MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Emnet består av to deler: Fem studiepoeng som er felles for alle studenter som tar master i utdanningsvitenskap og ti studiepoeng som er profilspesifikk.
Fellesdel:
Skolens og barnehagens historiske utvikling i et mangfoldsperspektiv. Hvordan kan vi forstå dagens utdanningspolitiske reformer og aktuelle endringsprosesser i lys av skolens og barnehagens historiske utvikling? Hvilke utfordringer, dilemmaer og muligheter står lærere og barnehagelærere overfor i reform- endringsarbeid i skole og barnehage? Disse spørsmålene vil bli belyst i dette emnet som inngår som en felleskomponent i alle masterprofilene 1. studieår.
Profilspesifikkdel:
I den fagspesifikke delen tar emnet for seg føringer for norskfaget fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag, og knytter dette til fagets utvikling. Faget og fagdidaktikken blir også sett i lys av relevante samfunnsmessige kontekster. Emnet tematiserer hvordan vekslende begrunnelser, ideologiske strømninger og sosiale, økonomiske og kulturelle forhold har formet norskfaget. Faghistorien blir anskueliggjort både med omsyn til legitimering, teorigrunnlag, læremidler/tekstvalg og metoder/arbeidsmåter.

Læringsutbytte

Etter fullført emne skal studenten kunne:
Kunnskap
  • Ha tilegnet seg kunnskaper om noen sentrale trekk ved norsk utdanningspolitikk i et historisk perspektiv.
  • Ha kunnskap om og teoretisk innsikt i ideologiske og utdanningspolitiske problemstillinger og kunne anvende denne kunnskapen i analyse av utdanningspolitiske reformer i nyere tid.
  • Ha fått kjennskap til hvordan utdanningspolitikk implementeres gjennom reform- og utviklingsarbeid i dagens skole og barnehage, og til praktiske utfordringer, dilemmaer og muligheter i slikt arbeid.
  • Ha inngående kunnskaper om norskfagets forutsetninger og historie.
  • Ha solid forståelse for hvordan politiske føringer, ideologiske strømninger og sosiale, økonomiske og kulturelle forhold virker inn på norskfaget.

Ferdigheter
  • Analysere og diskutere utdanningsreformenes ideologiske fundament, innhold og realisering i skolen.
  • Beherske metoder egnet til å analysere og drøfte norskfagets utvikling og egenart - legitimeringer, teorigrunnlag, innhold og arbeidsmåter - i lys av vekslende politiske føringer, ideologiske strømninger og samfunnsmessige kontekster.

Generell kompetanse
  • Ha utviklet et kritisk og reflektert forhold til utdanningsreformers historiske betydning for dagens læreplantenkning.
  • Ha evne til å utforske problemstillinger knyttet til norskfagets egenart og samfunnsmessige funksjon, før og nå.
  • Ha evne til å drøfte - i tråd med akademiske konvensjoner - sammenhenger mellom norskfaglige forhold, utdanningspolitiske føringer og samfunnsmessige kontekster og utviklingslinjer.

Innhold

Fellesdel:
Innholdet i fellesdelen er konsentrert om følgende tematikk: Skolens og barnehages historiske utvikling i et mangfoldsperspektiv. Hvordan kan vi forstå dagens utdanningspolitiske reformer og aktuelle endringsprosesser i lys av skolens og barnehagens historiske utvikling? Hvilke utfordringer, dilemmaer og muligheter står lærere og barnehagelærere overfor i reform- endringsarbeid i skole og barnehage?
Profilspesifikkdel:
I den fagspesifikke delen tar emnet for seg føringer for norskfaget fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag, og knytter dette til fagets utvikling. Faget og fagdidaktikken blir også sett i lys av relevante samfunnsmessige kontekster. Emnet tematiserer hvordan vekslende begrunnelser, ideologiske strømninger og sosiale, økonomiske og kulturelle forhold har formet norskfaget. Faghistorien blir anskueliggjort både med omsyn til legitimering, teorigrunnlag, læremidler/tekstvalg og metoder/arbeidsmåter.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Hjemmeeksamen1/14 dagerA - FAlle.
Valgfri målform. Omfang: 5.000 ord (+/- 10 %). Emnet for hjemmeeksamen blir gitt.
Studenter har ikke krav på nye veiledningstimer ved nytt eksamensforsøk/nytt opptak

