MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Emnet er et videreutdanningskurs rettet mot ledere og framtidige ledere på aktivitetsskolen i Oslo kommune. Emnet gir en innføring i ledelse av arbeidet med å skape et trygt og godt miljø for læring og lek i AKS.

Læringsutbytte

Kunnskaper:
  • Studenten skal ha kunnskap om ledelse, lærende organisasjoner, teamoppbygging
  • Studenten skal ha innsikt i styringsdokumenter og overordnet del av læreplan
  • Studenten skal ha kunnskap om relasjoner og relasjonenes betydning
  • Studenten skal ha kunnskap om betydningen av kommunikasjon og språk for lek og læring
  • Studenten skal ha kunnskap om opplæringsloven § 9 A

Innhold

Studiet tar sikte på videreutvikle din teoretiske og praktiske kunnskap som leder om hva som fremmer god kvalitet i aktivitetsskolen (AKS).
Som leder er du det viktigste bindeleddet mellom skolen og fritidstilbudet AKS. Elevene har bruk for et kompetent personale både i skoletiden og i AKS. Studiet skal gjøre deg faglig trygg på hvordan du kan tilrettelegge et lek - og lærestøttende miljø for alle barn på aktivitetsskolen. Ledelse, lek, læring, språk og mangfoldforståelse, i et trygt og godt miljø er felles ståsted for arbeidet i AKS.
Emnet går over to semestre og gir 30 studiepoeng. Studiet bygger på rammeplan for AKS. Betydningen av inkludering og sammenheng mellom skole og AKS er vektlagt. Kunnskap om språk, og muntlige ferdigheter knyttes tett til begge modulene.
Emnet gir en innføring i ledelse av arbeidet med å skape et trygt og godt miljø for læring og lek i AKS. Oppbygging og videreutvikling av AKS som en lærende organisasjon, der oppbygging av team og strukturer for veiledning og implementering, står sentralt. Kunnskap om betydningen av sammenheng og kontinuitet mellom skole og AKS vektlegges.
Forståelse for, og ferdigheter til, å lede i tråd med mandatet som er gitt i rammeplan for Aktivitetsskolen Oslo legges vekt på. Utvikling av relasjonskompetansen, der relasjoner mellom personalet og barna, mellom barna, mellom personalet og samarbeidet med foreldrene, står sentralt.
I modulen arbeides det med et prosjektarbeid som tar utgangspunkt i den enkelte aktivitetsskoles utfordringer.

Forkunnskapskrav

Generell studiekompetanse

Anbefalte forkunnskaper

Forståelse for, og ferdigheter til, å lede i tråd med mandatet som er gitt i rammeplan for Aktivitetsskolen Oslo legges vekt på.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Skriftlig prosjektplan over eget utviklingsprosjekt

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Gjennom studiet skal studentene gjennom ulike læringsaktiviteter:
  • Forelesninger og seminar på samlinger
  • Diskusjonsgrupper
  • Skriftlige og muntlige oppgaver
  • Utviklingsarbeid ved egen aktivitetsskole

Fagperson(er)

Faglærer
Ellen Elvethon , Gunn Helen Ofstad
Emneansvarlig
Svanaug Lunde
Studiekoordinator
Hege Cecilie Nygaard Barker

Arbeidsformer

Studiet er samlingsbasert, det vil si at studentene møtes til 3 samlinger i hvert semester. I alt 6 samlinger.

Litteratur

30 studiepoeng = inntil 3000 sider. Foreslår at 25 % av litteraturen kan være selvvalgt forbindelse med eget prosjektarbeid, liste over denne må legges fram for godkjenning. Tilsvarer 750 sider.
Bergkastet, Inger Dahl, L og Hansen, K. (2009). Elevens læringsmiljø - lærerens muligheter. Oslo, Universitetsforlaget.
Greve, A. & Løndal, K. (2012). Læring for lek i barnehage og skolefritidsordning.
Nordisk Barnehageforskning, vol 5, nr. 19, 1-14.
Elliott og Gresham (2011) Undervisning i sosiale ferdigheter - en håndbok. Oslo: Kommuneforlaget
Eriksen, Ingunn Marie og Selma Therese Lyng (2018). Elevenes psykososiale miljø. Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker i skolemiljøarbeidet. Oslo, Fagbokforlaget.
Gusfre, Kari Stamland (2018). Aktivitetsplikten i praksis. Oslo, Pedlex.
Idsøe, Ella Cosmovici & Pål Roland (2017) Mobbeatferd i barnehagen. Temaforståelse - forebygging - tiltak. Oslo, Cappelen Damm Akademisk
Hogsnes, Hilde Dehnæs (2014). Barns muligheter for å erfare sammenhenger i overgang fra barnehage til skolefritidsordning. Barn, nr.3, s. 45-60.
Kipperberg, Elise (red.). Når verden banker på. Nye utfordringer for profesjonsutøvelse. Bergen, Fagbokforlaget. (Del 1: Menneskerettigheter, eksklusjon og fellesskap. Del 2: Flerkultur i teori og praksis)
Kjønstad, Asbjørn (2014). Taushetsplikt om barn. Kommunikasjon og samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten, skoleetaten, sosialtjenesten i NAV og barneverntjenesten. Oslo, Kommuneforlaget.
Kvello, Øivind (2008) Oppvekst. Om barns og unges utvikling og oppvekstmiljø. Kapittel5 Det kommunale hjelpeapparaet. Side 126 - 151. Kapittel 8 Transaksjonsmodellen Mennesker og miljø utvikler hverandre. Side 2013 - 230.
Lillemyr, O.F. (2011). Lek - Opplevelse - Læring i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget.
Moen, E. (2014) Slik stopper vi mobbingen - en håndbok. Oslo: Universitetsforlaget.
Roland, P., Ertesvåg, S.K. (2018) Implementering av endringsarbeid i barnehagen. Gyldendal
Smedsplass, Jannike (2016). Kvalitet i SFO: Å være en tydelig voksen i arbeidet med barn. Oslo, Gyldendal Akademisk. (tilvalgslitteratur)
Øksnes, Maria (2010) Lekens tvetydighet. Om barns lek i en institusjonalisert barndom. Cappelen Damm Akademisk. (Kapittel 1: Først var leken. Kapittel 2: Barndom, Lek og fritid. Kap. 4: Lek for livet, Pedagogisk bruk av lek)
Wendelborg, Christian m.fl. (2019). Lek, læring og ikke-pedagogikk for alle. Nasjonal evaluering av skolefritidsordningen i Norge. Rapport fra NTNU Samfunnsforskning og Stockholms Universitet.
Aamodt, Sigrun og An-Magritt Hauge (red.) (2013). Snakk med oss: Samarbeid mellom foreldre, barnehage og skole i et flerkulturelt perspektiv. Oslo, Gyldendal


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 10.12.2019