MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Studentene skal utvikle undervisningskompetanse innen matematikkfaget med hovedfokus på trinn 8-13 i skolen.

Læringsutbytte

Kunnskap
Etter endt studium skal kandidaten:
  • kjenne til og reflektere over innholdet i norske læreplaner
  • ha kunnskap om IKT i matematikkundervisningen, og kunne utnytte digitale og elektroniske ressurser
  • ha innsikt i elevaktive arbeidsformer i matematikk
  • ha kunnskap om ulike elevholdninger til matematikk
  • ha kunnskap om typiske misoppfatninger og faglige utfordringer for enkelte elevgrupper.

Ferdigheter
Etter endt studium skal kandidaten:
  • kunne analysere læreplaner og utvikle lokale planer som grunnlag for planlegging, gjennomføring og vurdering i undervisningen
  • kunne tilpasse lærestoff og undervisningsformer til ulike elevforutsetninger
  • kunne lede elever i et læringsfelleskap der bruk av varierte arbeidsmetoder fremmer elevens sosiale og faglige utvikling

Generell kompetanse
Etter endt studium skal kandidaten:
  • kunne begrunne undervisning med grunnlag i læreplanene for trinn 8-13 i skolen
  • reflektere over og delta i diskusjoner rundt faglige, fagdidaktiske og fagetiske utfordringer i matematikk.
  • ha kunnskap om IKT i matematikkundervisningen, og kunne utnytte digitale og elektroniske ressurser

Innhold

Emnet inneholder forhold knyttet til profesjonsutøvelsen som lærer i matematikk. Emnet gir studenten grunnlag for å kunne planlegge, gjennomføre, vurdere og reflektere over undervisning i matematikk forankret i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og teori.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Individuell hjemmeoppgave1/1 A - FAlle.
Omfang på hjemmeoppgaven: 3500 ord +/- 10 %.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Jarle Sæbø
Studiekoordinator
Irene Husveg , Anne Marie Nygaard
Praksiskoordinator
Birte Berg

Arbeidsformer

Åpent for

Praktisk pedagogisk utdanning - heltid

Emneevaluering

Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved UiS. Systemet på IKS omfatter studentevaluering av undervisningen.

Litteratur

Brekke, G. (1995). Kartlegging av matematikkforståelse. Introduksjon til diagnostisk undervisning i matematikk. Nasjonalt læremiddelsenter
http://bestilling.utdanningsdirektoratet.no/Bestillingstorg/PDF/59447_KAR_MAT_007_innmat.pdf
Botten, G., Daland, E. og Dalvang, T. Tilpasset matematikkopplæring i en inkluderende skole. I: Tangenten : tidsskrift for matematikkundervisning. - 19(2008), nr. 2 http://www.caspar.no/tangenten/2008/t-2008-2.pdf
Kjærnsli, Marit og Olsen Rolf Vegard (red.) Fortsatt en vei å gå. Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing i Pisa 2012. Universitetsforlaget http://www.udir.no/PageFiles/79421/PISA%202012%20norske%20resultater.pdf?epslanguage=no
Grevholm, B (red) (2001) Matematikk for skolen. Fagbokforlaget.
Niss, M. (2002). Kompetencer og matematikklæring. Undervisningsministeriet 2002 http://pub.uvm.dk/2002/kom/
Nortvedt, G (2013). Leseforståelse og matematikk. Bedre skole nr 1 2013
http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Bedre%20Skole/BS_1_2013/BS_1-13_web_Nortvedt.pdf
I tillegg kommer styringsdokument som læreplan for matematikk fellesfag og programfag, opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven. Studenten skal ha 200 selvvalgte sider i tilknytning til individuell hjemmeoppgave.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 15.12.2019