MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Studiet i småbarnspedagogikk er en profesjonsbasert videreutdanning på 30 studiepoeng. Småbarnspedagogikk vil sammen med Barnehagepedagogikk, 30 studiepoeng, gi den definerte målgruppen kompetanse som er likestilt med barnehagelærerutdanning for arbeid som pedagogisk leder i barnehagen
Studiet er inndelt i fire emner; de yngste barna i barnehagen og samfunnet, det nære samspillet - sosialt samspill, utvikling og læring, hverdagslivet - barns lek og kultur, dokumentasjon og samarbeid. Gjennom studiet får studentene kunnskap om nyere forskning med barn i aldersgruppen 0-3 år. Studiet skal dyktiggjøre studentene til arbeidet med de yngste barna i barnehagen ved å fokusere på pedagogens ansvar for å skape gode relasjoner og utøve omsorg - som et grunnlag for barns erfaringer og forståelse av seg selv og andre mennesker.

Læringsutbytte

Det overordnede målet for studiet er at studenten skal utvikle kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i forhold til pedagogisk arbeid med barn under 3 år og til samarbeid med foreldre og ledelse av andre voksne i barnehagen. Studiet skal også gi studentene økt bevissthet om seg selv og sin egen rolle som pedagog i en kompleks og forutsigbar hverdag i møte med de yngste barna.
Kunnskap
Kandidaten
  • har kunnskap om nyere forskning med de yngste barna i barnehagen og ulike forskningstradisjoner
  • har kunnskap om verdien av voksnes følelsesmessige inntoning og evne til å gi omsorg i møte med de yngste barna
  • har kunnskap om de yngste barnas væremåte og deres erfaringer med kommunikasjon og sosial samhandling
  • har kunnskap om og innsikt i ulike yrkesetiske problemstillinger gjennom faglig refleksjon og begrunnelser for ulike handlingsalternativ
  • har kunnskap om og kan reflektere over verdien som musikk og andre estetiske medier som opplevelses-, dannings-, erkjennelses- og uttrykksform for de yngste barna
  • har kunnskap om forebyggende arbeid og tidlig innsats i arbeid med de minste barna knyttet til pedagogisk arbeid, språk og motorikk

Ferdigheter
Kandidaten
  • kan ut fra planverket for barnehagen og relevante teorier om de yngste barna, planlegge, gjennomføre og vurdere et godt pedagogisk arbeid i ulike barnehagetilbud for barn under 3 år
  • har evne til følelsesmessig inntoning, til å gi omsorg og ta i mot barns initiativ til samspill
  • kan tilrettelegge for og støtte opp om møter mellom de yngste barna i barnehagen
  • har tilegnet seg et musikalsk repertoar og kan anvende grunnleggende praktiske ferdigheter knytte til skapende og vokal aktivitet, lytting, instrumental samspill, dans og bevegelse i møte med de yngste barna
  • kan gjennomføre og tolke observasjoner som redskap for å vurdere det pedagogiske arbeidet med de yngste barna i barnehagen
  • kan planlegge og tilrettelegge for aktiviteter som fremmer språkutvikling, god psykisk og fysisk helse, hos de yngste barna

Generell kompetanse
Kandidaten
  • har skaffet seg økt bevissthet og engasjement i forhold til samfunnspolitiske debatter som angår de yngste barnas livsvilkår i hjem og samfunn, og om ulike barnehagetilbud til denne aldergruppen
  • har kunnskap om å vurdere og støtte opp om det uforutsette som kan oppstå i en gruppe med barn under 3 år og se dette som potensial for danning og læring
  • kan samarbeide med og veilede personale, foreldre og andre voksne
  • kan se barn som konstruktive bidragsytere og deltakere i barnehagen som en demokratisk, sosial, kulturell og estetisk arena