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatoriske arbeidskrav
Fellesdel:
Individuell fagtekst, 2700 ord +/- 10 %. Fagteksten vurderes av faglærer og må være godkjent for å få avsluttende vurdering.
Arbeid i grupper og presentasjon på seminar er obligatorisk. 25 % fravær tillates (dvs et seminar)
Utkast til presentasjon skal sendes seminarlærer i forkant av presentasjon
Studenter som får èn eller flere av oppgavene vurdert til ikke godkjent ved første innlevering, gis mulighet for èn ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.

Studenter har ikke krav på nye veiledningstimer ved nytt eksamensforsøk/nytt opptak
Profilspesifikkdel:
Muntlig seminarinnlegg som drøfter norskfaglige tema i lys av politiske føringer/læreplaner, faghistoriske utviklingslinjer eller samfunnsmessige forhold.
Studenter som får èn eller flere av oppgavene vurdert til ikke godkjent ved første innlevering, gis mulighet for èn ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.

Studenter har ikke krav på nye veiledningstimer ved nytt eksamensforsøk/nytt opptak

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Magne Ivar Drangeid
Faglærer
Lars Rune Waage , Magne Ivar Drangeid , Sidsel Merete Skjelten , Magne Ove Rogne , Stein Erik Solbø Ohna
Studiekoordinator
Solveig Röwekamp

Arbeidsformer

Forelesninger, seminar og gruppearbeid.

Åpent for

Utdanningsvitenskap - masterprogram

Emneevaluering

Evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer for emne- og programevaluering.

Litteratur

Fellesdel:
Connell (2012) Just education. Journal of Education Policy, 27:5, pp 681-683
Hart, S. & Drummond MJ. (2014). Learning without limits: Constructing a pedagogy free from determinist beliefs about ability. I The sage Handbook of Special Education. SAGE: London, pp 440-458.
Haug, P. (2011). God opplæring for alle - eit felles ansvar. Norsk pedagogisk tidsskrift, 2, 129-139.
Bruin, M. (2019). Inkluderende skole–hjem-samarbeid – lærerprofesjonens utfordringer i møtet med foreldre. I L. Helle & A. Nevøy (Red.), Profesjonsrettet pedagogikk. Innspill til lærerens arbeid med inkludering (s. 111-127). Oslo: Gyldendal.
Jenssen, S. J., & Lillejord, S. (2009). Tilpasset opplæring. Politisk drakamp og pedagogisk praksis. Acta Didactica Norge, 3(1).
Salhlberg, P. (2011). The Fourth Way of Finland. Journal of Eductional Change, 12, 173-185.
Thuen, H. (2010). Skolen; et liberalistisk prosjekt, Norsk pedagogisk tidsskrift, 04/2010, 14 sider.

