MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Emnet skal kvalifisere studentene for ledelse av læring i historie og ulike samfunnsfag i ungdomsskolen og den videregående skolen.

Læringsutbytte

Etter fullført emne skal studenten:
Kunnskap
  • ha inngående kunnskap om samfunnsfagets og histories plass, utbredelse, progresjon og begrunnelser for trinn 8-13 i skolen
  • ha kunnskap og forståelse for samfunnsfagenes og histories mandat og verdigrunnlag for trinn 8-13 i skolen
  • ha bred kunnskap om arbeidsmetoder (inkl. digitale verktøy) i samfunnsfagene og historie særlig knyttet til kritisk tenkning, historiebevissthet og historisk empati

Ferdigheter
  • kunne kritisk analysere og tolke læreplaner i samfunnsfag for trinn 8-13 i skolen i lyset av kritisk tenkning, historiebevissthet og historisk empati
  • kunne kritisk og selvstendig reflektere over egen praksis knyttet til kritisk tenkning, historiebevissthet og historisk empati
  • kunne bruke varierte og relevante metoder i samfunnsfagundervisningen og tilpasse opplæringen i faget særlig knyttet til kritisk tenkning, historiebevissthet og historisk empati

Generell kompetanse
  • kunne orientere seg i faglitteratur, forholde seg kritisk og utvikle egen faglig praksis
  • kunne videreutvikle egen kompetanse gjennom å orientere seg i fag- og forskningslitteratur
  • kunne kommunisere faglige problemstillinger til elever, kolleger og foresatte

Innhold

Emnet skal kvalifisere studentene for ledelse av læring i historie og ulike samfunnsfag med hovedfokus på ungdomsskolen og den videregående skolen. Denne delen av emnet vil ha et klart fokus på kritisk tenkning, historiebevissthet og historisk empati som er kjerneelementer og sentrale verdier i samfunnsfagene og historie. Emnet vil kombinere både refleksjon og diskusjon om ulike læringsteorier, undervisningsmetoder og praksis. Gjennom dette emnet skal studentene utvikle evne til å reflektere kritisk over målsettinger, innhold, metoder og læreplaner i samfunnsfagene og historie med et særlig fokus på tema kritisk tenkning, historiebevissthet og historisk empati.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Skriftlig hjemmeoppgave1/1 A - F
Individuell oppgave på 3000 ord (+/- 10%). Oppgaven kan være teoretisk eller empirisk, det vil si at studenten kan velge å drøfte et konkret fagdidaktisk begrep, en fagdidaktisk teori eller en konkret «case» med utgangspunktet i egen praksis og/eller observasjon. Studenten kan også velge å drøfte og analysere en del av en lærebok eller effekter av et konkret undervisningsopplegg utprøvd i praksis.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatoriske krav
Det er 80% obligatorisk oppmøte på samlingene i emnet.
Arbeidskrav gitt av faglærer.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Siri Elisabeth Espeland
Faglærer
Tor Thorvaldsen
Studiekoordinator
Irene Husveg
Praksiskoordinator
Benthe Lill Wian

Arbeidsformer

Forelesninger og seminarer på samlingene i tillegg til nettbasert undervisning og individuelle studier mellom samlingene.

Emneevaluering

Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved UiS. Systemet på IKS omfatter studentevaluering av undervisningen.

Litteratur

Alle tekster er tilgjengelige online på Oria.no (pålogging via biblioteket med studentnummer). Tekstene som ikke er tilgjengelige online vil bli lagt ut på CANVAS som PDF
Om bakgrunn for KL06 og fagforståelse (historie og samfunnsfag) ifm. KL06
Harald Frode Skram. (2011). Historiefaget i Kunnskapsløftet: Dyktiggjøre og bevisstgjøre. Acta Didactica Norge, 5(1), 29-39.

Janicke Heldal Stray, & Emil Sætra. (2015). Samfunnsfagets demokratioppdrag i fremtidens skole - En undersøkelse av samfunnsfaglæreres opplevelse av fagets rammebetingelser og Ludvigsen-utvalgets utredninger. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, (06), 460-471.

Nora Elise Hesby Mathé. (2016). Students' Understanding of the Concept of Democracy and Implications for Teacher Education in Social Studies. Acta Didactica Norge, 10(2), 271-289.

Udir - Overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen (18 s.)

https://www.regjeringen.no/contentassets/37f2f7e1850046a0a3f676fd45851384/overordnet-del---verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen.pdf Læreplaner i samfunnsfag og historie (8.-13.trinn)

https://www.udir.no/kl06/SAF1-03

https://www.udir.no/kl06/HIS1-02
Om lærebokanalyser for samfunnsfag og historie

Gro Lorentzen, & Åse Røthing. (2017). Demokrati og kritisk tenkning i lærebøker. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 101(02), 119-130.

Harald Syse. (2016). Nazisme uten antisemittisme - Om fremstillingen av nazismen i norske skolebøker. Nytt Norsk Tidsskrift, (01-02), 111-122.

