MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Emnet gir en innføring i fonologi, morfologi og syntaks og beskriver språkvariasjon i norsk, både i skrift og tale. Videre gir emnet en innføring i kontrastiv grammatikk.

Læringsutbytte

Kunnskap
Etter å ha fullført emnet skal studenten:
  • kjenne relevant teori og terminologi i fonologi, morfologi og syntaks
  • ha kunnskap om rettskriving, bøying, ordlaging og setningsstruktur i nynorsk og bokmål
  • kjenne inndelingskriterier og målmerker i moderne norsk talemål
  • ha innsyn i språktypologi og kontrastiv grammatikk
  • kjenne sentrale trekk og viktige utfordringer knyttet til norsk som andrespåk
  • ha kjennskap til sentrale teorier om flerspråklighet og språkmøter

Ferdighet
Etter å ha fullført emnet skal studenten:
  • kunne bruke grammatisk teori og terminologi til å beskrive språkstrukturen i norsk
  • være i stand til å utføre fonologiske, morfologiske og syntaktiske analyser av norsk språkmateriale
  • kunne gjøre greie for gjeldende rettskriving i nynorsk og bokmål
  • kunne skrive korrekt bokmål og nynorsk
  • kunne beskrive og grunngi målgeografisk inndeling av norske talemål
  • kunne beskrive sosialt og etnisk betinget variasjon i moderne norsk talemål
  • kunne analysere språkprøver og påvise hvilken type talemål det dreier seg om
  • kunne sammenlikne sentrale trekk i norsk grammatikk med andre språk
  • kunne bruke kunnskap om flerspråklighet, språktypologi og språkstruktur til å beskrive sentrale trekk ved norsk som andrespråk

Generell kompetanse
Etter å ha fullført emnet skal studenten:
  • ha utviklet gode språkholdninger både til eget og andres skrift- og talespråk
  • kunne forholde seg til språksituasjonen i Norge og sette den inn i en breiere sammenheng

Innhold

Emnet gir en innføring i fonologi, morfologi og syntaks og beskriver språkvariasjon i norsk, både i skrift og tale. Videre gir emnet en innføring i kontrastiv grammatikk. På dette grunnlaget sammenliknes norsk språkstruktur med strukturen vi finner i andre språk, med særlig fokus på norsk som andrespråk.
Studiet av skriftlig språkstruktur omfatter både nynorsk og bokmål, og spørsmål knyttet til normativ grammatikk vil i denne forbindelse bli tatt opp. Studiet av talespråklig variasjon omfatter så vel geografiske som sosiale og etnisk baserte varieteter av moderne norsk. I denne sammenhengen blir også flerspråklighet behandlet og drøftet.
Det er et mål at studentene skal utvikle gode språkholdninger til både eget og andres skrift- og talemål.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

To skriftlige eksamener
Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Midtsemester eksamen1/24 timerA - FIngen hjelpemidler tillatt
Skriftlig eksamen1/24 timerA - FIngen hjelpemidler tillatt
Besvarelsene skal skrives på bokmål. Den første av de to skriftlige eksamenene legges midt i semesteret, etter at språkstrukturdelen er gjennomgått. Den andre legges i ordinær eksamensperiode ved semesterslutt og omfatter språkvariasjonsdelen. Eksamensprøvene kan avlegges uavhengig av hverandre.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Jan Kristian Hognestad
Faglærer
Klaus Johan Myrvoll , Agnes Wigestrand Hoftun
Studiekoordinator
Anne Siri Norland , Karen Marie Espeland

Arbeidsformer

Undervisningen omfatter forelesninger og seminar, og studentene vil få anledning til å arbeide enkeltvis eller i grupper med ulike typer oppgaver.

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Språkstruktur og språkvariasjon (LNOR175_1) 15
Språkstruktur (NOR110_1) 10
Språk - struktur og kommunikasjon (ÅNO110_1) 10
Språkstruktur (MNOR110_1) 10
Språkstruktur og språkvariasjon (NOR176_1) 10
Språkstruktur: grammatikk og talemål (ÅNO110_2) 10
Språkstruktur og språkvariasjon (LNOR176_1) 10

Åpent for

Åpent for alle bachelorstudenter ved Institutt for kultur- og språkvitenskap (IKS). Åpent for årskursstudenter i nordisk ved IKS. Andre studenter som ønsker å ta dette emnet, må søke innen de gjeldende frister.

Internasjonale studenter kan søke opptak til UNOR175 Språkstruktur og språkvariasjon. Det akademiske innholdet i UNOR175 er likt innholdet i NOR175, men studentene kan velge mellom å bruke bokmål eller nynorsk i besvarelsene. I vurderingen vil det bli lagt vekt på faglig innhold og kommunikativ kompetanse. Når det gjelder vurdering av språkføring, tar en noe hensyn til studentenes språklige bakgrunn. Oppmelding til UNOR-emner skjer ved søknad til instituttet. Merk at UNOR-emner ikke gir grunnlag for undervisningskompetanse. Du kan altså ikke søke opptak til PPU på grunnlag av UNOR-emner, og det vil framgå av vitnemålet ditt om du har tatt UNOR-emner eller ordinære NOR-emner.

Emneevaluering

Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved UiS. Systemet på IKS omfatter studentevaluering av undervisningen.

Litteratur

Kulbrandstad, Lars Anders og Torodd Kinn: Språkets mønstre. Universitetsforlaget 2016. 4. utgave. NB! Bare denne utgaven kan brukes. Kapittel 1,4,6-12, 14-20. (340 sider).
Næss, Åshild: Global grammatikk. Gyldendal 2011. (270 sider)
Mæhlum, Brit, Gunnstein Akselberg, Unn Røyneland, Helge Sandøy: Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk. 2. utgave. Cappelen Akademisk 2008. Kapittel 1,3-4,7-8,10-11. (190 sider)
Skjekkeland, Martin: Dialektar i Noreg. Tradisjon og fornying. Høyskoleforlaget 2005. (220 sider)
Almenningen, Olaf og Aud Søyland: Praktisk nynorsk for lærarstudentar. Samlaget 2012. (125 sider)


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 17.10.2019