MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Dette er et videreutdanningsstudium på masternivå (30 stp.) for barnehagelærere som arbeider i barnehagen, og som har gjennomført studiet «Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen 1», eller som har tilsvarende fordypning i tematikken. Studiet, som er samlings- og nettbasert, gjennomføres på deltid over 1 år, og kan søkes innpasset i Master i barnehagevitenskap ved Universitetet i Stavanger. Undervisningen er tilrettelagt for at studentene skal kunne kombinere jobb og studium.
Studiet «Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen 2» skal bidra til kritisk refleksjon rundt forskningslitteratur fra ulike kunnskaps- og forskningstradisjoner, som et grunnlag for anvendelse i egen profesjonsfaglig praksis.
Hvordan får vi kunnskap om barns språkutvikling og språklæring i barnehagen? Hvordan kan vi best benytte oss av denne kunnskapen for å støtte barns språklæring? Hva kjennetegner kvalitet i barnehagens språkmiljø, og hvordan sikrer vi at hvert enkelt barn - med sine interesser, erfaringer og forutsetninger - blir inkludert i barnehagens arbeid med språk? Hvordan sikre tilrettelegging av det allmennpedagogiske tilbudet for barn som trenger ekstra støtte?
Studiet er støttet av Utdanningsdirektoratet med bevilgning fra 2018. Som et ekstra tilbud vil studentene kunne delta på Reynell-sertifiseringskurs.

Læringsutbytte

Kunnskap
Den ferdig utdannede kandidaten skal ha omfattende forskningsbasert kunnskap om
  • barns språkutvikling og språklæring
  • barn med ulik språklig bakgrunn og utvikling, inkludert spesialpedagogiske perspektiv
  • hvordan ansatte i barnehagen kan styrke læring, kommunikasjon og sosiale relasjoner, både i barnestyrt og vokseninitiert samhandling


Ferdigheter
Den ferdig utdannede kandidaten skal kunne
  • kritisk vurdere forskningslitteratur fra ulike kunnskaps- og forskningstradisjoner
  • vurdere hvordan forskningslitteratur kan anvendes i egen profesjonsfaglig praksis
  • formidle egne forsknings- og utviklingsarbeid
  • knytte beskrivelser av praksis til teori og reflektere teoribasert rundt disse beskrivelsene


Generell kompetanse
Den ferdig utdannede kandidaten skal kunne
  • vurdere og anvende ulike verktøy for observasjon, tiltak, støtte og oppfølging av barnehagens språkmiljø og barn som trenger ekstra støtte
  • vurdere behov for tverrfaglig samarbeid med spesialpedagogisk tjeneste
  • utforske nye handlingsalternativ i egen praksis, og synliggjøre egen refleksjon og planlegging
  • analysere og vurdere behov for, samt ta initiativ til utvikling i egen barnehage

Innhold

Dette er et videreutdanningsstudium på masternivå (30 stp.) for barnehagelærere som arbeider i barnehagen, og som har gjennomført studiet «Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen 1», eller som har tilsvarende fordypning i tematikken. Studiet, som er samlings- og nettbasert, gjennomføres på deltid over 1 år, og kan søkes innpasset i Master i barnehagevitenskap ved Universitetet i Stavanger.
Studentene vil møte ulike faglige og teoretiske perspektiv på barns språkutvikling og språklæring i barnehagen, og blant annet få forskningsbasert kunnskap om og erfaring med lekens rolle, språklige utfordringer, varierte arbeidsmåter og forebyggende tiltak og inkludering i barnehagens pedagogiske tilbud. Studiet har obligatoriske arbeidskrav mellom samlingene, og et FoU-arbeid skal gjennomføres i egen barnehage.
Studiet er støttet av Utdanningsdirektoratet med bevilgning fra 2018. Som et ekstra tilbud vil studentene kunne delta på Reynell-sertifiseringskurs.
  1. Kritisk refleksjon og perspektivering av kunnskapsfeltet Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen. Studentene vil her møte ulike teoretiske og metodologiske tilnærminger.
  2. Hvordan får vi kunnskap om barns språkutvikling og språklæring i barnehagen? Vi vil her drøfte ulike perspektiv: individperspektiv, gruppeperspektiv og perspektiv på språkmiljø.
  3. Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen. Hva vet vi om normal språkutvikling - hos enspråklige som flerspråklige barn? Hvordan kommer språkvansker til uttrykk og når er det nødvendig å samarbeide med spesialpedagogisk tjeneste? Hvordan kan vi sørge for at alle barn blir inkludert i barnehagens arbeid med språk?
  4. Hva vet vi om sammenhenger mellom tidlig språkutvikling og utvikling og læring og deltakelse i senere alder?
  5. Hvordan arbeide med barns språkutvikling og språklæring i barnehagen? Vedvarende kompetanseutvikling står sentralt her, f.eks. ved å gi studentene kunnskap om ulike måter å arbeide med refleksjonsprosesser i personalet, samt varierte arbeidsmåter og språkbruksmuligheter; lek og samtale knyttet til språkutvikling og språklæring.

