MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Studiet i lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 2 er utviklet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, med bakgrunn i Kompetanse for kvalitet - strategi for etter- og videreutdanning 2016 - 2025. Studiet er forankret i nasjonale retningslinjer for fagene i grunnskolelærerutdanningene og i læreplanverket for grunnopplæringen, Kunnskapsløftet.
Studiet i tilbys lærere fra 1.-13. trinn. Studiet vil passe for lærere i alle fag, og studentene vil ha mulighet til å tilpasse faglitteraturen til sin praksis.
Lesing, skriving og muntlighet som grunnleggende ferdigheter inngår i en mer omfattende kompetanse som ofte er uttrykt gjennom begrepet literacy. Tilgangskompetanse eller skriftkyndighet er mulige oversettelser av begrepet til norsk. Utviklingen av literacy handler om å gjøre elevene i stand til å lese, forstå, tolke og selv produsere et bredt spekter av tekster i ulike medier; skriftlige, muntlige og digitale, og etter hvert utvikle seg til selvstendige og myndige deltakere i tekstkulturen. Språklig kompetanse, forstått som det å kunne kommunisere, samhandle og delta i ulike sosiale fellesskap, blir stadig viktigere for deltakelse i samfunnet, noe også Stortingsmelding 28 Fag - Fordypning - Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet også understreker (NOU 2015-16:28).
Studiet tar sikte på å styrke læreres kompetanse i å planlegge, gjennomføre og vurdere en helhetlig undervisning som utvikler elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving, både som kommunikativ kompetanse og som redskap for læring og utvikling. Studiet inneholder både en teoretisk og en fagdidaktisk tilnærming til lesing og skriving i skolen. I studiet inngår praktisk arbeid med gjeldende læreplaner med vekt på å identifisere hvordan lesing og skriving kan brukes for å fremme elevenes kompetanse i flere fag.

Læringsutbytte

Kunnskaper
Studenten skal ha kunnskaper om
  • teorier og nyere forskning om literacy
  • metoder en kan ta i bruk for å kunne studere sin egen praksis med et forskerblikk
  • hvordan IKT kan brukes som verktøy i lese- og skriveopplæringen

Ferdigheter
Studentene skal kunne
  • legge til rette for god lese- og skriveopplæring og reflektere over egen praksis i lys av teorier og forskning på feltet
  • formulere problemstillinger og planlegge og gjennomføre et FOU-arbeid
  • finne, vurdere og henvise til relevant fagstoff i tilknytning til et FOU-arbeid, og framstille dette slik at det belyser en valgt problemstilling
  • bruke relevant praktisk og teoretisk kunnskap i et utviklingsarbeid og kunne evaluere og videreutvikle dette

Generell kompetanse
Studentene skal kunne
  • planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver alene og sammen med andre
  • formidle sentralt fagstoff både muntlig og skriftlig
  • utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn i fagfeltet om lesing og skriving, og gjennom dette bidra til å utvikle god praksis når det gjelder lese- og skriveopplæring

Innhold

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 2 består av to emner à 15 studiepoeng. Emne 2 (VLE211) bygger på undervisningen i emne 1 (VLE210). Studiet er samlingsbasert med to samlinger à tre dager. Canvas brukes som læringsplattform. Mellom samlingene vil det være leseperioder og gjennomføring av ulike arbeidskrav.
Emne 1 gir teoretisk og didaktisk fordypning i systematisk arbeid med fagspesifikk lesing, skriving og muntlighet, og videre fordypning i kritisk literacy, å utvikle elevenes evne til å vurdere og analysere ulike tekster bevisst og kritisk, lesing av multiple tekster samt pedagogisk bruk av IKT.

Forkunnskapskrav

Opptakskrav er godkjent lærerutdanning, faglærerutdanning, barnehagelærerutdanning eller tilsvarende utdanning samt at studenten har gjennomført tidligere KFK-studier (30 studiepoeng) av typen Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 1 eller tilsvarende studier.

Deltakernes egen yrkespraksis vil brukes som utprøvingsarena og refleksjonsgrunnlag. Derfor er det en forutsetning at deltakerne er i jobb og kan ha praktisk utprøving på egen skole mellom samlingene.  

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Mappeevaluering1/1 A - F
Mappevurdering med en bearbeidet fagtekst (fra tidligere arbeidskrav) og tilhørende refleksjonsskriv i mappen. Mappen skal ha et omfang på ca 4500 ord.
Etter hver samling skal studentene skrive refleksjonslogg. I tillegg skal studentene gjennomføre ulike arbeidskrav som utarbeiding av fagtekster knyttet til utprøving av og refleksjon over ny faglig og fagdidaktisk kunnskap, og de skal gjennomføre kunnskapsdeling på egen skole. Studentene må også lage en egen litteraturliste på 500 sider i tillegg til obligatorisk litteratur. Slik får studentene tilpasset fagstoffet mest mulig til egen praksis. Et av arbeidskravene vil være knyttet til pedagogisk bruk av IKT i undervisningen.
Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne avlegge eksamen.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatoriske arbeidskrav
Etter hver samling skal studentene skrive refleksjonslogg. I tillegg skal studentene gjennomføre ulike arbeidskrav som utarbeiding av fagtekster knyttet til utprøving av og refleksjon over ny faglig og fagdidaktisk kunnskap, og de skal gjennomføre kunnskapsdeling på egen skole. Studentene må også lage sin egen litteraturliste på 500 sider i tillegg til den obligatorisk litteraturen. Litteraturlisten på til sammen 1000 sider leveres som arbeidskrav. Et av arbeidskravene vil være knyttet til pedagogisk bruk av IKT i undervisningen.
Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne avlegge eksamen.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Lise Helgevold
Faglærer
Marit Aasen, Vibeke Rønneberg, Lise Helgevold, Toril Frafjord Hoem

Arbeidsformer

Åpent for

Ikke åpent for privatister.

