MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Alle tekster er preget av den tiden de er skrevet eller produsert i. Med tekst forstås både skjønnlitteratur, sakprosa og medietekster av forskjellige sjangre (f.eks. kronikker, filmer, tv-programmer). Dette gjelder så vel tematisk som formelt.

Læringsutbytte

Kunnskap:
Etter å ha fullført emnet skal studenten:
  • Ha kjennskap til viktige kontekstuelle sider ved pensumtekstene
  • Ha grunnleggende kunnskap om å analysere tekster i forskjellige sjangre og medium
  • Ha grunnleggende kunnskaper om forholdet mellom tekst og samfunn
  • Være kjent med forskjellige oppfatninger av subjekt og tekst, og hvordan disse har forandret seg

Ferdighet:
Etter å ha fullført emnet skal studenten:
  • Kunne analysere tekster med vekt på de ovennevnte forholdene
  • Kunne kommentere tekster fra ulike tider, og se på dem i lys av den kulturhistoriske sammenhengen som de er en del av
  • Ha god tekstanalytisk kompetanse
  • Kunne utveksle synspunkt på forskjellige tolkninger og lesemåter som blir lagt fram

Generell kompetanse:
Etter å ha fullført emnet skal studenten:
  • Ha kjennskap til samspillet mellom tekst og historie, i den forstand at den historiske konteksten kan sies å prege de aktuelle tekstene, og at tekstene på sin side er med på å prege/skape historien
  • Kunne reflektere over hva de historiske tekstene har å si for oss i dag om allmennmenneskelige og/eller samfunnsmessige forhold
  • Kjenne til og kunne bruke de kravene som blir satt til en god og faglig tekstanalyse, og kunne bruke teori og sekundærlitteratur på en korrekt måte
  • Bygge opp et faglig resonnement som har god argumentasjon og presis bruk av fagterminologi

Innhold

Litteratur-, kultur- og mediehistorisk kunnskap er viktig når vi analyserer tekster fra forskjellige perioder. Konteksten tekstene springer ut av, påvirker dem både formelt og tematisk. Emnet har et komparativt blikk på tekst og historie. Hvordan preger samtiden og konteksten teksten vi har fremfor oss? Hvordan er teksten utformet, og hvorfor behandler den sitt emne på akkurat denne måten? Kunnskap om perioder og retninger tenkes derfor som en del av det kontekstuelle rommet rundt tekstene, følgelig vil internasjonale perspektiver bli aktualisert. Har den globaliserte medievirkeligheten forandret tekstene?
I stedet for å gi en kronologisk innføring i litteratur- og mediehistorien, er emnet organisert i tre tematiske hovedpunkt. Både eldre, moderne tekster, og samtidstekster, så vel som tekster fra forskjellige sjangre, skal være representert i hver del. Delemnene kan variere fra semester til semester, men aktuelle emner og tematiske nedslag kan for eksempel være:
  • Tekst og familie: Hvilken rolle spiller familien og hvilken forståelse av familien kommer fram i tekster fra forskjellige historiske perioder? Hvordan organiseres familien, hva er familiens rolle, og hvordan utforsker tekstene dens forandringer og utfordringer?
  • Tekst og kjønn: hvordan spiller kjønn en viktig rolle i tekster, og hvordan forstås kjønn? Er kjønn alltid det samme?
  • Tekst og sted: hva er et sted og hva er stedets betydning?
  • Tekst og kjærlighet: hvordan gjenspeiles synet på kjærlighet og forelskelse i utvalgte tekster fra forskjellige historiske perioder?
  • Andre tematiske nedslagsfelt kan for eksempel være: Tekst og lov, tekst og barndom, tekst og sykdom, tekst og sorg, tekst og tro, tekst og penger, tekst og løgner, tekst og skole

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Muntlig eksamen1/130 minutterA - F
To uker før muntlig eksamen får studentene utdelt 8-10 spørsmål fra pensum. På det oppsatte eksamenstidspunktet trekker studenten en av disse oppgavene, og har så en halv time til forberedelse. Her kan studenten ta notater og videre bruke disse som støtte under den muntlige prøven. Den muntlige prøven er todelt, og har en varighet på inntil 30 minutt. Muntlig eksamen gjennomføres på følgende måte: Studenten har først 7-10 minutt på å fremlegge sitt svar på oppgaven. Resten av tiden er en videre samtale/eksaminasjon om emnet.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatorisk aktivitet
Studentene skal skrive en obligatorisk øvingsoppgave i tilknytting til delemnene i kurset.
  • Omfang på 1000 ord (+/- 10%)
  • Oppgaven skal leveres inn innen gitte frister
  • Valgfri målform

Studenter som får én eller flere av oppgavene vurdert til ikke godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Ingrid Nielsen
Faglærer
Andreas Benedikt Jager
Studiekoordinator
Anne Siri Norland, Karen Marie Espeland

Arbeidsformer

Forelesninger, seminar og gruppeoppgaver. Det blir oppfordret til kollokvievirksomhet ut over den ordinære undervisningen.

