studentene skal kunne:
  • Analysere risikofaktorer, både på individ og systemnivå, samt uttrykksformer, knyttet til sentrale former for utagerende og sosiale vansker
  • Kunne arbeide selvstendig med forebygging og problemløsning, både på individ og systemnivå, knyttet til utagerende og sosiale vansker
  • Planlegge og gjennomføre praksis i samsvar med en autoritativ voksenrolle

Generell kompetanse
Studentene skal:
  • Ha en grunnleggende forståelse av hva utagerende og sosiale vansker innebærer og hva som kan være risikofaktorer for denne type vansker
  • Kunne forebygge, avdekke og avhjelpe utagerende og sosiale vansker og legge best mulig til rette for læring for barn/elever med denne type vansker
  • Evne til kritisk refleksjon i forhold til teori og empiri på fagfeltet

Innhold

Emnet består av følgende tema:
1. Overordnet tema
Temaet presenterer ulike innfallsvinkler til å forklare, forstå og analysere atferd generelt og utagerende atferd spesielt. Det blir lagt vekt på forståelse av utagerende og sosiale vansker i en kombinasjon av individ- og systemperspektiv, samt noen grunnleggende premisser for iverksetting av relevante tiltak.
2. Aggresjonsforståelse i teori og praksis
Gjennom dette temaet blir det gitt en innføring i aggresjonsteori, hvor en ser nærmere på de komplekse mekanismene som er relatert til aggresjon. Videre blir det fokusert på aggresjonens funksjon, og ulike former for aggresjon. I temaet vil det også inngå en tiltaksdel, hvor både individ og systemperspektivet blir vektlagt.
3. Alvorlige atferdsvansker og sentrale diagnoser
Elever som har tunge utagerende vansker har noen ganger diagnoser, og sliter ofte med sosial kompetanse. Det fokuseres på hvordan en ved å øve opp denne kompetansen kan øke læringsutbytte, og redusere atferdsvanskene. Diagnosebegrepet blir belyst i forhold til individuelle og kontekstuelle risikofaktorer for utagerende og sosiale vansker, og aktuelle diagnoser gjennomgås med bakgrunn i de to diagnosesystemene DSM-IV og ICD-10.
4. Mobbing
Forståelse av mobbingens psykologi innebærer kjennskap til individuelle faktorer og kontekstuelle forhold som hver for seg og sammen skaper risiko for å utøve mobbing og for å bli mobbet. Tiltaksdelen i temaet handler om prinsipper og metoder for å forebygge mobbing, hvordan mobbing kan avdekkes, og framgangsmåter for å stoppe mobbing, samt oppfølging.
5. Disiplinproblem og klasseledelse
I dette tema blir disiplinproblem belyst ut fra lærer-elev-relasjonen og forklares som en type autoritetskonflikt. Risikofaktorer knyttes til individuelle og kontekstuelle faktorer, samt til interaksjon mellom slike forhold. Videre presenteres klasseledelse som et redskap for å forebygge og stoppe disiplinproblem. Konkrete teknikker for å håndtere vanskelige situasjoner i klasserommet presenteres og drøftes med referanse til forståelse av risikofaktorer.
6. Komplekse atferds saker
Når barn mobber andre barn og når pedagogen(e) samtidig har store autoritetsproblemer i gruppen, kan vi snakke om komplekse atferds saker.
Temaet «komplekse atferds saker» inneholder en systemisk modell for å analyse problemene og en konsultasjons metodikk for å gi pedagogen(e) autoriteten tilbake og for å stoppe mobbingen.
7. Migrasjon som risikofaktor og ressurs
Med utgangspunkt i akkulturasjonsteori tar dette temaet opp hvordan migrasjon kan påvirke den sosiokulturelle tilpasningen, og slik være en risikofaktor for utagerende og sosiale vansker. Det vil videre bli belyst hvordan en best kan forebygge og avhjelpe slike vansker knyttet til migrasjon. Videre vektlegges hvordan en i møte med barn/elever med innvandrerbakgrunn kan legge til rette for et miljø som fremmer integrering og læring.
8. Sosial kompetanse
Emnet sosial kompetanse skal gi studentene forståelse av hvordan en kan forebygge og avhjelpe utagerende vansker i barnehage og skole ved å ha fokus på sosial kompetanse. Det vil bli gitt en innføring i begrepet sosial kompetanse, hvor de ulike kompetanseområdene blir sett på i et vidt perspektiv og i sammenheng med ulike typer problematferd.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Skriftlig skoleeksamen1/15 timerA - FIngen hjelpemidler tillatt

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatoriske arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være gjennomført før studenten kan framstilles for prøving:
Studentene skal gjennomføre en 10-15 minutters individuell presentasjon i tilknytning til ett av emnets tema. Det skal foreligge et sammendrag på 500 ord (+/- 10 %) i tilknytning til presentasjonen. Det gis tilbud om 2 times veiledning i gruppe i tilknytning til utarbeidelsen av presentasjonen.
Vurdering av dette arbeidet vil være godkjent/ikke godkjent.
Studenter som får èn eller flere av oppgavene vurdert til ikke godkjent ved første innlevering, gis mulighet for èn ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.