Forkunnskapskrav

«Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen 1» fra UiS eller andre utdanningsinstitusjoner, eller tilsvarende kompetanse på bachelornivå. Vurderes av fagkomité.

Eksamen/vurdering

Muntlig og skriftlig presentasjon av FOU
Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Muntlig presentasjon av FOU-arbeid0/1 Bestått - Ikke bestått
Skriftlig presentasjon av FoU-arbeid1/1 A - F
Muntlig presentasjon av FoU-arbeid vurderes med bestått - ikke bestått. Respons på presentasjon kan brukes for å bearbeide skriftlig innlevering.
Skriftlig presentasjon av FoU-arbeid (på norsk, 4500 ord +/- 10%, ekskl. referanseliste) gir karakter (A-F).

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatorisk innlevering (1500ord +/- 10%), Obligatorisk fremføring, Obligatorisk deltakelse på 80%
Mellom samlingene skal studentene drøfte en aktuell problemstilling eller spissformulering ut ifra tildelt pensumlitteratur. Dette mellomarbeidet skal samlet resultere i to fagtekster (1500 ord +/- 10 %) som skal leveres til vurdering (godkjent/ikke godkjent). Studentene vil få tilbud om individuell veiledning på disse to fagtekstene.
Mellom samlingene får studentene et oppdrag, relatert til egen praksis. Refleksjoner rundt gjennomføring av oppdraget skal presenteres muntlig på samling (vurdering godkjent/ikke godkjent).
Både fagtekster og muntlige refleksjoner skal være godkjent før endelig vurdering av FoU-arbeidet.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Trude Hoel
Faglærer
Elisabeth Rege, Joakim Evensen Hansen , Julie Arntzen, Elisabeth Rege Filbrandt , Elisabeth Brekke Stangeland , Margaret Klepstad Færevaag , Hilde Lowell Gunnerud , Monica Gundersen Mitchell , Katarzyna Anna Tunkiel , Berit Zachrisen , Åse Kari Hansen Wagner , Ove Bergersen , Anne Kristine Solberg Runestad

Arbeidsformer

Studiet består av faglige samlinger (obligatorisk deltakelse 80 %) med varierte arbeidsformer, som tekstseminar knyttet til lesing av fag- og forskningsartikler, forelesning – gjerne med to fagpersoner som presenterer ulike perspektiv på samme tematikk, presentasjon av egne arbeidskrav (mellomarbeid) samt gruppeveiledning. På samlingene vil studentene få tilgang til både forskningsbasert kunnskap og metodekunnskap for å gjennomføre et forsknings- og utviklingsarbeid i egen barnehagepraksis.
Omfang og innhold i samlingene presiseres i semesterplanen. Mellom samlingene vil det være obligatoriske arbeidskrav, som må være godkjent for å kunne fremstilles for endelig vurdering. Studentene gjennomfører også et utviklingsarbeid på egen arbeidsplass.
Siden studiet forutsetter at alle studentene er i ordinært arbeid, vil det ikke være aktuelt med et lengre utenlandsopphold som et tilbud om internasjonal studentutveksling. Ordningen for internasjonalisering vil i dette studiet være basert på dialog med internasjonale fagmiljø som er anerkjent for sitt arbeid innen barnehageforskning. Studenter vil lese internasjonal forskningslitteratur, samt kunne delta i nettseminar og gjesteforelesning.
Den nettbaserte delen av studiet gjennomføres gjennom læringsplattformen CANVAS.