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Tekst i kontekst (LNOR145_1) 15
Tekst og historie (NOR120_1) 10
Tekst i kontekst (NOR120_2) 10
Tekst i kontekst (MNOR120_1) 10
Retorikk, sjangre og media (NOR160_1) 5
Litterære tekster (ÅNO120_1) 10

Åpent for

Alle lektor- og bachelorstudenter ved Institutt for kultur- og språkvitenskap (IKS). Åpent for årskursstudenter i nordisk ved IKS. Andre studenter som ønsker å ta dette emnet, må søke innen de gjeldende frister.

Internasjonale studenter kan søke opptak til UNOR145 Tekst i kontekst. Det akademiske innholdet i UNOR145 er likt innholdet i NOR145, men studentene kan velge mellom å bruke bokmål eller nynorsk i besvarelsene. I vurderingen vil det bli lagt vekt på faglig innhold og kommunikativ kompetanse. Når det gjelder vurdering av språkføring, tar en noe hensyn til den studentenes språklige bakgrunn. Oppmelding til UNOR-emner skjer ved søknad til instituttet. Merk at UNOR-emner ikke gir grunnlag for undervisningskompetanse. Du kan altså ikke søke opptak til PPU på grunnlag av UNOR-emner, og det vil framgå av vitnemålet ditt om du har tatt UNOR-emner eller ordinære NOR-emner.

Emneevaluering

Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved UiS. Systemet på IKS omfatter studentevaluering av undervisningen.

Litteratur

  1. Delemne: Delemnet «Litteratur og natur»

Teoretisk pensum
Hein Berdinesen: «Stuelands klimakamp», Vinduet, 2/2016. (10 s.)
Nina Goga: «Bærekraftig litteraturundervisning», i: Møter med barnelitteratur (red. R. S. Stokke og E.S.Tønnesen), Oslo, Universitetsforlaget, 2018 (17 s.)
Sigurd Hverven: «Idéhistorisk bakgrunn» og «livet i sentrum», fra: Naturfilosofi, Oslo, Dreyers forlag, 2018 (25 s.)
Petter Mortensen: «Natur», fra: Litteratur: Intoduktion til teori og analyse (red. Lasse Horne Kjældgaard et al., Aarhus, Aarhus Universitetsforlag, 2013. (10 s.)
Freidrich Schiller: «Naiv og sentimental diktning», fra: Klassisk litteraturteori (red. E. Eide et al.), Oslo, Universitetsforlaget, 2007. (9 s.)
Espen Stueland: «Forord», fra: 700-årsflommen. 13 innlegg om klimaendringer, poesi og politikk, Oslo, Oktober, 2016. (14 s.)
Espen Stueland: «Toksiske dikt av Christensen, Hauge, Lirhus, Spahr, Dickinson», fra: 700-årsflommen. 13 innlegg om klimaendringer, poesi og politikk, Oslo, Oktober, 2016. (18 s.)
Henning Howlid Wærp: «Den arktiske pastoralen. - Fridtjof Nansen, Knud Rasmussen, Helge Ingstad», Norsk Litterær Årbok 2012 (19 s.)
Litterært pensum
Fra: Voluspå, fra: Den store norske diktboken (red. I. Havnevik), Oslo, Pax, 2005. (2 s.)
«Olav Liljekrans», fra: Den store norske diktboken (red. I. Havnevik), Oslo, Pax, 2005. (4 s.)
Petter Dass: fra: Nordlands Trompet, Oslo, Gyldendal, 1968 (1739). (7 s.)
Johan Sebastian Welhaven: "Søfuglen", fra: http://dikt.org/S%C3%B8fuglen (1 s.)
Henrik Wergeland: "Til Foraaret", i: 100 beste norske dikt, Oslo, Bokklubben, s.d. (1 s.).
Henrik Wergeland: «Til en Gran» (2 s.)
Aasmund O. Vinje: «Ved Rundarne» (1 s.)
Knut Hamsun: utdrag frå Pan, Oslo, Gyldendal, 2009 (12 s.)
Henrik Ibsen: En Folkefiende (ikkje i kompendiet), Oslo, Gyldendal, 2005.
Helge Ingstad: «Ferden til Vill-reineternes land», fra: Pelsjegerliv. Blant Nord-Canadas indianere, Oslo, Gyldendal, 1999 (1931). (15 s.)
Inger Christensen: fra: Alfabet, i: Samlede digte, København, Gyldendal, 2001. (11 s.)
Göran Sonnevi: fra: Bok utan namn, Stockholm, Bonniers, 2012. (2 s.)
Agnar Lirhus/Rune Markhus: fra: Hva var det hun sa? Oslo, H//O//F, 2014 (10 s.)
Inger Elisabeth Hansen: «Å være eller ikke være albatross», fra: Å resirkulere lengselen, avrenning foregår, Oslo, Aschehoug, 2015 (2 s.)
  1. Delemne Løgn og litteratur