Innhold

De yngste barna i barnehagen og samfunnet
I dette emnet vil det rettes et fokus på de yngste barnehagebarna ut fra et samfunnsperspektiv gjennom; historikk, politikk, aktuell forskning og forskningstradisjoner - som retter seg mot barn i alderen 0-3 år og barnehagen som en utdanningsinstitusjon.
Det nære samspillet - sosialt samspill, utvikling og læring
Dette emnet vektlegger kunnskapen om barns utvikling og den voksnes innlevelse i barns behov og opplevelser. Kvaliteten på samspillet, gjennom en evne til å skape trygghet, tilknytning, nærhet og utrykke annerkjennelse, vil være særdeles viktig for å gi barn gode utviklingsmuligheter.
Hverdagslivet - barns lek og kultur
Dette emnet vil vektlegge barnehagehverdagen for de yngste barna. Det rettes et særlig fokus på møter mellom barn, og hvordan voksne kan støtte opp om de yngste barnas lek og kultur.
Dokumentasjon og samarbeid
Dette emnet vektlegger dokumentasjon og varierte samhandlingsformer i arbeidet med de yngste barna i barnehagen. En kunnskap om den pluralistiske og mangfoldige barnehagen, de voksnes bevissthet, og leken som en metode for identifikasjon og støtte vil være sentrale delemner. Det rettes også et fokus på de yngste barnas motoriske utvikling, språkutvikling, samt samarbeid mellom personalet og øvrige samarbeidsorganer.

Forkunnskapskrav

Følgende utdanninger er, sammen med tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk/småbarnspedagogikk, relevante for stilling som pedagogisk leder:

Utdanning som allmennlærer, faglærer (fireårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag og treårig faglærerutdanning som gir kompetanse for tilsetting fra 1. klassetrinn), barnevernspedagog, spesialpedagog, kateketutdanning, Steinerhøyskolens bachelorutdanning i førskolepedagogikk og Steinerhøyskolens lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk.

Dersom det blir flere søkere enn studieplasser vil relevant praksis fra barnehage bli vektlagt ved rangering. Legg derfor ved dokumentasjon på praksis fra barnehage i søknaden.

Søkere med utenlandsk studiebakgrunn må dokumentere norskkunnskaper tilsvarende kravene som stilles i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning § 2-2.

Søkere med lærerutdanning fra utlandet må søke godkjenning fra Utdanningsdirektoratet.

Anbefalte forkunnskaper

Arbeidserfaring med barn i barnehagealder

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Individuell skriftlig hjemmeeksamen1/1 A - FAlle.
Omfang indivuiduell skriftlig hjemmeeksamen: 5000 ord (+/- 10%).
Hvis en kandidat fremstiller seg til ny ordinær prøving, gjelder det pensum og den prøvingsformen som er fastsatt for den aktuelle prøvingen (Eksamensforskriften, § 2-9 pkt. 3).

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Godkjent 2-ukers praksis, Obligatoriske arbeidskrav, Godkjent 2-ukers praksis
Omfang arbeidskrav: 1500 ord (+/- 10%).
Obligatorisk tilstedeværelse: Minimum 80 %.
Alle obligatoriske krav må være gjennomført og godkjent for å få gå opp til eksamen.

Studenter som får én eller flere av oppgavene vurdert til ikke godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgavene i bearbeidet form.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Per Einar Sæbbe
Faglærer
Cecilie Evertsen-Stanghelle, Erik René Larssen Fagerheim, Ksenia Solheim , Ingunaya Myhre Larsen , Katarzyna Anna Tunkiel , Guri Årsvoll, Kirsten Halle , Kristin Fugelsnes , Inger Sofie von Krogh
Studiekoordinator
Inger Marie Øglænd
Praksiskoordinator
Bjørg Danielsen Jølbo , Lena Forus

Arbeidsformer

Studiet baserer tilegnelsen av kunnskapen om de yngste barna i barnehagen som en veksling mellom å lære sammen med andre og som et selvstudium. Arbeidsformene vil vektlegge en integrering av praksis og teori gjennom ulike praktiske eksempler fra barnehagen, og gjennom tolkninger og diskusjoner av egne observasjoner. All undervisning er derfor obligatorisk.
Praksis utgjør en integrert del av fordypningen. Se egen Praksisplan.
Følgende arbeidsformer er sentrale i småbarnspedagogikk:
  • Selvstudium
  • Praksis på småbarnsavdeling (2 uker)
  • Arbeid i grupper. Seminarer der studentene skal delta med ulike presentasjonsformer: skriftlige, muntlige (sang, drama og andre aktiviteter)
  • Arbeid med egne observasjoner i undervisning/seminargrupper
  • Forelesninger
  • Bruk av læringsplattformen Canvas

Åpent for

Småbarnspedagogikk -nettbasert videreutdanning

Emneevaluering

Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved Universitetet i Stavanger.

