MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Sentralt i studiet står saktekstens uttrykksformer og funksjoner i ulike tekstkulturer, inkludert i skolen som institusjon.

Læringsutbytte

Etter fullført emne skal studenten kunne:
Kunnskaper:
  • Ha kunnskap om saktekst som fenomen og dens samfunnsmessige plass
  • Ha kunnskap om saktekstens uttrykksformer og funksjoner i ulike tekstkulturer
  • Ha kunnskap om sakprosaens typologi
  • Ha kunnskap om nyere forskning om saksskriving i skolen
  • Ha kunnskap om tekstteori, literacy og diskursanalyse

Ferdigheter:
  • Planlegge, gjennomføre og vurdere norskundervisning med vekt på saktekster, og begrunne fagdidaktiske valg
  • Bruke kunnskap om saktekster i møte med elevenes ulike tekstverdener
  • Delta i literacy-relaterte diskusjoner om saktekstens plass i og utenfor skolen
  • Veilede og motivere elever i skriving av saktekster ut frå elevens behov og forutsetninger

Generell kompetanse:
  • Gjøre greie for sentrale perspektiver ved fenomenet saktekst, og teorier knyttet til dette feltet
  • Reflektere over sakteksters form og funksjon i ulike tekstkulturer, både i og utenfor skolen
  • Reflektere over fagdidaktiske utfordringer knyttet til literacy og til elevers møte med saktekster

Innhold

Sentralt i studiet står saktekstens uttrykksformer og funksjoner i ulike tekstkulturer, inkludert i skolen som institusjon. Med utgangspunkt i et dialogisk perspektiv og teori om literacy, skal studentene arbeide med et bredt utvalg tekster. Studiet drøfter spørsmål knyttet til tekstteoretiske og diskursmessige aspekter ved saktekster - både funksjonelle og litterære. Også perspektiv som kan problematisere en slik tradisjonell klassifisering vil bli diskutert. Spørsmål knyttet til tekstlig intensjonalitet og kvalitet vil bli brukt som inngang til forståelse av saktekstens struktur og retorikk. Bruken av vurderingskriterier vil også bli belyst og drøftet, både som fenomen og i arbeid med tekster.

Forkunnskapskrav

60 studiepoeng norsk fra grunnskolelærerutdanningsprogrammet eller fra tilsvarende utdanninger.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Individuell fagtekst1/11 A - FAlle.
Fagteksten (semesteroppgaven) skal skrives ut fra et selvvalgt emne, godkjent av faglærer(e). Det blir gitt veiledning ut fra oppsatte rammer. Fagteksten skal ha et omfang på 7000 ord +/- 10 %. Oppgaven skal følge formelle krav til vitenskapelige tekster. Kandidaten er fri til å vise til andre tekster enn de som står på pensumlista.
Studenter har ikke krav på nye veiledningstimer ved nytt eksamensforsøk/nytt opptak

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatoriske arbeidskrav
Det skal leveres inn et utkast til den individuelle fagteksten (semesteroppgaven).
Studenter som får èn eller flere av oppgavene vurdert til ikke godkjent ved første innlevering, gis mulighet for èn ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.

Studenter har ikke krav på nye veiledningstimer ved nytt eksamensforsøk/nytt opptak

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Ingri Dommersnes Jølbo
Studiekoordinator
Signe Ekenberg , Solveig Röwekamp
Faglærer
Anne Håland , Bjørn Kvalsvik Nicolaysen , Brit-Helen Russdal-Hamre

Arbeidsformer

Forelesninger, seminar og veiledning
Studenten har rett til inntil 3 timers individuell veiledning, eller tilsvarende, i forbindelse med semesteroppgave.

Åpent for

Utdanningsvitenskap - masterprogram

Emneevaluering

Evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer for emne- og programevaluering.

Litteratur

Andersson-Bakken, E. og J. Bakken. 2017. Kulturmøter og kulturkonflikter i norsklærebøker. Åpne dører mot verden: 18-31. DOI: 10.18261/9788215030227-2017-02
Andersson-Bakken, E. og J. Bakken. 2017. Forståelser av skjønnlitteratur og sakprosa i norskfagets oppgavekultur. Tidskriftet Sakprosa, bind 8, nr. 3: 1-36. Sakprosa.no.
Blikstad-Balas, M. 2016. Literacy i skolen. Oslo, Universitetsforl.
Blikstad-Balas, M. 2018. Skrivediskurser i norskfaget - en analyse av hvordan norsklærerere gir skriveoppgaver på åttende trinn. Nordic Journal of Literacy Research. 42-58, https://doi.org/10.23865/njlr.v4.1020
Breivega, Kjersti Rongen og Sunniva Petersen Johansen, 2016. «Frå sjanger til teksttype i skriveopplæringa? I Norsklæraren 2:51-62.
Eide, Ove. 2010. Sakprosa, læreplanar og kanon. I K. Kalleberg og Kleiveland, A.E. (red.). Sakprosa i skolen. Bergen: Fagbokforlaget. Landslaget for norskundervisning. (s. 45-63).
Grepstad, Ottar 1997: «Tekstane» og «Sjangrane», = kap. 4 og 5 i Grepstad: Det litterære skattkammer. Sakprosaens teori og retorikk, Oslo, Det Norske Samlaget, s. 105-165. (60 s.)
Freedman, A. og Pringle, I. 1984. Why Student Can't Write Arguments. Fra Mercer, Neil, (red) Language and Literacy from an Educational Perspective, 1988. Vol. 2. Open University Press. Milton Keyes. Philadelphia.
Haas, Gerhard, 1982: «Essayets særmerke og topoi», i Grepstad, Ottar m.fl., Essayet i Norge, Oslo, Det Norske Samlaget, s. 229-238. (9 s.)
Habermas, Jürgen, 1971: Borgerlig offentlighet - dens fremvekst og forfall. Henimot en teori om det borgerlige samfunn, Oslo, Gyldendal, kap. 1 og 2 = s. 1-52. (51 s.)
Halliday, M.A.K. 1998. Språk, tekst og kontekst. I: Berge, K.L., Coppock, P. og Maagerø, E. Å skape mening med språk. En samling artikler av M.A.K. Halliday, R. Hasan og J.R. Martin (s. 67-79). Landslaget for norskundervisning. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Halliday, M.A.K. 1998. Språkets funksjoner. I Berge, K.L., Coppock, P. og Maagerø, E. Å skape mening med språk. En samling artikler av M.A.K. Halliday, R. Hasan og J.R. Martin (s. 80-94). Landslaget for norskundervisning. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.

