MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Alle tekster er preget av den tiden de er skrevet eller produsert i. Med tekst forstås både skjønnlitteratur, sakprosa og medietekster av forskjellige sjangre (f.eks. kronikker, filmer, tv-programmer). Dette gjelder så vel tematisk som formelt.

Læringsutbytte

Kunnskap:
Etter å ha fullført emnet skal studenten:
  • Ha kjennskap til viktige kontekstuelle sider ved pensumtekstene
  • Ha grunnleggende kunnskap om å analysere tekster i forskjellige sjangre og medium
  • Ha grunnleggende kunnskaper om forholdet mellom tekst og samfunn
  • Være kjent med forskjellige oppfatninger av subjekt og tekst, og hvordan disse har forandret seg

Ferdighet:
Etter å ha fullført emnet skal studenten:
  • Kunne analysere tekster med vekt på de ovennevnte forholdene
  • Kunne kommentere tekster fra ulike tider, og se på dem i lys av den kulturhistoriske sammenhengen som de er en del av
  • Ha god tekstanalytisk kompetanse
  • Kunne utveksle synspunkt på forskjellige tolkninger og lesemåter som blir lagt fram

Generell kompetanse:
Etter å ha fullført emnet skal studenten:
  • Ha kjennskap til samspillet mellom tekst og historie, i den forstand at den historiske konteksten kan sies å prege de aktuelle tekstene, og at tekstene på sin side er med på å prege/skape historien
  • Kunne reflektere over hva de historiske tekstene har å si for oss i dag om allmennmenneskelige og/eller samfunnsmessige forhold
  • Kjenne til og kunne bruke de kravene som blir satt til en god og faglig tekstanalyse, og kunne bruke teori og sekundærlitteratur på en korrekt måte
  • Bygge opp et faglig resonnement som har god argumentasjon og presis bruk av fagterminologi

Innhold

Litteratur-, kultur- og mediehistorisk kunnskap er viktig når vi analyserer tekster fra forskjellige perioder. Konteksten tekstene springer ut av, påvirker dem både formelt og tematisk. Emnet har et komparativt blikk på tekst og historie. Hvordan preger samtiden og konteksten teksten vi har fremfor oss? Hvordan er teksten utformet, og hvorfor behandler den sitt emne på akkurat denne måten? Kunnskap om perioder og retninger tenkes derfor som en del av det kontekstuelle rommet rundt tekstene, følgelig vil internasjonale perspektiver bli aktualisert. Har den globaliserte medievirkeligheten forandret tekstene?
I stedet for å gi en kronologisk innføring i litteratur- og mediehistorien, er emnet organisert i tre tematiske hovedpunkt. Både eldre, moderne tekster, og samtidstekster, så vel som tekster fra forskjellige sjangre, skal være representert i hver del. Delemnene kan variere fra semester til semester, men aktuelle emner og tematiske nedslag kan for eksempel være:
  • Tekst og familie: Hvilken rolle spiller familien og hvilken forståelse av familien kommer fram i tekster fra forskjellige historiske perioder? Hvordan organiseres familien, hva er familiens rolle, og hvordan utforsker tekstene dens forandringer og utfordringer?
  • Tekst og kjønn: hvordan spiller kjønn en viktig rolle i tekster, og hvordan forstås kjønn? Er kjønn alltid det samme?
  • Tekst og sted: hva er et sted og hva er stedets betydning?
  • Tekst og kjærlighet: hvordan gjenspeiles synet på kjærlighet og forelskelse i utvalgte tekster fra forskjellige historiske perioder?
  • Andre tematiske nedslagsfelt kan for eksempel være: Tekst og lov, tekst og barndom, tekst og sykdom, tekst og sorg, tekst og tro, tekst og penger, tekst og løgner, tekst og skole

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Muntlig eksamen1/130 minutterA - F
To uker før muntlig eksamen får studentene utdelt 8-10 spørsmål fra pensum. 30 minutt før oppsatt eksamenstidspunkt trekker studenten en av disse oppgavene, og har så en halv time til forberedelse. Her kan studenten ta notater og videre bruke disse som støtte under den muntlige prøven. Den muntlige prøven er todelt, og har en varighet på inntil 30 minutt. Muntlig eksamen gjennomføres på følgende måte: Studenten har først 7-10 minutt på å fremlegge sitt svar på oppgaven. Resten av tiden er en videre samtale/eksaminasjon om emnet.
I vurderingen vil det bli lagt vekt på faglig innhold og kommunikativ kompetanse. Når det gjelder vurdering av språkføring, tar en noe hensyn til studentenes språklige bakgrunn.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatorisk aktivitet
Studentene skal skrive en obligatorisk øvingsoppgave i tilknytting til delemnene i kurset.
  • Omfang på 1000 ord (+/- 10%)
  • Oppgaven skal leveres inn innen gitte frister
  • Valgfri målform