Artiklene legges i elektronisk kompendium på Canvas.
Profildel:
Aase, Laila. (2004). Nordahl Rolfsen: leseboken som folkeskolens ideologibærer. I Thuen, H. & Vaage, S. (red.): Pedagogiske profiler: Norsk utdanningstenkning fra Holberg til Hernes (s. 99-120). Oslo: Abstrakt forlag (21 sider). Kompendium.
Aase, Laila. (2005). Skolefagenes ulike formål - danning og nytte. I Bjørhaug, Fenner & Aase (red.) Fagenes begrunnelser. Skolens fag og arbeidsmåter i danningsperspektiv. (s. 15-27, 12. s). Kompendium.
Aase, Laila. (2005). Norskfaget - skolens fremste danningsfag?. I Bjørhaug, Fenner & Aase (red.) Fagenes begrunnelser. Skolens fag og arbeidsmåter i danningsperspektiv. (s. 69-82, 13. s). Kompendium.
Drangeid, Magne. (2012) Litterære minner i skulen utan kanon. I Janne S. Drangshold, Jager & Kalvig (red.) Memories we live by. (s. 43-58) Hertervig academic. (16 s.). Kompendium.
Dyvik, Helge. (2009). Normering i den post-samnorske æra. I Omdal, H. og R. Røsstad (red.) Språknormering - i tide og utide? (s. 109-121). Oslo: Novus. (13 sider). Kompendium.
Fretland, Jan Olav. (2009). Paradoks i framtidig nynorsknormering. I Omdal, H. og R. Røsstad (red.) Språknormering - i tide og utide? (s.131-144). Oslo: Novus. (13 sider). Kompendium.
Fibiger, Johannes (1012) Videre i teksten, kap. 3-8. Hans Hertzels forlag. (s. 61-158, 97s.)
Jahr, Ernst Håkon. (1984). Bruk av dialektane i skolen frå 1878 til i dag. I Talemålet i skolen: en studie av drøftinger og bestemmelser om muntlig språkbruk i folkeskolen (fra 1874 til 1925). (s. 28 - 38) Oslo: Novus (10 sider.). Kompendium.
Gee, James Paul. 2015, Social Linguistics and Literacies. Kap, 1-5.
Grepstad, Ottar. ( 2002). Sidemålsstilens historie og kulturelle rolle. I ibid.: Det nynorske blikket (s. 259-286). Oslo: Det Norske Samlaget. (27 sider.). Kompendium.
Hertzberg, Frøydis. (2004). Hva har skjedd med problembarnet? Grammatikk og norskfaget nok en gang. I Hamre, P., Langlo, O. & Monssen, O. (red.): Fag og fagnad. Festskrift til Kjell-Arild Madssen i høve 60-årsdagen 28. oktober 2004 (s. 97 - 111). Volda: Skrifter fra Avdeling for humanistiske studier, Høgskulen i Volda. (14 sider.). Kompendium.
Hertzberg, Frøydis. 1998. Normering som hjelp eller tvang - eller normering i et skriveferdighetsperspektiv (213-226) I Fjeld, Ruth Vatvedt og Boye Wangensteen (red.) Normer og Regler. Festskrift til Dag Gundersen. (13 sider) Kompendium.
Hårstad, Stian. (2016). "[...] en enkel og saklig innføring i norsk språkhistorie". Språkhistorie som norskdidaktisk emne - et faghistorisk utsyn. I Acta Didactica 3/2016. Lenkje: https://www.journals.uio.no/index.php/adno/article/view/2852
Jar, Ernst Håkon (1984). «Bruk av dialektane i skolen frå 1878 til i dag. I Talemålet i skolen: en studie av drøftinger og bestemmelser om muntlig språkbruk i folkeskolen (frå 1874 til 1925), Oslo: Novus (s.28-38).
Nordstoga, Sveinung, 2014. Den moglege Sjølvoverskridinga. Norskfaget som danningsfag. Abstrakt forlag. S 9-176
Rogne, M. (2008). Mot eit moderne norskfag. Tekstomgrepet i norskplanane I: Acta Didactica 1/2008. http://www.adno.no/index.php/adno/article/view/50/82http://www.adno.no/index.php/adno/article/view/50/82 (24 sider). Kompendium.
Rogne, M. (2009). Læreboka - ein garantist for læreplannær undervisning? Norskbøkene i møte med eit nytt hovudområde. Acta Didactica, 3 (1). http://www.adno.no/index.php/adno/article/view/91/126http://www.adno.no/index.php/adno/article/view/91/126 (21 sider). Kompendium.
Rogne, Magne. (2005). Sidemålet gjennom hundre år. I Norsklæraren (http://www.fagbokforlaget.no/lnu/ny_norsklaerer_index.htmhttp://www.fagbokforlaget.no/lnu/ny_norsklaerer_index.htm) Kompendium.
Rogne, Magne: Norskfaget i allmennlærarutdanninga / Magne Rogne (festskrift - LU 50). Kompendium.
Skjelbred, D. (2010). Fra fadervår til facebook. Skolens lese- og skriveopplæring i et historisk perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget. (154 sider sider)
Aamaotsbakken, Bente. 2009. Kanon som konserverende og ekskluderende element. (s.199-216) I D. Skjelbred & Aamotsbakken (red.) Norsk lærebokhistorie II. (18 sider) Kompendium.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 10.12.2019