MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Videreutdanning for ombud og andre med spesifikt ansvar i mobberelatert arbeid

Læringsutbytte

Etter fullført studium skal studenten kunne anvende sin kunnskap til å:
  • Vurdere kvaliteten på metodene som blir brukt i barnehager, skoler og på lærlingeplasser for å følge med på barn og unges trivsel.
  • Vurdere kvaliteten på tiltak som iverksettes for å skape inkluderende miljøer og for å håndtere mobbing.
  • Gi råd til barnehager, skoler og lærlingeplasser i hvordan de kan følge med på det sosiale miljøet og gjennomføre tiltak som egner seg til å forebygge, avdekke og håndtere mobbing. Gi råd om egnede verktøy.
  • Fungere som brobyggere mellom barn, unge og foreldre på den ene siden og barnehager, skoler og lærebedrifter på den andre siden i konkrete mobbesaker.
  • Fungere som brobyggere, koordinatorer og pådrivere i mobberelatert arbeid på ulike nivå i kommune og fylke.

Etter fullført studium skal studentene ha utviklet en grunnleggende kunnskap og forståelse om mobbing som kan brukes for å kvalitetssikre arbeid med mobbing på individ, kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå. Studentene skal ha utviklet gode ferdigheter som forvaltere, brobyggere, pådrivere og koordinatorer i mobberelatert arbeid.

Innhold

Emnet tar sikte på å styrke generell kompetanse knyttet til mobbing på en slik måte at studentene blir bedre rustet til å ivareta mobberelaterte oppgaver som ligger i deres stilling og mandat.
Tema mobbing blir sett i relasjon til forvaltningsoppgaver og rollen som brobygger, koordinator og pådriver i mobbearbeid.

Forkunnskapskrav

Opptak til emnet forutsetter normalt studiekompetanse og gjennomført 3-årig utdanning på høgskole/universitetsnivå. Følgende utdanninger anses som relevante: grunnskolelærer, barnehagelærer, spesialpedagog, helse- og sosialfaglige utdanninger eller tilsvarende. Også andre bachelorutdanninger i pedagogikk eller samfunnsvitenskapelige fag og psykologi anses som relevant.

Anbefalte forkunnskaper

Det kan gis anledning for søkere som ikke har 3-årig bachelorutdanning til å delta på studiet, men studenten gis i slike tilfeller ikke mulighet til å avlegge eksamen. For disse vil relevant arbeidserfaring og kompetansebehov telle i vurderingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Mappeevaluering1/1 A - F
Fremmøte på samlingene og godkjent arbeidskrav.
Arbeidskravet består av å planlegge og utføre et personlig læringsarbeid, samt levere inn 4 arbeidsnotater, à 800 ord, +/- 10%.
Arbeidsnotat 1: Planlegging av et læringsarbeid
Arbeidsnotat 2: Beskrive iverksettelsesprosessen i læringsarbeidet
Arbeidsnotat 3: Beskrive gjennomføring av læringsarbeidet
Arbeidsnotat 4: Evaluere læringsarbeidet
Eksamen vil foregå i form av mappeinnlevering. Mappeinnleveringen skal inneholde de 4 godkjente arbeidsnotatene, samt en sammenbindende drøfting som knytter disse sammen. Drøftingen skal trekke inn relevant teori og forskning. Mappeinnleveringen skal til sammen inneholde 6000 ord, +/- 10 %.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Innlevering 1: Planlegging av et læringsarbeid, Innlevering 2: Beskrive iverksettelsesprosessen i læringsarbeidet, Innlevering 3: Beskrive gjennomføring av læringsarbeidet, Innlevering 4: Evaluere læringsarbeidet
Det vil bli gitt tilbakemeldinger og veiledning underveis. Veiledning vil foregå på mail og telefon. Hver student vil få mulighet til 30 min veiledning i forbindelse med innlevering av hvert arbeidsnotat og 1 time veiledning knyttet til mappeinnlevering.
Kandidater som ikke består avsluttende eksamen har anledning til å gå opp på nytt innen to semestre etter at kurset er avsluttet uten at godkjente arbeidskrav må gjennomføres på nytt.

Fagperson(er)

Faglærer
Johannes Nilsson Finne, Grete Sørensen Vaaland , Cecilie Evertsen-Stanghelle, Hege Cecilie Nygaard Barker
Emneansvarlig
Tove Flack

Arbeidsformer

Kurset går over fire semestre (deltid). Det legges opp til 1samling à 2 dager, samt 4 samlinger à 1 dag + mellomarbeid. Det er obligatorisk tilstedeværelse på samlingene. På første samling gjennomgås emneplan, pensum og arbeidskrav. Samlingene vil bestå av forelesninger og ulike studentaktiviteter, som gruppearbeid, rollespill etc. Studentene vil få veiledning mellom hver samling relatert til mellomarbeid og arbeidskrav.