Litterært pensum:
Soga om Gisle Sursson
Henrik Ibsen: Vildanden
Arne Garborg: Bondestudentar
Teoretisk pensum
Geir Mork: Den reflekterte latteren. På spor etter Arne
Garborgs ironi, Oslo, Aschehoug, 2002, 5 s.
Torill Moi: "Å miste kontakten med hverdagen: Kjærlighet og språk i Vildanden", frå Ibsens modernisme, Oslo, Pax forlag, 28 s.
Jan Kjærstad: Frå Homo Falsus, eller det perfekte mord, Oslo, Aschehoug, 1984, 2 s.
Friedrich Nietzsche: «Om sannhet og løgn i en utenommoralsk forstand», Frå Hermeneutisk lesebok, red.av Sissel Lægreid og Torgeir Skorgen, Spartacus forlag, Oslo, 2001, 13 s.
Harry G. Frankfurt: Om sannhet, Oslo, Spartacus, 2006, 3 s.
Finn Tveito, Frå Løgn og litteratur. Bruk av løgner i litteraturen og i det sosiale livet, Oslo, Novus Forlag, 2014, 28 s.
  1. delemne: "Litteratur og melankoli"

Teoretisk pensum
Kjersti Bale: «Den sorte gallens temperament» fra: Om melankoli, Oslo, Pax, 1997. (11 s.)
Daniel Birnbaum og Anders Olsson. "Svart sol. Den moderne melankolin", fra: Den andra födan. En essä om melankoli och kannibalism, Stockholm, Bonniers, 1992. (10 s.)
Espen Hammer: «Psykoanalyse og melankoli», fra: Det indre mørket. Et essay om melankoli, Oslo, Universitetsforlaget, 2004. (21 s.)
Byung-Chul Han: "Den djupa ledan" (utdrag fra: Trötthetssamhället, Stockholm, Ersatz, 2016, 6 s.)
Jon Geir Høyersten: "Legen, skjønnlitteraturen og den psykiatriske pasienten", Tidsskrift for Den norske legeforening, 24/2005 (4 s.)
Karin Johannisson: «Melankoliens historie eller: fantes panikkangst før?», fra: Melankolske rom. Om angst, lede og sårbarhet gjennom tidene, Oslo, Cappelen, 2015 (10 s.)
Litterært pensum
Egil Skallagrimsson: "Sonetapet", fra: Egils saga, i: 100 beste norske dikt, Oslo, Bokklubben, s.d. (5 s.)
Jens Nilssøn: «Klagesang over min lille datter Cathrines bortgang», fra: Elegidion, fra: Den store norske diktboken (red. I. Havnevik), Oslo, Pax, 2005. (5 s.)
Thomas Kingo: "Keed af Verden, og kier ad Himmelen", fra: Den store norske diktboken (red. I. Havnevik), Oslo, Pax, 2005. (1 s.)
Erik Johan Stagnelius: «Till Natten», «Vän! I förödelsens stund», fra: Svensk dikt (red. Lars Gustafsson, Stockholm, Wahlström & Widstrand, 1995. (2 s.)
Henrik Wergeland: «Til min Gyldenlak», "Den smukke Familie", fra: Den store norske diktboken (red. I. Havnevik), Oslo, Pax, 2005. (5 s.)
Amalie Skram: På St Jørgen, Oslo, Pax, 2004 (ikkje i kompendiet)
Knut Hamsun: fra: Sult, Oslo, Gyldendal, 2007 (1890). (12 s.)
Sigbjørn Obstfelder: "Jeg ser", fra: Den store norske diktboken (red. I. Havnevik), Oslo, Pax, 2005. (1 s)
Gunvor Hofmo: "Fra en annen virkelighet", "Det er ingen hverdag mer", fra: Samlede dikt, Oslo, Gyldendal, 1996. (2 s.)
Gunnar Ekelöf: "Höstnatt", "Melancholia", fra: Samlade dikter, Stockholm, Bonniers, 2009. (6 s.)
Tor Ulven: "Mellomspill XXVII (temporalfysiologi)", "Utstilling L (rørlig stilleben)", "Utstilling LI (arkeologisk materiale)", "Utstilling LIII (objet trouvé)", fra: Stein og speil. Mixtum Compositum, Oslo, Gyldendal, 1995. (4 s.)
Jon Fosse: fra: Melancholia I, Oslo, Samlaget, 1995. (34 s.)
Brit Bildøen: fra: Sju dagar i august, Oslo, Samlaget, 2014 (22 s.)
Linnéa Myhre: fra: Kjære (26 s.)


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 16.06.2019