Emneevaluering

Videreutvikling av planer for studieemner blir revidert på bakgrunn av skriftlige og muntlige studentvurderinger underveis i studiet og ved studiets slutt.

Litteratur

Studentene setter sammen sitt eget pensum på ca 500 sider i tillegg til den obligatoriske litteraturen. Selvvalgt litteratur baserer seg hovedsakelig på vedlagt litteraturlisten, men det vil også være muligheter for studentene til å bringe inn annen litteratur. Litteraturlisten godkjennes som et arbeidskrav.
Obligatorisk litteratur:
Blikstad-Balas, M. (2016). Literacy I skolen. Oslo: Universitetsforlaget.
Bråten, I. og Strømsø, H. I. (2007). Forståelse av multiple tekster. I Bråten, I. (red.). Leseforståelse Lesing i kunnskapssamfunnet -teori og praksis. (1. utgave, s. 168-195), Oslo: J.W. Cappelen Forlag AS.
Bråten, I. (2007). Forståelse av digitale tekster - nye utfordringer. I Bråten, I. (red.). Leseforståelse Lesing i kunnskapssamfunnet -teori og praksis. (1. utgave, s. 196-220), Oslo: J.W. Cappelen Forlag AS.
Dysthe, O. (2001). Sosiokulturelle teoriperspektiver på kunnskap og læring. I Dysthe, O. (red). Dialog, Samspel og læring. Oslo: abstract forlag.
Gilje, Ø. (2017). Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen. Bergen: Fagbokforlaget.
Hoem, T. H, Håland, A. og Skartveit, B. (2015). Kva vil det seie å vere leselærar på faget sine eigne premissar? Norsklæraren 2/2015, s.61 - 72.
Shanahan, T. & Shanahan, C. (2012). What is disciplinary literacy and why does it matter? Topics in Language Disorders. 32(1) 32, s. 7 - 18.
Skaftun, A., Solheim, O. og Uppstad, P. H. (red.). (2014). Leseboka. Oslo: Cappelen Damm Akademiske
Roe, A., Ryen, J. A. og Weyergang, C. (2018). God leseopplæring med nasjonale prøver -om elevers leseutfordringer i et mangfold av tekster. Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 6 og 7)
Selvvalgt litteratur
Anmarkrud, Ø., Bråten, I. og Strømsø, H. I. (2014). Strategisk kildevurdering av multiple tekster: Utbytterikt, men krevende. I Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr. 1. 2014 s 47 - 57.
Buehl, D. (2011). Developing readers in the academic disciplines. Newark. DE: International Reading Association.
Dobson, S. og Engh, R. (red.). (2010). Vurdering for læring i fag. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Gibbons, P. (2009). Lyft språket, lyft tänkandet. Språk og lärande. Stockholm: Hallgren & Fallgren
Gillis, V. (2014). Disciplinary Literacy. Adapt not adopt. I Journal of Adolescent & Adult Literacy 57(8). s. 614-623, May 2014.
Hertzberg, F. (2008). Skrivekompetanse på tvers av fag. I E. Elstad og A. Turmo (red.). Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis. Oslo: Universitetsforlaget.
Hoem, T. F. og Nielsen. I. (2014). Lesing av multiple tekster. En tilnærming til Palestina- Konflikten som eksempel i samfunnsfag. I Norsklæreren 3/ 2014, s.32 - 39.
Hopfenbeck, T. N. (2014). Strategier for læring. Om selvregulering, vurdering og god undervisning. Oslo: Universitetsforlaget.
Kringstad, T. og Kvithyld, T. (2013). Kva er fagskriving i norskfaget? Norsklæraren 4/2013, s. 31-36.
Lattimer, H. (2010). Reading for learning: Using discipline-based texts to build content knowledge. Urbana, IL: National Council of Teachers of English.
Matre, S., Sjøhelle, D. K. og Solheim, R. (red.): Teorier om tekst i møte med skolens lese- og skrivepraksiser. Oslo: Universitetsforlaget.
Otnes, H. (red.).(2015). Å invitere elever til skriving. Ulike perspektiver på skriveoppgaver. Bergen: Fagbokforlaget.
Shanahan, C. (2015). Disciplinary literacy strategies in content area classes. International Literacy Assosiation. ILA E- essentials. https://secondaryliteracies.files.wordpress.com/2015/06/disciplinary-literacy-strategies.pdf
Shanahan, T. & Shanahan, C. (2012). What is disciplinary literacy and why does it matter? Topics in Language Disorders, 32(1), s. 7 - 18.
Skaftun, A., Solheim, O. og Uppstad, P. H. (red.). (2014). Leseboka. Oslo: Cappelen Damm. Akademisk.
Aasen, A. J., Skaftun, A. og Wagner, Å. K. H. (2015). Fagovergripende og fagspesifikke kompetanser i fremtidens skole - en besøkelsestid for norskfaget? I Norsklæraren 2/2015, s 50 - 60.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 24.05.2019