MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Å kunne lese er en forutsetning for tilgang til skrift og skriftkultur, som i neste omgang er avgjørende for både læring, opplevelser, sosiale aktiviteter og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Vansker med lesing kan gi alvorlige følger for både unge og voksne. Lesevansker er også en av de hyppigste årsakene til spesialundervisning i den norske skolen. Forebygging av lese- og skrivevansker, samt kartlegging og tiltak som kan gjennomføres innenfor klassens ramme, står sentralt i dette emnet. Tilleggsvansker som ofte opptrer sammen med lese- og skrivevansker vil også bli behandlet. Antallsbegrenset: Emnet tilbys med forbehold om at et minimum antall studenter registrerer seg for emnet. Ved stor søknad til det enkelte valgemne kan det bli satt tak på antall studenter ved emnet.

Læringsutbytte

Kunnskap
Kandidaten:
  • har god innsikt i teorier om lese- og skrivevansker/dysleksi
  • har kunnskap om kartleggingsverktøy som kan brukes på skolenivå for å identifisere lese-og skrivevansker
  • har kunnskap om hvordan lese- og skrivevansker kan forebygges og betydningen av tidlige tiltak innenfor klassens ramme
  • har forskningsbasert kunnskap om effektive tiltak for elever med lese- og skrivevansker
  • har kunnskap om vanlige tilleggsvansker som opptrer sammen med og kan påvirke lese- og skrivevansker

Ferdigheter
Kandidaten:
  • kan arbeide systematisk for å forebygge lese- og skrivevansker
  • kan kartlegge leseferdigheter og identifisere elever med lese- og skrivevansker
  • kan sette i gang tidlige tiltak innenfor klassens ramme for elever som henger etter i sin skriftspråklige utvikling
  • kan bruke relevante undervisningsmetoder til å gi tilpasset undervisning for elever med lese- og skrivevansker
  • kan analysere og forholde seg kritisk til ulike metoder og materiell i arbeidet med lese- og skriveopplæring generelt og lese- og skrivevansker spesielt
  • kan gjenkjenne og beskrive særtrekk ved vanlige tilleggsvansker som kan opptre sammen med og påvirke lese- og skrivevansker

Kompetanse
Kandidaten:
  • kan kommunisere om typisk utvikling av skriftspråk, lese- og skrivevansker og vanlige tilleggsvansker.
  • kan kommunisere om forebygging, kartlegging og tiltak knyttet til lese- og skrivevansker med foreldre, kolleger i skole og PP-tjenesten
  • kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser innenfor leseopplæringen

Innhold

Å kunne lese er en forutsetning for tilgang til skrift og skriftkultur, som i neste omgang er avgjørende for både læring, opplevelser, sosiale aktiviteter og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Vansker med lesing kan gi alvorlige følger for både unge og voksne. Lesevansker er også en av de hyppigste årsakene til spesialundervisning i den norske skolen. Forebygging av lese- og skrivevansker, samt kartlegging og tiltak som kan gjennomføres innenfor klassens ramme, står sentralt i dette emnet. Tilleggsvansker som ofte opptrer sammen med lese- og skrivevansker vil også bli behandlet.

Forkunnskapskrav

Emnet bygger på kunnskap tilsvarende pensum i temaene lese- og skrivevansker og begynneropplæring i norskfaget i grunnskolelærerutdanningen:

Lyster, S.A.H (2013). Elever med lese- og skrivevansker. Hva vet vi? Hva gjør vi? Cappelen Damm Akademisk.

Knivsberg, A.-M. & Heber, E. (2009). Fra teori til IKT baserte tiltak. 2 utg. Stavanger: Lesesenteret. Kap. 1. Lesing og skriving og hvordan vanskene kan komme til utrykk.

Roe, A. (2008). Lesedidaktikk- etter den første leseopplæringen. Oslo. Universitetsforlaget. Kap 4. Lesestrategier.

Gjennomføring av studiet krever gode ferdigheter i norsk muntlig og skriftlig, i tillegg til at studentene må mestre å lese fagtekster på nordiske språk og engelsk.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Skriftlig eksamen1/16 timerA - FIngen hjelpemidler tillatt

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatoriske arbeidskrav
- Vurdering av at kartleggingsverktøy av leseferdighet (1300- 1800 ord)
- Innlevering av 1 individuell skriftlig oppgave (2500 ord +/- 10%) på gitt tema.
Studenter har ikke krav på nye veiledningstimer ved nytt eksamensforsøk/nytt opptak

Fagperson(er)

Faglærer
Hege Rangnes, Gunn Helen Ofstad, Oddny Judith Solheim, Anne Elisabeth Dahle, Oddny Judith Solheim, Edle Inga Bentsen, Margunn Mossige, Elin Kirsti Lie Reikerås, Åse Kathrine Gjestsen, Per Henning Uppstad
Emneansvarlig
Vibeke Rønneberg, Kjersti Lundetræ
Studiekoordinator
Hege Cecilie Nygaard Barker

Arbeidsformer

Forelesninger, seminarer, kollokvier, og problembasert læring.

Åpent for

Utdanningsvitenskap - masterprogram

Emneevaluering

Evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer for emne- og programevaluering.

