MENY
Vi gjer oppmerksam på at dette er studieinformasjon for studieår 2020-2021. Endringar kan skje.


Emnet gjev innføring i nordisk (særleg norsk) språkhistorie, både den indre og den ytre, med særleg vekt på tida etter 1800 og framveksten av dei to offisielle norske skriftmåla, nynorsk og bokmål.

Læringsutbytte

Kunnskap
Etter å ha fullført emnet skal studenten:
  • ha kunnskap om periodeinndelinga i norsk språkhistorie
  • ha kunnskap om norsk språkhistorie, både den indre og den ytre, med hovudvekt på tida etter 1800
  • ha kunnskap om norsk språkpolitikk, språkplanlegging, språknormering og språkdebatt etter 1800
  • kjenna til nokre sentrale utviklingstrekk for norsk og nordisk språk, både tale og skrift, sidan mellomalderen
  • kjenna til ulike språkkulturar i Norden og viktige likskapar og skilnader mellom dei fem nordiske språka
  • kjenna til nokre grunnleggjande trekk i den norrøne grammatikken og viktige likskapar og ulikskapar mellom norrønt og moderne norsk språk

Ferdigheit
Etter å ha fullført emnet skal studenten:
  • kunna trekkja liner i norsk språkhistorie
  • kunna gjera greie for norsk språkutvikling (tale og skrift) og språkhistorie (indre og ytre), med hovudvekt på tida etter 1800
  • kunna gjera greie for norsk språkpolitikk, språknormering og språkdebatt etter 1800
  • kunna gjera greie for viktige likskapar og ulikskapar mellom norrønt og moderne norsk språk
  • kunna gjera greie for viktige likskapar og ulikskapar mellom dei fem nordiske språka og møtet mellom norsk og samisk språkkultur
  • kunna kommentera språkleg eit utval tekster på nordisk språk frå ulike tidsperiodar og setja dei inn i ein språkhistorisk samanheng
  • kunna vise tilfredsstillande skriveferdigheit i nynorsk eller bokmål.

Generell kompetanse
Etter å ha fullført emnet skal studenten:
  • ha innsikt i og kunna reflektera over språkutviklinga og språksituasjonen i Noreg og setja denne inn i ein vidare samanheng
  • ha utvikla gode språkhaldningar både til eige og andre sitt skrift- og talespråk

Innhald

Emnet gjev innføring i nordisk (særleg norsk) språkhistorie, både den indre og den ytre, med særleg vekt på tida etter 1800 og framveksten av dei to offisielle norske skriftmåla, nynorsk og bokmål. Norsk normeringshistorikk og språkpolitikk står her sentralt. Emnet omfattar også den indre språkutviklinga frå norrønt til moderne norsk, noko som skal medverka til samanheng i nordiskstudiet. Norrønt språk, primært studert som synkront system, er inkludert i emnet, dessutan dei andre nordiske språka (svensk, dansk, islandsk og færøysk) og andre språk i Norden. Tekstprøver som representerer ulike språk og språksteg vil bli gjennomgått.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekt Lengd Karakter Hjelpemiddel
Skriftleg eksamen1/16 timerA - FNorrøn ordbok
Norrønt bøyingsskjema
Eksamensoppgåva skal skrivast på nynorsk eller bokmål.
Når det gjeld vurdering av språkføring, tar ein noko omsyn til den språklege bakgrunnen til studentane.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Skriftleg innlevering
Studentane skal innan oppgjeven frist levera eit oppgåvesvar i eldre språkhistorie og norrønt på 1500 ord (+/- 10 %). Svaret skal skrivast på nynorsk eller bokmål. Vurdering: Greidd / ikkje greidd.
Innan oppgjeven frist kan studentane levera eit utkast til oppgåvesvar som dei vil få tilbakemelding på. Det endelege oppgåvesvaret må vera godkjent av faglærar før studenten kan gå opp til eksamen.
Studentar som får éi eller fleire av oppgåvene vurdert til ikkje godkjent ved første innlevering har, innan oppgjeven frist, høve til å levera éi eller fleire av oppgåvene på nytt i omarbeidd form.

Fagperson(ar)

Emneansvarleg
Inge Særheim
Studiekoordinator
Karen Marie Espeland , Margrethe Melin

Arbeidsformer

Førelesingar og meir studentaktive arbeidsformer.

Ope for

Emner med kode UNOR er nordisk-emner som ikke stiller krav til besvarelse på en bestemt målform. Dette vil si at studentene kan velge mellom å bruke bokmål eller nynorsk i sine besvarelser. I vurderingen vil det bli lagt vekt på faglig innhold og kommunikativ kompetanse. Når det gjelder vurdering av språkføring, tar en noe hensyn til studentenes språklige bakgrunn. Emner med UNOR-kode er tilgjengelig for internasjonale bachelorstudenter (uten generell studiekompetanse fra norsk videregående skole), eller bachelorstudenter som har fått gyldig fritak fra sidemålsundervisning i videregående skole. Studenter fra de andre nordiske landene kan også melde seg opp til UNOR-emner, og de kan da levere besvarelser på dansk eller svensk.

Oppmelding til UNOR-emner skjer ved søknad til instituttet. Merk at UNOR-emner ikke gir grunnlag for undervisningskompetanse. Du kan altså ikke søke opptak til PPU på grunnlag av UNOR-emner, og det vil framgå av vitnemålet ditt om du har tatt UNOR-emner eller ordinære NOR-emner.

Emneevaluering

Evalueringar utgjer ein sentral del av kvalitetssystemet ved UiS. Systemet på IKS omfattar studentevaluering av undervisninga.

Litteratur

Litteratur/pensum blir publisert omlag 14 dagar før påmelding til emnet opnar


Vi gjer oppmerksam på at dette er studieinformasjon for studieår 2020-2021. Endringar kan skje.

Sist oppdatert: 29.03.2020