Håland, A. (2014). Å posisjonera seg som fagtekstskrivar. Skriv!Les!-antologien, Trondheim: Tapir akademisk forlag. (ca 14 sider).

Håland, A. (2010). Lesing av modelltekstar gir skriverammer. Skriving av biotoploggar på femte trinn med utgangspunkt i autentiske loggar frå arbeidslivet. I J. Smidt, I. Folkvord & A. J. Aasen (red.), Rammer for skriving: om skriveutvikling i skole og yrkesliv Trondheim: Tapir akademisk forlag. (s. 107-124, 17 s.).
Ivanic, R. 2004. Discourses of Writing and Learning to Write. Language and Education 18(3): 220-245.
Kjeldsen, J. E. 2004. Retorikk i vår tid, Spartacus kap. 6, s. 113-146, (36s.).
Kress, G.. 2010. «Mode». Kap. 5 i Multimodality. A social semiotic approach to contemporary communication. Routledge. (s. 79-102)
Johannesen, G. 1994: «Litt om essayet» og «Norsk sakprosa i fem punkter», i Moralske tekster. Essay og innlegg 1978-1994, Oslo, Cappelen, s. 56-69. (13 s.)
Jørgensen, C.. 2012. Snyd med språghandlinger: Et retorisk casestudie fra den danske politiske debat. Sakprosa. Oslo: Norsk sakprosa
Kamler, B.. 2001. Kap. 4, «Who said argumentative writing isn't personal» I Relocating the Personal. State University of New York Press, Albany. (s. 79-108)
Knudsen, S. V. og Anne-Beathe Mortensen-Buan: "Lesing av fagtekster I norskfaget". I Dagrunn Skjelbred og Bente Aamotsbakken (red): "Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet". Oslo: Novus 2010, s. 325-380
Kvithyld, T. og Aasen, A.J. 2011. Fem teser om funksjonell respons på elevtekster. I Tidskriftet Viden om Læsning. Nr. 9 (s.10-16).
Kvåle, G.. 2018. Bloggmaker som semiotisk teknologi og multimodal halvfabrikat. En sosialsemiotisk analyse av stilrepertoaret til blogg.no. I Rogne & Waage (red.) Multimodalitet i skole- og fritidstekstar. Fagbokforlaget.
Lavik, E.; Moe, H. og Gripsrud, J. 2017: «Digitale tider», i Gripsrud, Jostein (red.): Allmenningen. Historien om norsk offentlighet, Oslo, Universitetsforlaget, s. 553-612. (59 s.)
Miller, C.. 2001. Genre som sosial handling. I Rhetorica Scandinavica, 18, 19-35.
Maagerø, E. 2008. Om grammatikk og fagspråk. I M.E. Nergård og I. Tonne (red.) Språkdidaktikk for norsklærere. Oslo: Universitetsforlaget (s. 83-94).
Maagerø. E. 2009. Sakprosa i skolen. Norsklæreren 2: 24-25
Otnes, H. 2013: «Fiktive skriveroller og ukjente mottakere. Kontekstualisering i skriveoppgaver», i Askeland, N.; Maagerø, E. og Aamotsbakken, B. (red.): Læreboka. Studier i ulike læreboktekster, Trondheim, Akademika Forlag, s. 201-2014. (13 s.)
Raddum, T. og Veum, A.. 2006. Avisens mange stemmer. Norsk Medietidsskrift (12 (2), 135-158. Oslo: Universitetsforlaget.
Riley, J., & Reedy, D. (2005). Developing young children`s thinking through learning to write argument. Journal of Early Childhood Literacy, 5(1), 29-51.
Rogne, M.. 2018. Frå papirbok til smartbok og Unibok. Læremiddelutvikling og multimodalitet i norskfaget. I Rogne & Waage (red.) Multimodalitet i skole- og fritidstekstar. Fagbokforlaget.
Solheim, R. og Matre, S. 2014. Forventninger om skrivekompetanse. Perspektiver på skriving, skriveopplæring og vurdering i «Normprosjektet». I Tidsskriftet Viden om læsning. Nr. 15. (s. 76-89)
Skjelten, S. M.. 2013: Jakta på kvalitetsforskjellar i elevane sine tekstar. UiO (31 s.: s.33-39, 60-71, 87-93)
Tjønneland, E.. 2018. Sakprosa. I Dei litterære sjangrane. Ei innføring. A.m. Gullestad et al. (red). Det norske samlaget. (s. 183-216)
Tønnessen, E. S. 2010. «Sakprosa for begynnere». I Dagrun Skjelbred & Bente Aamotsbakken (red.). Faglig lesing i skole og barnehage. Novus forlag (s. 213-234)
Tønnesson, J.. Hva er Sakprosa. Universitetsforlaget 2012. (154 s.)


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 10.12.2019