Litteratur

Andreassen, A.B., Knivsberg, A.M., Pekka, N. (2006). Resistant readers 8 months later: Energizing the student's learning milieu by targeted counseling. Dyslexia (12) 2, 115-133.
Berninger, V. W., Vaughan, K., Abbott, R. D., Begay, K., Coleman, K. B., Curtin, G. Graham, S. (2002). Teaching Spelling and Composing Alone and Together: Implications for the Simple View of Writing. Journal of Educational Psychology, 94 (2), 291-304.
Bjerkan, K.M., Monsrud, M.-B., Turmann- Moe, A.C. (2013). Ordforråd hos flerspråklige barn. Pedagogiske og spesialpedagogiske utfordringer. Gyldendal akademisk. Kapittel 3, 4, 5 og 8 (totalt 65 sider)
Kapittel 3: Noen aspekter ved norsk som andrespråk, s. 44- 62
Kapittel 4: Utvikling av ordforråd i en flerspråklige kontekst, s. 63- 86
Kapittel 5: Noen perspektiver på akademisk spark og utfordringer for flerspråklige elever, s. 87- 102
Kapittel 8: Leseutvikling og leseforståelse i et tiltaksperspektiv, s. 153- 172
Dahle, A. E., Gabrielsen, N.N. & Skaathun, A. (2015). Når skriftspråket blir utfordrende - utvikling, kartlegging og tiltak på begynnertrinnene. Stavanger: Lesesenteret (92 s.)
Dahle, A. E., & Knivsberg, A.-M. (2012). Problematferd ved alvorlig og ved moderat grad av dysleksi. I S. Matre & A. Skaftun (red.), Skriv! Les! 1. Artikler fra den første nordiske konferansen om skriving, lesing og literacy (s. 255-270). Trondheim: Akademika forlag.
Graham, S., Schwartz, S. S., & MacArthur, C. A. (1993). Knowledge Of Writing and the Composing Process, Attitude Toward Writing, and Self-Efficacy for Students With And Without Learning Disabiliteis. Journal of Learning Disabilities, 26(4), 237 - 248.
Høien, T., & Lundberg, I. (2012). Dysleksi: fra teori til praksis (5. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Hele boken, 310 sider.
Knivsberg, A.-M., Dahle, A. E. & Andreassen, A. B. (2010). Dysleksi - men ikke "bare" det - fokus på tilleggsvansker av atferdsmessig art. Spesialpedagogikk, 75(4), 38-45. (8 s.)
Lesesenteret (2013). Lesesenterets staveprøve. (54 s.) Stavanger. Universitetet i Stavanger, Lesesenteret.
Lundetræ, K., Tønnessen, F.E. (2014). Å lykkes med lesing. Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring. Gyldendal akademisk. Kap. 5, 6, 9, 10, 11 s. (92 s.)
Melby- Lervåg, M. & Lervåg, A. (2011). Hvilken betydning har morsmålsferdigheter for utviklingen av leseforståelse og dets underliggende komponenter på andrespråket. Norsk pedagogisk tidsskrift 95(5), 330- 341.
Melby- Lervåg ( 2011). Effekten av språkstimulering i førskolealder på senere leseforståelse: Hva kan forskning fortelle oss? Spesialpedagogikk. 76 (2), 41- 51.
Mossige, M. (2009). Tekstanalyse som grunnlag for veiledning i skriving hos eldre elever og voksne. Spesialpedagogikk, 6, 32-41.
Muter, V., Snowling, M.J. (2009) Children at Risk of Dyslexia: Practical implications from an At-Risk Study. Child and Adolescent mental Health 14(1), 37-41.
National Institute for Literacy (2008). Developing early literacy: Report of the Early Literacy panel: A scientific synthesis of early literacy development and implications for intervention. Jessup, MD. s. 107- 120.
National Reading Panel (2000). Teaching children to read: An Evidence- based Assessment of the Scientific Research Literature on reading and Its Implications for Reading Instruction. Washington DC: National Institute of Child Health and Human Development, National Institutes of Health.
Ostad, S. A. (2007). Dysmatematikk: Et multifaktorelt fenomen med karakteristiske kjennetegn. Psykologisk Pædagogisk Rådgivning, 44(4), 294-304.
Paris, S.G. Hamilton, E.E. (2009). The Development of Children`s Reading Comprehension. I S.E. Israel & Duff (red.) Handbook of Research on Reading Comprehension. New York: Routledge. (kap. 2) s. 32-53.
Pressley, M. & Allington, R. L. (2015, 4. utg.). Reading Instruction that works. The case for balanced teaching, kap. 2, 3, 5, 6, 7, 8, 9 og 10. New York: The Guildford Press.
Reikerås, E. (2007). Lesing og regning. Spesialpedagogikk, 72(4), 4-10.
Roe, A. (2014). Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel: Leseprøver (s. 177-208).
Roe, A. & Lie, S. (2009). Nasjonale leseprøver i et didaktisk og testteoretisk perspektiv. I S. Dobson, K. Smith & A. B. Eggen (red.), Vurdering, prinsipper og praksis. Nye perspektiver på elev- og læringsvurdering, (145-165). Oslo: Gyldendal Akademisk. (21 s.)
Torgesen, J.K.( 2002). Lessons learned from intervention research in reading: A way to go before we rest. Learning and Teaching Reading. s. 89- 103.
Tønnessen, F.E., Bru, E., Heiervang, E. (2008). Lesevansker og livsvansker- om dysleksi og psykisk helse. Stavanger: Hertervig Akademisk. Kap. 8, 11 (22 s.)
Willcutt, E. G. & Pennington, B. F. (2000). Psychiatric comorbidity in children and adolescents with reading disability. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 41, 1039-1048.
Anbefalt pensum:
Skaathun, A. (2000) Den normale staveutviklingen. (s. 54) Stavanger: Høgskolen i Stavanger, senter for leseforskning.
Skaathun, A. (1993) Den normale leseutviklingen. (24 s.) Stavanger: Høgskolen i Stavanger, senter for Leseforskning


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 21.05.2019