MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Emnet gir en innføring i fonologi, morfologi og syntaks og beskriver språkvariasjon i norsk, både i skrift og tale. Videre gir emnet en innføring i kontrastiv grammatikk.

Læringsutbytte

Kunnskap
Etter å ha fullført emnet skal studenten:
  • kjenne relevant teori og terminologi i fonologi, morfologi og syntaks
  • ha kunnskap om rettskriving, bøying, ordlaging og setningsstruktur i nynorsk og bokmål
  • kjenne inndelingskriterier og målmerker i moderne norsk talemål
  • ha innsyn i språktypologi og kontrastiv grammatikk
  • kjenne sentrale trekk og viktige utfordringer knyttet til norsk som andrespåk
  • ha kjennskap til sentrale teorier om flerspråklighet og språkmøter

Ferdighet
Etter å ha fullført emnet skal studenten:
  • kunne bruke grammatisk teori og terminologi til å beskrive språkstrukturen i norsk
  • være i stand til å utføre fonologiske, morfologiske og syntaktiske analyser av norsk språkmateriale
  • kunne gjøre greie for gjeldende rettskriving i nynorsk og bokmål
  • kunne vise tilfredsstillende skriveferdighet i nynorsk eller bokmål
  • kunne beskrive og grunngi målgeografisk inndeling av norske talemål
  • kunne beskrive sosialt og etnisk betinget variasjon i moderne norsk talemål
  • kunne analysere språkprøver og påvise hvilken type talemål det dreier seg om
  • kunne sammenlikne sentrale trekk i norsk grammatikk med andre språk
  • kunne bruke kunnskap om flerspråklighet, språktypologi og språkstruktur til å beskrive sentrale trekk ved norsk som andrespråk

Generell kompetanse
Etter å ha fullført emnet skal studenten:
  • ha utviklet gode språkholdninger både til eget og andres skrift- og talespråk
  • kunne forholde seg til språksituasjonen i Norge og sette den inn i en breiere sammenheng

Innhold

Emnet gir en innføring i fonologi, morfologi og syntaks og beskriver språkvariasjon i norsk, både i skrift og tale. Videre gir emnet en innføring i kontrastiv grammatikk. På dette grunnlaget sammenliknes norsk språkstruktur med strukturen vi finner i andre språk, med særlig fokus på norsk som andrespråk.
Studiet av skriftlig språkstruktur omfatter både nynorsk og bokmål, og spørsmål knyttet til normativ grammatikk vil i denne forbindelse bli tatt opp. Studiet av talespråklig variasjon omfatter så vel geografiske som sosiale og etnisk baserte varieteter av moderne norsk. I denne sammenhengen blir også flerspråklighet behandlet og drøftet.
Det er et mål at studentene skal utvikle gode språkholdninger til både eget og andres skrift- og talemål.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

To skriftlige eksamener
Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Midtsemester eksamen1/24 timerA - FIngen hjelpemidler tillatt
Skriftlig eksamen1/24 timerA - FIngen hjelpemidler tillatt
Besvarelsen skal skrives på bokmål eller nynorsk.
I vurderingen vil det bli lagt vekt på faglig innhold og kommunikativ kompetanse. Når det gjelder vurdering av språkføring, tar en noe hensyn til studentenes språklige bakgrunn.
Den første av de to skriftlige eksamenene legges midt i semesteret, etter at språkstrukturdelen er gjennomgått. Den andre legges i ordinær eksamensperiode ved semesterslutt og omfatter språkvariasjonsdelen. Eksamensprøvene kan avlegges uavhengig av hverandre.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Jan Kristian Hognestad
Faglærer
Klaus Johan Myrvoll , Agnes Wigestrand Hoftun
Studiekoordinator
Anne Siri Norland , Karen Marie Espeland

Arbeidsformer

Undervisningen omfatter forelesninger og seminar, og studentene vil få anledning til å arbeide enkeltvis eller i grupper med ulike typer oppgaver.

Åpent for

Emner med kode UNOR er nordisk-emner som ikke stiller krav til besvarelse på en bestemt målform. Dette vil si at studentene kan velge mellom å bruke bokmål eller nynorsk i sine besvarelser. I vurderingen vil det bli lagt vekt på faglig innhold og kommunikativ kompetanse. Når det gjelder vurdering av språkføring, tar en noe hensyn til studentenes språklige bakgrunn. Emner med UNOR-kode er tilgjengelig for internasjonale bachelorstudenter (uten generell studiekompetanse fra norsk videregående skole), eller bachelorstudenter som har fått gyldig fritak fra sidemålsundervisning i videregående skole. Studenter fra de andre nordiske landene kan også melde seg opp til UNOR-emner, og de kan da levere besvarelser på dansk eller svensk.

Oppmelding til UNOR-emner skjer ved søknad til instituttet. Merk at UNOR-emner ikke gir grunnlag for undervisningskompetanse. Du kan altså ikke søke opptak til PPU på grunnlag av UNOR-emner, og det vil framgå av vitnemålet ditt om du har tatt UNOR-emner eller ordinære NOR-emner.

Emneevaluering

Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved UiS. Systemet på IKS omfatter studentevaluering av undervisningen.

Litteratur

Kulbrandstad, Lars Anders: Språkets mønstre. Grammatiske begreper og metoder. 4. utgave, Universitetsforlaget 2016. (500 sider)
Mæhlum, Brit og Unn Røyneland: Det norske dialektlandskapet. Innføring i studiet av dialekter. Cappelen Damm Akademisk 2012. (200 sider)
Næss, Åshild: Global grammatikk. Språktypologi for språklærere. Gyldendal Akademisk 2011. (270 sider)
Røyneland, Unn: Språk og dialektkontakt. I Mæhlum m.fl. (red.): Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk. 2. utgave, kapittel 3. Cappelen Akademisk 2008. (25 sider)


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 19.08.2019