Åpent for

Ikke åpent for privatister.

Emneevaluering

Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved UiS.

Litteratur

(ca. 2000 sider, med forbehold om endringer):
Første samling
Kritisk refleksjon og perspektivering av kunnskapsfeltet Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen
Bleses, D. m.fl. (2017). Metaanalyse af pædagogisk indsatser til at styrke det sproglige læringsmiljø for 0-5-årige (36 sider): http://socialministeriet.dk/media/18487/metaanalyse-af-paedagogiske-indsatser-til-at-styrke-det-sproglige-laeringsmiljoe-for-0-5-aarige-boern.pdf Dickinson, D. K. (2006). Toward a toolkit approach to describing classroom quality. Early Education and Development 17 (1):177-202. doi: 10.1207/s15566935eed1701_8. (25 s.): https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1207/s15566935eed1701_8
Mohamad N.N. and Rashid, R.A. (2018). A review of theoretical perspectives on language learning and acquisition. Kasetsart Journal of Social Sciences 39(1): 161-167. (6 s.): https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S245231511730663X
Rydland, V. og Aukrust V.G. (2009). Barnehagens kvalitet og skolefaglig læring: en kunnskapsoversikt. Norsk pedagogisk tidsskrift 3/93: 178-188 (10 s.): https://www.idunn.no/npt/2009/03/art02
Ødegård, E., Nordahl J. og Røys, H. (2017). Alle skal med. Veiledning i den lærende barnehage. Cappelen Dam Akademisk, s. 26-31. (5 s.)

Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen
- Normal utvikling (de yngste og de eldste, kroppsspråk og verbalspråk, stadiemodeller og andre perspektiv)
Gabrielsen, N. og Oxborough, G. (2014). Det gode grunnlaget. I: Lundetræ, K. og Tønnesen F.E. (red.): Å lykkes med lesing. Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring. Oslo: Gyldendal Akademiske. (s. 34-62) (28 s.)
Grøver, V. (2018): Å lære språk i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm akademiske. Kap. 3 (20 s.)
McKean et al (2017). Subgroups in language trajectories from 4 to 11 years: the nature and predictors of stable, improving and decreasing language trajectory groups. The Journal of Child Psychology and Psychiatry, 58/10, p. 1081-1091. (10 s.): https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/jcpp.12790
Melby-Lervåg, M., & Lervåg, A. (2018). Språklig utvikling hos barn fra null til fem år. I V. Glaser, I. Størksen & M. B. Drugli (red.): Utvikling, lek og læring i barnehagen : forskning og praksis. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 151-172) (21 s.)
Rudolph, J. et al (2016). Early Language Milestones and Specific Language Impairment. Journal of Early Intervention 2016, Vol. 38(1) 41–58. (17 s.): http://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/1053815116633861
Rudolph, J. (2017). Case History Risk Factors for Specific Language Impairment: A Systematic Review and Meta-Analysis. American Journal of Speech-Language Pathology, 26, p. 991–1010. (19 s.): https://ajslp.pubs.asha.org/article.aspx?articleid=2643340
Simonsen, H. G., Kristoffersen, K. E., Bleses, D., Wehberg, S., & Jørgensen, R. N. (2014). The Norwegian communicative development inventories: Reliability, main developmental trends and gender differences. First Language, 34(1), 3–23. (20 s.): http://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0142723713510997
Stangeland, E.B., Lundetræ, K. & Reikerås, E. (2018) Gender differences in toddlers’ language and participation in language activities in Norwegian ECEC institutions, European Early Childhood Education Research Journal, 26:3, 375-392, (17 s.) DOI: 10.1080/1350293X.2018.1463905