Utover arbeidet med og presentasjon av fagteksten er det ikke et generelt krav om å delta i undervisninga. Vær likevel klar over at undervisningen vil kunne ta opp emner som ikke nødvendigvis er fyldig omtalt i pensumlitteraturen og eksamenstemaer vil være nært knyttet til tema tatt opp i undervisningen.
Studenter har ikke krav på nye veiledningstimer ved nytt eksamensforsøk/nytt opptak

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby
Faglærer
Klara Øverland , Grete Sørensen Vaaland , Erling Georg Roland , Hildegunn Fandrem , Pål Roland , Lars Edvin Bru

Arbeidsformer

Arbeidsformene varierer mellom forelesninger, seminar og arbeid i grupper.

Åpent for

Utdanningsvitenskap - masterprogram

Emneevaluering

Evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer for emne- og programevaluering.

Litteratur

Alsaker, F. D. & Gutzwiller-Helfenfinger, E. (2010). Social behavior and peer relationships of victims, bully-victims, and bullies in kindergarten. I S. R. Jimerson, S. M. Swearer, & D. L. Espelage (Eds.), Handbook of bullying in schools. An international perspective, pp. 87-99. New York: Routledge.
Berg Nielsen, T. (2010) Følsom, formbar og uferdig: Epigenetikk, utvikling av hjernen og stressbarhet. Kap. 5 i E. Befring, I. Frønes og M-a Sørlie: Sårbare unge. Oslo Gyldendal. s. 75-85. (I KOMPENDIUM)
Bjørnebekk, G, Kjøbli J, & Ogden, T. (2015). Children With Conduct Problems and Co-occurring ADHD: Behavioral Improvements Following Parent Management Training, Child & Family Behavior Therapy, 37:1, 1-19.
Card, N. L. & Little, T. D. (2007). Differential Relations of Instrumental and Reactive Aggression With Maladjustment: Does Adaptivity Depend on Function? I: Patricia H. Hawley, Todd D. Little & Philip C. Rodkin: Aggression and Adapatation: The bright side to bad behavior. NJ: Lawrence Erlbaum Associates Inc. s. 107-135. (I KOMPENDIUM)
Dodge, K.A., Lansford, J.E., Burks, V.S., Bates, J.E., Pettit, G.S., Fontaine,R., & Price, J.M. (2003). Peer Rejection and Social Information-Processing Factors in the Development of Aggressive Behavior Problems in Children. Child Development, 74, (2), Pages 374-393.
Dooley, J. J., Pyzalski, J., & Cross, D. (2009). Cyberbullying Versus Face-to-Face Bullying. A theoretical and conceptual review. Journal of Psychology, 217(4):182-188. (I KOMPENDIUM)
Ertesvåg, S.K. og Roland P. (2013). Ledelse av endringsarbeid i barnehagen. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 8 (s. 132-148).
Fandrem, H. (2011). Mangfold og mestring i barnehage og skole: Migrasjon som risikofaktor og ressurs. Kristiansand: Høyskoleforlaget. s. 49-79 og 91-110.
Fandrem, H. Strohmeier, D. & Roland, E. (2009). Bullying and Victimization among Native and Immigrant Adolescents in Norway: The Role of Proactive and Reactive Aggressiveness. Journal of Early Adolescents, 29(6), 898-923. (I KOMPENDIUM)
Fandrem, H. og Fuglestad, O. L. (2013). Barn i utfordringer. Systemtenkning og tidlig innsats i pedagogisk arbeid. Bergen: Fagbokforlaget. s. 19-29 og 55-126.
Frønes, I. (2008). Sosial kompetanse, samfunnsutvikling og sosialisering. Barn, 26 (1), 9-25.
Gundersen, K. (2014). Social emotional competence - too much or too little. The International Journal of emotional Education, 6 (1), 4-13.
Kjøbli, J. & Ogden, T. (2009). Gender differences in intake characteristics and behavior change among children in families receiving parent management training. Children and Youth Services Review 31(8):823-830. https://www.researchgate.net/publication/46495068_Gender_differences_in_intake_characteristics_and_behavior_change_among_children_in_families_receiving_parent_management_training
Jones, D., Greenberg, M., & Crowley, M. (2015). Early social-emotional functioning and public health: the relationship between kindergarten social competence and future wellness. American Journal of Public Health, 105 (11), 2283-2290.
Marzano, R. J. (2003). Classroom management that works. Research-based strategies for every teacher. Alexandria: VA: Association for Supervision and Curriculum Development. Kapittel 2-7.
Ogden, T. (2015). Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge. Kapittel 7: Elevperspektivet - Alvorlige atferdsproblem, s. 194-224, kapittel 8: Sosial kompetanse hos barn og unge, s.225-248, og kapittel 9: Sosial læring hos barn og unge, s. 251-279. Oslo: Gyldendal.