Åpent for

Studiet er rettet inn mot deltakere som er i en rolle der de i praksis har, kan eller skal påta seg spesifikt ansvar i arbeid med mobbing. Dette gjelder på både individ-, barnehage- og skolenivå, samt kommunalt, fylkeskommunalt eller statlig nivå. Det kan være mobbeombud, elev- og lærlingeombud, fylkesmenn, ledere i skoler og barnehager, skole- og barnehageeiere, pedagogisk psykologisk rådgivere, ansatte i innsatsteam/ ressursteam, og andre med relevante arbeidsoppgaver, som for eksempel statsansatte med spesifikt ansvar innen feltet mobbing.

Emneevaluering

Studentene vil få mulighet til å gi tilbakemelding om utbytte av undervisningen på slutten av hver samling. I tillegg blir det laget et evalueringsskjema der studentene etter hvert seminar blir oppfordret til å gi tilbakemelding om forhold knyttet til studiets faglig innhold, arbeidsmåter, organisering og gjennomføring.

Litteratur

Thomas, H.J., Connor, J.P., & Scott, J.G. 2018 .Why do Children and Adolescents Bully their Peers? A critical review of key theoretical frameworks. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology 53:437-451 https://doi.org/10.1007/s00127-017-1462-1
(19 sider).
Vlachou, M., Andreou,E., Botsoglou,K., & Didaskalou, E. ( 2011). Bully/Victim Problems Among Preschool Children: a Review of Current Research Evidence. Educational Psychology Review 23:329-358.
(29 sider).
Salmivalli,C. ( 2010). Bullying and the peer group: A review, Aggression and Violent Behavior 15, 112-120
(13 sider).
McCormack, D., Djurkovic, N., Casimir, G & Jerome, C. (2011). The bullying of apprentice and trainees in the workplace: a review of literature. Australian and New Zealand Academy of Management. ANZAM
(13 sider).
Roland, E. (2014). Mobbingens psykologi. 2nd utg. Oslo: Universitetsforlaget. (180s)
Cosmovici, E.,og Roland, P. ( 2017). Mobbing i barnehagen, Temaforståelse - forebygging - tiltak. Universitetesforlaget.
(108 sider).
Evertsen,C., Tveitereid,K., Plischhevski, H., Hancock,C., & Størsksen, I ( 2015) På leit etter læringsmiljøet i barnehagen. En synteserapport fra Lærings,miljøsenteret ved Universitetet i Stavanger. Rapporter fra Universitetet i Stavanger nr 51.
(63 sider).
Einarsen, Ståle og Anders Skogstad. 2011. Det gode arbeidsmiljø - krav og utfordringer. 2.utg. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.
(Utvalgte kapitler ca. 200 sider sider)
Wendelborg, C og Røe, M. (2014). Mobbing i videregående opplæring. Forekomst og forståelse av mobbing blant elever og lærlinger i Vestfold. NTNU Rapport. Samfunnsforskning (20 sider)
Solberg, M. (2017). Den psykiske helsen til barn og unge som blir mobbet. Side 33- 58 - I Rapporten: Å bli utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak. Rapport fra Læringsmiljøsenteret på oppdrag fra Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet. https://helsedirektoratet.no/Documents/Psykisk%20helse/a-bli-utsatt-for-mobbing---en-kunnskapsoppsummering-om-konsekvenser-og-tiltak.pdf
( 24 sider)
Idsøe, T. & Idsøe, E. C. (2011). Hva kan pedagoger/skolepersonell gjøre med stress og andre konsekvenser som rammer barn og unge som mobbes? I: U.V. Midthassel, E. Bru, S. K.
Ertesvåg & E. Roland (Red.), Sosiale og emosjonelle vansker: barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge (s. 97-112). Oslo: Universitetsforlaget.
(16 sider)
Flack, T. (2010). Innblikk - et sosial-analytisk verktøy for å forebygge og avdekke skjult mobbing. Læringsmiljøsenteret i Stavanger.
(85 sider)
Drugli, M. B., & Onsøien, R. (2013): Vanskelige foreldresamtaler: gode dialoger. Oslo: Cappelen akademisk forlag
(149 sider)


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 19.11.2019