Hvordan får vi kunnskap om barns språkutvikling og språklæring?
- Observasjon, kartlegging, test, inkludert vurdering av verktøy
Adams, C. (2002). Practitioner Review: The assessment of language Pragmatics. Journal of Child Psychology and Psychiatry 43:8 (2002), pp 973–987. (14 s.): https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/1469-7610.00226
Bishop, D.V.M., Snowling, M.J., Thompson, P.A., Greenhalgh T., CATALISE consortium (2016). CATALISE: A Multinational and Multidisciplinary Delphi Consensus Study. Identifying Language Impairments in Children. PLOS ONE 11(7): e0158753. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0158753 (26 s.)
Egeberg, E. (2016). Minoritetsspråk og flerspråklighet. En håndbok i utredning og vurdering. Cappelen Damm Akademisk, Oslo. (Kap. 6-11, 116 s.)
Luniewska, Hansen og Haman (2016). Is there a road to universal assessment of lexical knowledge in multilingual children? Cross-cultural aspects of Cross-linguistic Lexical Tasks. I Helt fabelaktig! Festskrift til Hanne Gram Simonsen på 70-årsdagen, 2016, p. 147-165. (18 s.)
Simonsen, Haman m.fl. (2017). Noun and verb knowledge in monolingual preschool children across 17 languages: Data from Cross-linguistic Lexical Tasks (LITMUS-CLT). Clinical Linguistics & Phonetics, 31/11-12, p. 818-843. (25 s.): https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/02699206.2017.1308553

Andre samling
Personvern og etiske overveielser
Clark, A. (2005). Listening to and involving young children: a review of research and practice. Early Child Development and Care, 175/6, p. 489-506. (17 s.): https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/03004430500131288?scroll=top&needAccess=true
Tangen, R. (2010). «Beretninger om beskyttelse» – Etiske dilemmaer i forskning med sårbare grupper – barn og ungdom. Norsk Pedagogisk Tidsskrift 4/94, s. 318-329. (11 s.): https://www.idunn.no/npt/2010/04/art09
Tangen, R. (2008). Listening to children’s voices in educational research: some theoretical and methodological problems. European Journal of Special Needs Education, 23/2, 157-166. (9 s.): https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/08856250801945956

Hvordan får vi kunnskap om barns språkutvikling og språklæring?
- Kvalitet i barnehagens språkmiljø, inkludert vurdering av verktøy
Bjørnestad, E. og Os E. (2017). Quality in Norwegian childcare for toddlers using ITERS-R. European Early Childhood Education Research Journal: 1-17. doi: 10.1080/1350293X.2018.1412051 (17 s.): https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/1350293X.2018.1412051
Burchinal, M. (2018). Measuring early care and education quality. Child Development Perspectives, 12(1), 3–9. doi:10.1111/cdep.12260 (7 s.): https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/cdep.12260
Grøver, V. (2018): Å lære språk i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm akademiske. Kap. 4. (19 s.)
Hansen, J. E. (2018). Characteristics of educational language practices observed
In fourtoddler groups in Norwegian ECEC. International journal of early years education. doi:
10.1080/09966970.2018.1548347 (16 s.):
https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/09669760.2018.1548347
Justice, L. M., Jiang, H., & Strasser, K. (2018). Linguistic environment of preschool classrooms: What dimensions support children’s language growth? Early Childhood Research Quarterly, 42, 79–92. doi:10.1016/j.ecresq.2017.09.003 (14 s.): https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0885200616301788

- Flerspråklighet i barnehagen
Alstad, G. T. (2018). Creating Challenging Language Learning Spaces in Multilingual Early Childhood Education Contexts. I: Norwegian perspectives on education and cultural diversity (s. 160-182) (22 s.). Cambridge: Cambridge Scholars Publishing.
Bergersen, Ove (2016). Å anvende forskningslitteraturens beskrivelser av flerspråklig kommunikasjon. I: Barns flerkulturelle steder. Kulturskaping, retorikk og barnehageutvikling. Universitetsforlaget. s. 156-192. (36 s.)
Bjerkan, K., Monsrud, M.B. og Thurmann-Moe, A.C. (2013). Ordforråd hos flerspråklige barn: pedagogiske og spesialpedagogiske utfordringer. Gyldendal Akademiske (Kap. 3 (s. 44-62), Kap. 4 (s. 63-86), s. 103-109, s. 129-135, 53 s.)
Grosjean, F. & Byers-Heinlein, K. (2018). Bilingual adults and children: A short introduction. In Grosjean, F. & Byers-Heinlein, K.: The Listening Bilingual: Speech Perception, Comprehension, and Bilingualism (pp. 4-24) (20 s.). Hoboken, NJ: Wiley.
Grøver, V., Lawrence, J., & Rydland, V. (2016). Bilingual preschool children’s second-languagevocabulary development: The role of first-language vocabulary skills and second-language talk input. International Journal of Bilingualism, 22/2: 234-250. (16 s.): http://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/1367006916666389
Melby-Lervåg et al (2011). Hvilken betydning har morsmålsferdigheter for utviklingen av leseforståelse og dets underliggende komponenter på andrespråket? – En oppsummering av empirisk forskning. Norsk pedagogisk tidsskrift 5/95, s. 330-343. (13 s.): https://www.idunn.no/npt/2011/05/art07
Olsen, Torild Marie (2015). Utelek som språklæringsarena. I Kibsgaard, S. og M. Kanstad (red.) Lek og samspill i et mangfoldperspektiv. Bergen: Fagbokforlaget s. 63-79. (16 s.).
Ryen, E. og Simonsen, H.G. (2015). Tidlig flerspråklighet - myter og realiteter. NOA. Norsk som andrespråk, 30 (1-2), 195-217. (22 s.): https://www.duo.uio.no/handle/10852/58279
Zachrisen, B. (2017). Kultursensitiv omsorg i barnehagen. Barn (2-3): 105-119. (14 s.)