Phil, J. (2005). Etnisk mangfold I skolen. Det sakkyndige blikket. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 7: Utredning av utfordrende barn, s. 135-145. (I KOMPENDIUM)
Pianta, R. C. (2006). Classroom management and relationships between children and teachers: Implications for research and practice. I C. M. Evertson og C.S. Weinstein, Handbook of classroom management. Research practice and contemporary issues, s. 685-709. Mahwah, NJ: Lawrence Erlbaum Associates.
Roland, E. (2014). Mobbingens psykologi. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 3, 7, 10, 19.
Roland, E. (Red.) (2015). Problemløsings modeller Kapittel 4: Snumetoden i tøffe klasser, s. 60-77 og kapittel 11: På lavest mulig nivå. s. 170-195. Oslo: Universitetsforlaget.
Roland, E. & Idsøe, T. (2001). Aggression and Bullying. Aggressive Behavior, 27, 446-462. (I KOMPENDIUM)
Roland, P., Øverland, K., & Byrkjedal-Sørby, L.J. (2016). Alvorlige atferdsvansker- forksning og tiltak relater til skolekonteksten, s. 156-176, i Psykisk helse i skolen. Universitetsforlaget.
Sigurdson, J.F., Undheim, A.M., Wallander, J. L., Lydersen, S., & Sund, A. M. (2015). The long-term effects of being bullied or a bully in adolescence on externalizing
and internalizing mental health problems in adulthood. Child Adolesc Psychiatry Ment Health (2015) 9:42. DOI 10.1186/s13034-015-0075-2
Sorkhabi, N. & Mandara, J. (2013). Are the effects of Baumrind's Parenting Styles Culturally Specific or Culturally Equivalent? I: Robert E. Larzelere, Amanda Sheffield Morris & Amanda W. Harrist, Authoritative Parenting, Synthesizing Nurturance and discipline for optimal child development.Washington: American Psychological Association. Kap. 5, s. 113-135. (I KOMPENDIUM)
Toby, J. (1993/1994). Everyday school violence: How disorder fuels it. American Educator, 17(4), 4-9 & 44-48. (I KOMPENDIUM)
Tolan, P. H. & Gorman-Smith, D. (1999). Development of serious and Violent Offending Careers. Kap. 5 (s. 68-85) i R. Loeber, R. og D. P. Farrington (Eds), Serious & Violent Juvenile Offenders. Risk Factors and Successful Interventions. New York: Sage Publications. (I KOMPENDIUM)
Tokunaga, R.S. (2010). Following you home from school: A critical review and synthesis of research on cyberbullying victimization. Computers in Human Behavior, 26, 272-287. (I KOMPENDIUM)
Tremblay, R. E. (2010). Developmental Origins of Disruptive behavioral problems: the "Original Sin" Hypotesis, Epigenetics and their consequences for prevention. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 51, 341-367. (I KOMPENDIUM)
Undheim, A.M & Sund, A.M (2010). Prevalence of bullying and aggressive behavior
and their relationship to mental health problems among 12- to 15-year-old Norwegian adolescents. Eur Child Adolesc Psychiatry (2010) 19:803-811. DOI 10.1007/s00787-010-0131-7
Vaaland, G.S., Idsøe, T. & Roland, E. (2010). Aggressiveness and disobedience.
Scandinavian Journal of Educational Research 2011, 55, (1) pp. 1-22. (I KOMPENDIUM)
Vitaro, F. & Brendgen M. (2005): Proactive and reactive aggression. I: R. E. Tremblay m fl. (Eds.) Developmental origins of aggression. New York: Guilford Press. s.178 - 201. (I KOMPENDIUM)
Walker, J. (2009). Authoritative classroom management: How control and nurturance work together. Theory into Practice, 48: 122-129. (I KOMPENDIUM)
Wentzel, K. R. (2002). Are Effective Teachers Like Good Parents? Teaching Styles and Student Adjustment in Early Adolescence. Child Development, 73(1), 287-301. (I KOMPENDIUM)
Wubbels, T. (2011). An international perspective on classroom management: what should prospective teachers learn? Teaching Education, 22(2), 113-131. (I KOMPENDIUM)
Øverland, K. (2001). Antisosial atferd og risikofaktorer i familien. Delrapport 3, «Volden for øyet». Unge, vold, medier og oppvekst. Kap.1.7. Antisosial utvikling og risikofaktorer i familien, s 52-102. Politihøgskolen.
Øzerk, K. Z. (2008) Fordommer og nyrasisme. I: Therese Sand (red.) Flerkulturell virkelighet i skole og samfunn. Oslo: Cappelen akademiske forlag. Kap. 5, s. 85-101. (I KOMPENDIUM)


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 10.12.2019