T. Ekeland (2017). Enactment of Sámi past in school textbooks ; towards multiple pasts for future making. Scandinavian Journal of Educational Research, 61, 319-332.
Om kritisk/historisk tenkning, historiebevissthet og demokratisk kompetanse
Lisbeth Bergum Johanson. (2015). The Norwegian curriculum in history and historical thinking: A case study of three lower secondary schools. Acta Didactica Norge, 9(1), 24 s..

Alexandre Dessingué (2016). Dynamisk kulturarv, kritisk literacy og (fler)kulturforståelse i norsk grunnskole? Nordidactica, (2016:2), 22-46.

Claudia Lenz og Trond Risto Nilssen (2011). Innledning: historiekultur, historiebevissthet og historisk kompetanse I Fortiden i Nåtiden. Universitetsforlaget: Oslo (11-22) (PDF fil)

Harald Syse (2011). Okkupasjonen på film - undervisningsforslag basert på Max Manus og Strengt hemmelig I Claudia Lenz og Trond Risto Nilssen. Fortiden i Nåtiden. Universitetsforlaget: Oslo (201-213) (PDF fil)

Ercikan, K., & Seixas, P. (2015). Issues in designing assessments of historical thinking. Theory Into Practice, 54(3): 255-262.

Seixas, P. (2017). A model of historical thinking. Educational Philosophy and Theory, 49(6): 593-605.

Daniel, M.-F., L. Lafortune, R. Pallascio, L. Splitter, C. Slade and T. de la Garza (2005). Modeling the Development Process of Dialogical Critical Thinking in Pupils Aged 10 to 12 Years. Communication Education54(4): 334-354.

Ennis, R. H. (2016). Critical Thinking Across the Curriculum: A Vision. Topoi: 1-20.

Kuhn, D. (1999). A Developmental Model of Critical Thinking. Educational Researcher28(2): 16-26.
ten Dam, G. and M. Volman (2004). Critical Thinking as a Citizenship Competence: Teaching Strategies. Learning and Instruction14(4): 359-379.

Trond Solhaug. (2008). Kritiske blikk på skolens opplæring til demokrati. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, (04), 255-261.

Trond Solhaug. (2012). Internasjonale trender innen samfunnsfagdidaktikk - og en norsk forskningsagenda. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, (03), 199-203.

Janicke Heldal Stray, & Emil Sætra. (2016). Dialog og demokratisering - Overveielser omkring læreres rolle i dialoger som omhandler kontroversielle politiske og religiøse spørsmål. Nordic Studies in Education, (04), 279-294.

Om undervisningsmetoder i historie/samfunnsfag
Hilde Brox. (2016). Troublesome tools: How can Wikipedia editing enhance student teachers' digital skills? Acta Didactica Norge, 10(2), 329-346.

Matthew T. Downey and Kelly A. Long (2016) History as Inquiry in Teaching for Historical Literacy - Building Knowledge in the History Classroom. London: Routledge. (37-54) (PDF file on Canvas)

Matthew T. Downey and Kelly A. Long (2016) Collect Evidence in Teaching for Historical Literacy - Building Knowledge in the History Classroom. London: Routledge. (110-124) (PDF file on Canvas)

Erik Lund (2016) Læringsstrategier og læringsstiler I Historiedidaktikk - En Håndbok for studenter og lærere. Oslo: Universitetsforlaget. (73-92) (PDF fil)

Erik Lund (2016) Fortelling, simulering og rollespill I Historiedidaktikk - En Håndbok for studenter og lærere. Oslo: Universitetsforlaget. (125-140) (PDF fil)
Om historisk empati, historisk simulering
Tyson Retz (2018) Against Empathy in History? Public History Weekly 6: 28.

Mark Bevir (2007), Introduction: Historical Understanding and the Human Sciences, Journal of the Philosophy of History, 1/3: 259-70.

Stuart Foster (1999) Using Historical Empathy to Excite Students about the Study of History: Can You Empathize with Neville Chamberlain? Social Studies 90, 1: 18-24.

Christopher Blake (1998) Historical Empathy: A Response to Foster and Yeager, International Journal of Social Education, 13/1: 25-31.

Jason Endacott and Sarah Brooks (2018), Historical Empathy: Perspectives and Responding to the Past, in Scott Alan Metzger and Lauren McArthur Harris (eds), The Wiley International Handbook of History Teaching and Learning. Chichester: Wiley Blackwell, 203-225.

Tyson Retz (2018) Introduction to Empathy and History: Historical Understanding in Re-enactment, Hermeneutics and Education. New York and Oxford: Berghahn Books, 1-16.

Peter Lee and Denis Shemilt (2011), The Concept that Dares not Speak Its Name: Should Empathy Come Out of the Closet? Teaching History 143: 39-49.
Totalt ca. 500 s.
I tillegg skal studentene velge ca. 250 sider relevant faglitteratur. Den selvvalgte litteraturen skal ha relevans for den skriftlige innleveringen. Selvvalgt pensum for PPU733 (del 1) og PPU734 (del 2) kan ikke være den samme.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 15.12.2019