- Språkvansker
Bele, I.V. (red.) (2008). Språkvansker. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (Kap 2, 3, 6, 7; 78 s.)
Bishop, D.V.M. (2014). Uncommon understanding. Development and Disorders of Language Comprehension in Children. (kap. 2, 4, 6, 8; 288 s.)
Bishop, D.V.M. et al (2017). Phase 2 of Catalise a multinational and multidisciplinary Delphi consensus study of problems with language development: Terminology. Journal of Child Psychology and Psychiatry 58:10 (2017), pp 1068–1080. (12 s.): https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/jcpp.12721
Crosbie, S., Holm A. & B. Dodd (2005). Intervention for children with severe speech disorder: A comparison of two approaches. International Journal of Language Disorders, 40 (4), p. 467 – 491. (24 s.): https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/13682820500126049
Lass, N.J. & M. Pannbacker (2008). The Application of Evidence-Based Practice to Nonspeech Oral Motor Treatments. Language, Speech and Hearing in Schools, 39. 408 – 421. (13 s.): https://lshss.pubs.asha.org/article.aspx?articleid=1778842
Powell, T.W. (July 2008) Epilogue. An Integrated Evaluation of Nonspeech Oral Motor Treatments. Language, Speech and hearing services in Schools. Vol 39: 422 – 427. (5 s.): https://lshss.pubs.asha.org/article.aspx?articleid=1778843

- Tilgang og inkludering; tverrfaglig samarbeid med PPT
Jebsen J.K. (2017). Barnehageloven og forskrifter, med forarbeider og tolkninger 2017.
Utdanningsdirektoratet (2017): Veilederen Spesialpedagogisk hjelp. Sist endret 29.01.2017. Hentet fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/spesialpedagogisk-hjelp/Spesialpedagogisk-hjelp/.
Sammenhenger mellom tidlig utvikling og senere mestring
Bele, I.V. (red.) (2008). Språkvansker. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (Kap 4 og 5, s. 119-59; 60 s.)
Bjerkan, K., Monsrud, M.B. og Thurmann-Moe, A.C. (2013). Ordforråd hos flerspråklige barn: pedagogiske og spesialpedagogiske utfordringer. Gyldendal Akademiske. Kap. 5, s. 87-102 (15 s.)
Brekke Stangeland, E. og Færevåg, M.K. (2014). Barn vi skal være spesielt oppmerksomme på i begynneropplæringen. I: Lundetræ, K. og Tønnesen F.E. (red.): Å lykkes med lesing. Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring. Oslo: Gyldendal Akademiske. (s. 68-91) (23 s.)
Hayiou-Thomas, M. et.al. (2017): When does speech sound disorder matter for literacy? The role of disordered speech errors, co-occurring language impairment and family risk of dyslexia. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 58/2: 197-205. (8 s.): https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/jcpp.12648
Hoel, T. (2018). «Arne spiller dataspill» - literacy-praksiser forut for og utenfor den formelle opplæringen. Artikkel i Multimodalitet i skole- og fritidstekster. Red.: Waage, L.R. and Rogne, M. Landslaget for norskundervisning/Fagbokforlaget. (11 s.)
Hoel, T. (2013). Cultural features of performance in Norwegian children’s narratives. Tidsskrift for Nordisk Barnehageforskning, 6. https://doi.org/10.7577/nbf.473
Kieffer, M. J. (2008). Catching up or falling behind? Initial English proficiency, concentrated poverty, and the reading growth of language minority learners in the United States. Journal of Educational Psychology, 100(4), 851-868. (17 s.): http://psycnet.apa.org/fulltext/2008-16034-009.html
Klinkenberg, J.E. (2018). Lesevansker. Oppsummering av ny forskning. Tidsskrift for Norsk Psykologiforening, 9/2017, s. 834-843. (9 s.): http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=495533&a=3
Lonigan, C.J. and Shanahan, T. (2008). Executive Summary of the report of the National Early Literacy Panel (x-xii). (8 s.): https://lincs.ed.gov/publications/pdf/NELPReport09.pdf
McKean, C. et al (2017). Subgroups in language trajectories from 4 to 11 years: the nature and predictors of stable, improving and decreasing language trajectory groups. Developmental Language Disorders, 58/10, p. 1081-1091. (10 s.): https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/jcpp.12790
Snow, C.E. (2006). What Counts as Literacy in Early Childhood? In Blackwell Handbook of Early Childhood Development (eds K. McCartney and D. Phillips), Blackwell Publishing Ltd, Oxford, UK. doi: 10.1002/9780470757703.ch14 (19 s.): https://dash.harvard.edu/handle/1/34785388
Snowling, M. m.fl. (2016). Language profiles and literacy outcomes of children with resolving, emerging, or persisting language impairments. Journal of Child Psychology and Psychiatry 57:12 (2016), pp 1360–1369 (9 s.): https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/jcpp.12497