Studenter som får én eller flere av oppgavene vurdert til ikke godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Ingrid Nielsen
Faglærer
Andreas Benedikt Jager , Finn Tveito
Studiekoordinator
Anne Siri Norland , Karen Marie Espeland

Arbeidsformer

Forelesninger, seminar og gruppeoppgaver. Det blir oppfordret til kollokvievirksomhet ut over den ordinære undervisningen.

Åpent for

Emner med kode UNOR er nordisk-emner som ikke stiller krav til besvarelse på en bestemt målform. Dette vil si at studentene kan velge mellom å bruke bokmål eller nynorsk i sine besvarelser. I vurderingen vil det bli lagt vekt på faglig innhold og kommunikativ kompetanse. Når det gjelder vurdering av språkføring, tar en noe hensyn til studentenes språklige bakgrunn. Emner med UNOR-kode er tilgjengelig for internasjonale bachelorstudenter (uten generell studiekompetanse fra norsk videregående skole), eller bachelorstudenter som har fått gyldig fritak fra sidemålsundervisning i videregående skole. Studenter fra de andre nordiske landene kan også melde seg opp til UNOR-emner, og de kan da levere besvarelser på dansk eller svensk.

Oppmelding til UNOR-emner skjer ved søknad til instituttet. Merk at UNOR-emner ikke gir grunnlag for undervisningskompetanse. Du kan altså ikke søke opptak til PPU på grunnlag av UNOR-emner, og det vil framgå av vitnemålet ditt om du har tatt UNOR-emner eller ordinære NOR-emner.

Emneevaluering

Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved UiS. Systemet på IKS omfatter studentevaluering av undervisningen.

