Læringsutbytte
Etter endt studium skal studentane ha:
- inngåande kunnskap om kva plass, historie og grunngjeving norskfaget har i skulen
- inngåande kjennskap til læreplanar og andre styringsdokument, og eit medvite forhold til fagleg progresjon gjennom det 13-årige skuleløpet
- eit analytisk forhold til samanhengen mellom norsk som vitskapsfag, studiefag og skulefag
- avansert kunnskap om et breitt repertoar av læringsstrategiar og arbeidsmetodar i norskfaget samt læremiddel i undervisninga
- har avansert kunnskap om spesielle norskfaglege utfordringar på trinn 8-13 i skulen
Ferdigheter:
Etter endt studium skal studentane kunne:
- reflektere over og gjere greie for målsetjingar, innhald, metodar, vurderingsformer, læreplanar og læremiddel i norskfaget
- argumentere for norskfaget si stilling i eit skule- og samfunnsperspektiv, og perspektivere dagens norskfag i lys av faghistoria
- skrive om norskfaglege problemstillingar på ein måte som syner at vedkomande student meistrar akademisk fagskriving
- orientere seg i faglitteratur, stille seg kritisk og utvikle eigen faglig praksis
Generell kompetanse:
Etter endt studium skal studentane kunne:
- opptre som fagleg kompetente og fagdidaktisk reflekterte lærarar i ulike norskfaglege undervisningssituasjonar
Innhald
Forkunnskapskrav
Eksamen/vurdering
Vekt | Lengd | Karakter | Hjelpemiddel | |
---|---|---|---|---|
Skriftleg heimeoppgåve | 1/1 | A - F | Alle. |
- Individuell oppgåve på 3000-4000 ord.
- Studentane skal levere forslag til problemstilling innan gitte fristar
- Problemstillinga må godkjennast av faglærar
- Oppgåva skal ha rettleiing
Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering
Fagperson(ar)
- Studiekoordinator
- Irene Husveg , Anne Marie Nygaard
- Faglærar
- Gunvald Dversnes
- Emneansvarleg
- Ingrid Nielsen
- Praksiskoordinator
- Benthe Lill Wian
Arbeidsformer
Ope for
Emneevaluering
Litteratur
Eriksen, R. T. (2009). Frå faktakopiering til fagskriving: Informasjonskompetanse på veg inn i skulen. I R. T. Lorentzen & J. Smidt (Red.), Å skrive i alle fag (s. 136–146). Oslo: Universitetsforlaget.
Fjørtoft, H. (2014a). Planlegging i norskfaget. I LNUs skriftserie: Bd. 198. Norskdidaktikk (s. 299–316). Bergen: Fagbokforlaget.
Fjørtoft, H. (2014b). Skriving. I LNUs skriftserie: Bd. 198. Norskdidaktikk (s. 149–181). Bergen: Fagbokforlaget.
Fjørtoft, H. (2014c). Vurdering i norskfaget. I LNUs skriftserie: Bd. 198. Norskdidaktikk (s. 271–297). Bergen: Fagbokforlaget.
Hennig, Å. (2017a). Skriving som leseutvikling. I Litterær forståelse innføring i litteraturdidaktikk (s. 176–192). Oslo: Gyldendal akademisk.
Hennig, Å. (2017b). Vurdering. I Litterær forståelse innføring i litteraturdidaktikk (s. 213–226). Oslo: Gyldendal akademisk.
Hertzberg, F. (2008). Sjangerskriving i ungdomsskolen: Fortelling er ikke nok. I L. Bjar (Red.), Det er språket som bestemmer! Læring og språkutvikling i grunnskolen (s. 223–241). Bergen: Fagbokforlag.
Hertzberg, F. (2011). Skriving i fagene—Viktig, riktig og nødvendig. I K. H. Flyum & F. Hertzberg (Red.), Skriv i alle fag!: Argumentasjon og kildebruk i videregående skole (s. 9–20). Oslo: Universitetsforlaget.
Hoel, T. L., & Rokkones, K. L. (2012). Frå tommestokk til pc: Yrkesfaglærarstudentar og skriving. I S. Matre, D. K. Sjøhelle, & R. Solheim (Red.), Teorier om tekst i møte med skolens lese- og skrivepraksis (s. 239–249). Oslo: Universitetsforlaget.
Igland, M.-A., & Sundby, H. (2012). Argumentasjon i skriveopplæringa: En praksisarena for meningsbryting og dialog. I S. Matre, D. K. Sjøhelle, & R. Solheim (Red.), Teorier om tekst i møte med skolens lese- og skrivepraksis (s. 123–136). Oslo: Universitetsforlaget.
Kringstad, T., & Kvithyld, T. (2013). Skriving på ungdomstrinnet. Fem prinsipp for god skriveopplæring. Bedre skole, Nr. 2, 71–79.
Krogh, E., & Hobbel, P. (2012). Årets bedste opgave: En analyse af en elevtekst i dens kontekst. I S. Matre, D. K. Sjøhelle, & R. Solheim (Red.), Teorier om tekst i møte med skolens lese- og skrivepraksis (s. 137–150). Oslo: Universitetsforlaget.
Kvithyld, T., & Aasen, A. J. (2011). Fem teser om funksjonell respons på elevtekster. I J. K. Smidt, R. Solheim, & A. J. Aasen (Red.), På sporet av god skriveopplæring ei bok for lærere i alle fag (s. 87–99). Trondheim: Tapir akademisk.
Lorentzen, R. T., & Smidt, J. (2009). Introduksjon og overgripende perspektiv. Å skrive i alle fag. I Å skrive i alle fag (s. 7–21). Oslo: Universitetsforlaget.
Løiten, T. M. (2011). Fant det på nettet. Kildebruk på veien til akademisk skriving. I K. H. Flyum & F. Hertzberg (Red.), Skriv i alle fag!: Argumentasjon og kildebruk i videregående skole (s. 179–199). Oslo: Universitetsforlaget.
Maagerø, E., & Skjelbred, D. (2012). Skrivehendelser i yrkesfaglige program i videregående skole: Martin og Jim gjør oppgåve i faget industriteknlogi. I S. Matre, D. K. Sjøhelle, & R. Solheim (Red.), Teorier om tekst i møte med skolens lese- og skrivepraksis (s. 225–239). Oslo: Universitetsforlaget.
Utdanningsdirektoratet. (2013). Læreplan i norsk (NOR1-05). Hentet 30. september 2019, fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/finn-lareplan/lareplan/
Øgreid, A. K. (2008). Stjålen skriveferdighet? Om argumenterende skriving på ungdomstrinnet. I M. E. Nergård & I. Tonne (Red.), Språkdidaktik for norsklærere: Mangfold av språk og tekster i undervisningen (s. 67–82). Oslo: Universitetsforlaget.
Aase, L. (2012). Skriveprosesser som danning. I S. Matre, D. K. Sjøhelle, & R. Solheim (Red.), Teorier om tekst i møte med skolens lese- og skrivepraksis (s. 48–58). Oslo: Universitetsforlaget.
Sist oppdatert: 15.12.2019