Tredje samling
Arbeid med barns språkutvikling og språklæring
- Personalets kompetanse og kompetanseutvikling
Bergersen, O. (2016). Introduksjon: Barns flerkulturelle steder. I: Barns flerkulturelle steder. Kulturskaping, retorikk og barnehageutvikling. Universitetsforlaget. s. 11-25. (14 s.)
Nicolopoulou, A., & Cates Brockmeyer, C. (2014). Narrative performance, peer group culture, and narrative development in a preschool classroom. I A. Cekaite, S. Blum-Kulka, V. Grøver & E. Teubal (red.), Children's Peer Talk : Learning from Each Other (s. 42-62). Cambridge: Cambridge University Press. (20 s.)
Norstrand, A. W. (2016) «Det er historier bak hver sving». Arbeid med stedsfortellinger i barnehagen. I: O. Bergersen (red.). Barns flerkulturelle steder. Kulturskaping, retorikk og barnehageutvikling. Universitetsforlaget. (s. 102-125). (23 s.)
Skattebol, J. & Arthur, L.M. (2014). Collaborative practitioner research: opening a third space for local knowledge production. Asia Pacific Journal of Education 34/3: 351-365. (14 s.): https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/02188791.2013.871690
Ødegård, E., Nordahl J. og Røys, H. (2017). Alle skal med. Veiledning i den lærende barnehage. Cappelen Dam Akademisk, kap. 1-3 (s. 19-61). (42 s.)

- Varierte arbeidsmåter og språkbruksmuligheter
Askeland, N. og Maagerø, E. (2011). Fagspråk i barnehagen. Fra riddere til gravemaskiner. I Gjems, Liv og Løkken, Gunvor (red.). Barns læring om språk og gjennom språk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, s. 119-147. (29 sider)
Bergersen, O. (2016). Naturopplevelser og meningsbærende steder. I Bergesen, O. (red.). Barns flerkulturelle steder. Oslo: Universitetsforlaget (21 sider) (Kap 3 i boka)
Hoel, T. og Reikerås, E.K.L. (2012). «Fukt, mörker och skrymslen dit solen aldrig når» - et naturfaglig språkstimuleringsprosjekt. Publisert på Lesesenterets nettsider: http://lesesenteret.uis.no/leseopplaering/lesing-i-barnehagen/spraakstimulering/tips-til-spraaklige-aktiviteter/fukt-morker-och-skrymslen-dit-solen-aldrig-nar-et-naturfaglig-sprakstimuleringsprosjekt-article82123-13102.html (også publisert i Naturfagsenterets magasin, Naturfag, 1/2012) (ca 6 sider)
Rathje, N.R. (2018). Sneglelæring – Muntlighed som bro til literacy gennem sanse- og erfaringsbasert læring. I Viden om literacy, nr 23. Nationalt videncenter for læsning (8 sider): http://www.videnomlaesning.dk/media/2416/23_nadia-raphael-rathje.pdf
Sataøen, S.O. (2012). Perler, perlebrett og perling som danningsinnhald i barnehagen. I Ødegaard, Elin Eriksen (red.). Barnehagen som danningsarena. Bergen: Fagbokforlaget, s. 181-200 (20 sider)
Østergaard, Winnie. 2018. At tænke i sprogbrugssituationer for at udvikle børns mundtlige sprog. I I Viden om literacy, nr 23. Nationalt videncenter for læsning (8 sider): http://www.videnomlaesning.dk/media/2422/23_winnie-ostergaard.pdf