Litteratur

Med forbehold om endringer. Totalt ca. 1800 sider.
Pedagogikk
Abrahamsen, G. (2015). Tilknytningsbaserte barnehager. Oslo: Universitetsforlaget. 160 s.
Brandtzæg, I, Torsteinson, S, & Øiestad, G. (2013). Se barnet innenfra - hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen. Oslo: Kommuneforlaget. 90 s.
Drugli, M. B. (2010). Liten i barnehagen: Forskning, teori og praksis. Oslo: Cappelen Damm. (Del 2 og 3). 100 s.
Greve, A. (2009). Vennskap mellom små barn i barnehagen. Oslo: Pedagogisk forum. 176 s.
Johansson, E. (2013). Små barns læring: Møter mellom barn og voksne i barnehagen. (Kap. 1 & 7) 29 s.
Løkken, G. (2004). Toddlerkultur: Om ett- og toåringers sosiale omgang i barnehagen. [Oslo]: Cappelen akademisk forlag. 171 s.
Sommer, D. (2014). Barndomspsykologi: Små barn i en ny tid. Bergen: Fagbokforlaget. (s.11-197). 186 s.
Stern, D. (2003). Spedbarnets interpersonlige verden (s. 9-242). Oslo: Gyldendal akademisk. 233 s.
Språk
Birkeland, T. & Mjør, I. (2012). Bildebøker for dei yngste barna; Masseproduserte barnebøker. I T. Birkeland & I. Mjør, Barnelitteratur - sjangrar og teksttypar (s. 91-99, 135-147). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 22 s. - Eller tilsvarende kapitler fra ny utgave av boka: T. Birkeland, I. Mjør & A.-S. Teigland (2018).
Høigård, A. (2013). Barns språkutvikling - muntlig og skriftlig (3. utgave) (s. 21-48, 51-93, 115-135, 157-172, 195-216). Oslo: Universitetsforlaget. 130 s.
Mjør, I. (2008). Kvalitetar i den tidlege høgtlesinga. I T. Hoel, L.B. Bråthen & M. Kaasa (Red.), Les for meg, pliiis! - om barn, litteratur og språk (s. 46-51). Oslo: ABM-utvikling. 5 s. Lokalisert på: http://www.kulturradet.no/documents/10157/2528b69e-0e1d-43b0-a769-04e4b5b0a0ca
Solstad, T. (2018). Bildeboka - den viktigste boka i barnehagen. I T. Solstad, T. Thorsby Jansen & A. M. Øines, Lesepraksiser i barnehagen. Inn i litteraturen på mange måter (s. 43-64). Bergen: Fagbokforlaget. 22 s.
Musikk/estetiske væremåter
Berre, Å. (2000). Musikk med de minste. Pedagogisk forum. (189). Utdrag
Bonnar, L (2012). Mellom liv og drøm: Vuggesangens helsefilosofiske betydning. Oslo: NMH-publikasjoner. 32s.
Halle, K. (2017). Når barn møter kunsten - kunsten å møte barna. I A. Berge & E. M. Johansson (Red.), Teori og praksis i barnehagevitenskapelig forskning (s.119-133). Oslo: Universitetsforlaget. 16 s.
Knudsen, J. S. (2008). Barns spontansang - læring, kommunikasjon eller «selvets teknologi»? I G. Trondalen & E. Ruud (Red.), Perspektiver på musikk og helse. Oslo: NMH-publikasjoner. 10 s.
Kulset, N. B. (2015). Musikk og andrespråk: Norsktilegnesle for små barn med et annet morsmål. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 23-50) 27s.
Schei, T. B. & Duus, A. L. (2016). Stemmefryd og stemmeskam. I T. B. Schei & A. L. Duus, Modig som Mitwa: Kunstnerisk utfoldelse med barnehagebarn. Bergen: Fagbokforlaget (s. 65-82) 16 s.
Vist, T. (2014). Musikk i barnehagen - Følelser, fellesskap, kunnskap.I V. Glaser, i. Størksen & M. B. Drugli (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen: Forskning og praksis (s. 493-511). Oslo: Fagbokforlaget. 18 s.
I tillegg blir kompendium tilgjengelig ved studiestart (ca. 300 s.)


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 10.12.2019