Litteratur

8 skjønnlitterære verk
400 sider sekundærlitteratur i kompendium. Dei tekstane som ikkje er heile verk, eller som ikkje har lenkjer, er samla i kompendiet og markert i denne lista med (K)
Anbefalt støttelitteratur:
Christian Janns og Christian Refsum: Lyrikkens liv. Innføring i diktlesing. 2. utg. Universitetsforlaget
Jakob Lothe: Fiksjon og film. Narrativ teori og analyse, 2. utg. Universitetsforlaget 2012, kap. 1-4
Frode Helland og Lisbeth Pettersen Wærp: Å lese drama. Innføring i teori og analyse 2. utg. Universitetsforlaget 2011
Per Thomas Andersen: Norsk litteraturhistorie, 2. utg. Universitetsforlaget 2012
Emne 1: Tekst og sjukdom
Petter Dass: «Petter Dasses Klagesang udi hans 6 aars langvarige Sygdom»
http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/litteratur/oratxtprod.cgi?tabell=dass&id=pd1060
Thomas Kingo: «De Fattiges udi Odense Hospital»
http://www.kalliope.org/en/digt.pl?longdid=kingoandrea0
Carl Mikael Bellmann: «Fredmans Epistel nr 30. Till Fader Mowitz, under dets sjukdom, lungsotten. Elegie» http://www.bellman.net/texter/epistel.php?nr=30
Henrik Wergeland: «Pigen paa Anatomikammeret»
http://www.dokpro.uio.no/wergeland/WI2/WI2049.html
«Paa Sygelejet»
http://www.dokpro.uio.no/wergeland/WI3/WI3109.html
«Til min Gyldenlak»
http://www.dokpro.uio.no/wergeland/WI3/WI3141.html
Åse Marie Nesse: 6 dikt frå Den tredje porten, Aschehoug , 2000 (K)
Amalie Skram: Professor Hieronimus (1895)
Paal Helge Haugen: Anne (1968) - 20 sider blir lagt ut i pdf-fil på Canvas
Cecilie Enger: Mors gaver, Gyldendal (2013)
Sekundærlitteratur emne 1: Tekst og sjukdom (126 sider)
Hilde Bondevik og Anne Kveim Lie: Tegn på sykdom. Om litterær diagnose og medisinsk fortolkning, i Bondevik/Kveim Lie (red.): Tegn på sykdom. Om litterær medisin og medisinsk litteratur. SAP 2007 s. 7 - 43 (36)
Irene Matis: Sykdommens historie er en fortelling, i Bondevik/Kveim Lie (red.): Op.cit. s. 63 - 87 (24)
Jan C. Frich, Edvin Schei og Knut Stene-Johansen (red.): På sykeleiet - sykdom og medisin i litteraturen, Gyldendal s. 9-26 (19)
Unni Langås: Kampen om kroppen. Hysteri og opprør i Professor Hieronimus, i Kroppens betydning i norsk litteratur 1800-1900, LNU Fagbokforlaget, 2004 s. 214 - 238 (24)
Nora Simonhjell: Gavene og sinnets gåter. Cecilie Engers Mors gaver som demensfortelling, i Christine Hamm, Siri Hempel Lindøe og Bjarne Markussen: Lidelsens estetikk. Sår, sorg og smerte i litteratur, film og medier, Alvheim og Eide Akademisk Forlag, 2017 s. 159-182 (23)
Delemne 2: Løgn og litteratur
Soga om Gisle Sursson, omsett av Jan Ragnar Hagland, Landslaget for Norskundervisning (LNU), Det Norske Samlaget, 2001.
Garborg, Arne, Bondestudentar, skuleutgåve, Aschehoug, Oslo, 1974, 2001
Ibsen, Henrik, Vildanden (1884), Gyldendal, Oslo, 1991.
Sekundærlitteratur emne 2: Løgn og litteratur
Geir Mork: Den reflekterte latteren. På spor etter Arne Garborgs ironi, Oslo, Aschehoug, 2002, 5 s.
Torill Moi: «Å miste kontakten med hverdagen: Kjærlighet og språk i Vildanden», frå Ibsens modernisme, Oslo, Pax forlag, 28 s.
Jan Kjærstad: Homo Falsus, eller det perfekte mord, Oslo, Aschehoug, 1984, 2 s.
Harry G. Frankfurt: Om sannhet, Oslo, Spartacus, 2006, 3 s.
Finn Tveito: Løgn og litteratur. Bruk av løgner i litteraturen og i det sosiale livet, Oslo, Novus Forlag, 2014, 28 s.
Emne 3: Tekst og skule
Ludvig Holberg: Erasmus Montanus, 1772
Bjørnstjerne Bjørnson: «De norske studenters hilsen til Professor Welhaven», «Den norske studenten er folkets son» (K)
Andreas Munch: «Paa biblioteket» (dikt, K)
Alexander Kielland: Gift, 1883 (utdrag ca. 20 sider, K)
Arne Garborg: Fred (utdrag ca. 15 sider, K)
Hans Scherfig: Det forsømte forår, 1940
Olav H. Hauge: «Skuleplassen» (dikt, K)
Georg Johannesen: «Første lekse» (dikt, K)
Astrid Tollefsen: «Som et blad i en bok» (dikt, K)
Arnljot Eggen: «Læraren» (dikt, K)
Kolbein Falkeid: «God tur, skolepike» (dikt, K)
Jan Erik Vold «Stor allegori» (dikt, K)
Gunnar Lunde «Hverdag» (dikt, K)
Lars Ove Seljestad: Blind, 2012, (utdrag 15 sider, K)
Lars Saabye Christensen: Norske stiler, 2012
Sekundærlitteratur emne 3: Tekst og skule (62 sider)
Liv Kari B. Tønnessen: «Skoler vokser fram» I: Dens.: Norsk utdanningshistorie. Fagbokforlaget, Bergen , 2011 ss. 10-14 (14 s.).
Dagrun Skjelbred red. et al. Norsk lærebokhistorie. Allmueskolen - folkeskolen - grunnskolen 1739-2013. Oslo, Universitetsforlag (utdrag ca. 25 s.)
Nete Schmidt: Perceptions of Education and Learning from Stolen Spring to Borderliners. I: Susan Brantly red. et al. The Nordic Storyteller. Essays in Honour of Niels Ingwersen. Newcastle: Cambridge scholars, 2009, ss. 381-404


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 24.08.2019