- Lek knyttet til språkutvikling og språklæring i barnehagen
Flatekval, Eli (2016). Barnefolklore som utgangspunkt for språk- og kulturarbeid. I: O. Bergersen (red.). Barns flerkulturelle steder. Kulturskaping, retorikk og barnehageutvikling. Universitetsforlaget. (s. 84-101). (17 s.)
Stangeland, E. B. (2017). The impact of language skills and social competence on play behaviour in toddlers. European Early Childhood Education Research Journal, 25(1), 106–121. (15 s.): https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/1350293X.2016.1266224
Sundsdal & Øksnes (2017). Om å verdsette barns lek. I red. Øksnes & Rasmussen: Lek. Cappelen Damm akademisk. Oslo s. 50-67. (17 s.)
Weisberg, Hirsh-Pasek, Golinkoff, Kittredge & Klahr (2016). Guided play: principles and practices. Current Directions. Psychological Science 25:3, pp 177-182. (5 s.): http://journals.sagepub.com/doi/pdf/10.1177/0963721416645512

- Samtalen knyttet til språkutvikling og språklæring i barnehagen
Bishop, D. (2014). Parent talk and child language. Figshare. (5 s.): http://dx.doi.org/10.6084/m9.figshare.1030407
Grøver, V. (2018). Å lære språk i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm akademiske. (ikke kap. 3 og 4.) (126 s.)
Rogde, K., Melby-Lervåg M. & Lervåg A. (2016). Improving the General Language Skills of Second-Language Learners in Kindergarten: A Randomized Controlled Trial. Journal of Research on Educational Effectiveness, 9:sup1, 150-170. (20 s.): https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/19345747.2016.1171935

Anbefalt litteratur
Bøyesen, L. (2014). Betydningen av morsmålsferdigheter og sammenhengen mellom første- og andrespråket - En kritikk av Melby-Lervåg og Lervågs artikkel Hvilken betydning har morsmålsferdigheter for utviklingen av leseforståelse og dets underliggende komponenter på andrespråket? En oppsummering av empirisk forskning i Norsk Pedagogisk Tidsskrift (2011). Norsk pedagogisk tidsskrift 04/2014 (Vol 98). https://www.idunn.no/npt/2014/04/betydningen_av_morsmaalsferdigheter_og_sammenhengen_mellom_f
Størksen, I., m.fl. (2016): Hva er «Playful learning» og hvordan passer denne tilnærmingen med den norske rammeplanen? Utdanningsnytt.no: https://www.utdanningsnytt.no/debatt/2016/januar/hva-er-playful-learning-og-hvordan-passer-denne-tilnarmingen-med-den-norske-rammeplanen/

Nyttige lenker
Kunnskapsdepartementet (2005). Lov om barnehager (Barnehageloven). Sist endret 01.01.2018. Hentet fra Lovdata: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64
Utdanningsdirektoratet (2017). Rammeplan for barnehagen, innhold og oppgaver. Gjeldende fra 01.08.2017. Hentet fra https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2012). NOU 1: Til barnas beste. Ny lovgivning for barnehagene. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Kunnskapsdepartementet. (2016). Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring — Bedre innhold i barnehagen. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-20152016/id2479078/
OECD. (2012). Starting Strong III: A Quality Toolbox for Early Childhood Education and Care: OECD publishing. http://dx.doi.org/10.1787/9789264123564-en.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 18.09.2019