MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2018-2019. Endringer kan komme.



Studiet i lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 2 er utviklet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, med bakgrunn i Kompetanse for kvalitet - strategi for etter- og videreutdanning 2016 - 2025. Studiet er forankret i nasjonale retningslinjer for fagene i grunnskolelærerutdanningene og i læreplanverket for grunnopplæringen, Kunnskapsløftet.

Studiet i tilbys lærere fra 8.-13. trinn, men vil også passe for lærere fra 1. - 7. trinn. Studiet vil passe for lærere i alle fag, og studentene vil ha mulighet til å tilpasse faglitteraturen til sin praksis.

Lesing, skriving og muntlighet som grunnleggende ferdigheter inngår i en mer omfattende kompetanse som ofte er uttrykt gjennom begrepet literacy. Tilgangskompetanse eller skriftkyndighet er mulige oversettelser av begrepet til norsk. Elevene får tilgang til skriften gjennom skolens begynneropplæring. Utviklingen av literacy handler videre om å gjøre elevene i stand til å lese, forstå, tolke og selv produsere et bredt spekter av tekster i ulike medier; skriftlige, muntlige og digitale, og etter hvert utvikle seg til selvstendige og myndige deltakere i tekstkulturen. Språklig kompetanse, forstått som det å kunne kommunisere, samhandle og delta i ulike sosiale fellesskap, blir stadig viktigere for deltakelse i samfunnet, noe også Ludvigsenutvalget (NOU 2015:8) peker på.

Studiet tar sikte på å styrke læreres kompetanse i å planlegge, gjennomføre og vurdere en helhetlig undervisning som utvikler elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving, både som kommunikativ kompetanse og som redskap for læring og utvikling. Studiet inneholder både en teoretisk og en fagdidaktisk tilnærming til lesing og skriving i skolen. I studiet inngår praktisk arbeid med gjeldende læreplaner med vekt på å identifisere hvordan lesing og skriving kan brukes for å fremme elevenes kompetanse i flere fag.

Læringsutbytte


Kunnskaper

Studenten skal ha kunnskaper om
  • teorier og nyere forskning om literacy
  • metoder en kan ta i bruk for å kunne studere sin egen praksis med et forskerblikk
  • hvordan IKT kan brukes som verktøy i lese- og skriveopplæringen

Ferdigheter

Studentene skal kunne
  • legge til rette for god lese- og skriveopplæring og reflektere over egen praksis i lys av teorier og forskning på feltet
  • formulere problemstillinger og planlegge og gjennomføre et FOU-arbeid
  • finne, vurdere og henvise til relevant fagstoff i tilknytning til et FOU-arbeid, og framstille dette slik at det belyser en valgt problemstilling
  • bruke relevant praktisk og teoretisk kunnskap i et utviklingsarbeid og kunne evaluere og videreutvikle dette

Generell kompetanse

Studentene skal kunne
  • planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver alene og sammen med andre
  • formidle sentralt fagstoff både muntlig og skriftlig
  • utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn i fagfeltet om lesing og skriving, og gjennom dette bidra til å utvikle god praksis når det gjelder lese- og skriveopplæring

Innhold


Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 2 består av to emner à 15 studiepoeng. Emne 2 (VLE211) bygger på undervisningen i emne 1 (VLE210). Studiet er samlingsbasert med to samlinger à tre dager. Canvas brukes som læringsplattform. Mellom samlingene vil det være leseperioder og gjennomføring av ulike arbeidskrav.

Emne 1 gir teoretisk og didaktisk fordypning i systematisk arbeid med fagspesifikk lesing, skriving og muntlighet, og videre fordypning i kritisk literacy, å utvikle elevenes evne til å vurdere og analysere ulike tekster bevisst og kritisk, lesing av multiple tekster samt pedagogisk bruk av IKT.

Forkunnskapskrav

Opptakskrav er godkjent lærerutdanning, faglærerutdanning, barnehagelærerutdanning eller tilsvarende utdanning samt at studenten har gjennomført tidligere KFK-studier (30 studiepoeng) av typen Lesing 1, Skriving 1, Lesing, læring og vurdering eller tilsvarende studier.

Deltakernes egen yrkespraksis vil brukes som utprøvingsarena og refleksjonsgrunnlag. Derfor er det en forutsetning at deltakerne er i jobb og kan ha praktisk utprøving på egen skole mellom samlingene.  

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Mappeevaluering1/1 A - F

Mappevurdering med en bearbeidet fagtekst (fra tidligere arbeidskrav) og tilhørende refleksjonsskriv i mappen. Mappen skal ha et omfang på ca 4500 ord.

Etter hver samling skal studentene skrive refleksjonslogg. I tillegg skal studentene gjennomføre ulike arbeidskrav som utarbeiding av fagtekster knyttet til utprøving av og refleksjon over ny faglig og fagdidaktisk kunnskap, og de skal gjennomføre kunnskapsdeling på egen skole. Studentene må også lage sin egen litteraturliste på 1000 sider basert på listen som ligger i fagplanen, slik at de får tilpasset fagstoffet mest mulig til egen praksis. Et av arbeidskravene vil være knyttet til pedagogisk bruk av IKT i undervisningen.

Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne avlegge eksamen.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering


Etter hver samling skal studentene skrive refleksjonslogg. I tillegg skal studentene gjennomføre ulike arbeidskrav som utarbeiding av fagtekster knyttet til utprøving av og refleksjon over ny faglig og fagdidaktisk kunnskap, og de skal gjennomføre kunnskapsdeling på egen skole. Studentene må også lage sin egen litteraturliste på 1000 sider basert på listen som ligger i fagplanen, slik at de får tilpasset fagstoffet mest mulig til egen praksis. Et av arbeidskravene vil være knyttet til pedagogisk bruk av IKT i undervisningen.

Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne avlegge eksamen.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Lise Helgevold
Faglærer
Marit Aasen, Toril Frafjord Hoem, Lise Helgevold

Arbeidsformer

Åpent for

Ikke åpent for privatister.

Emneevaluering

Videreutvikling av planer for studieemner blir revidert på bakgrunn av skriftlige og muntlige studentvurderinger underveis i studiet og ved studiets slutt.

Litteratur


Studentene setter sammen sitt eget pensum på 1000 sider basert på denne litteraturlisten. Det vil også være muligheter for studentene til å bringe inn annen litteratur. Litteraturlisten godkjennes som et arbeidskrav.

Anmarkrud, Ø., Bråten, I. og Strømsø, H. I. (2014). Strategisk kildevurdering av multiple tekster: Utbytterikt, men krevende. I Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr. 1. 2014 s 47 - 57.

Buehl, D. (2011). Developing readers in the academic disciplines. Newark. DE: International Reading Association.

Dobson, S. og Engh, R. (red.). (2010). Vurdering for læring i fag. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Gibbons, P. (2009). Lyft språket, lyft tänkandet. Språk og lärande. Stockholm: Hallgren & Fallgren

Gillis, V. (2014). Disciplinary Literacy. Adapt not adopt. I Journal of Adolescent & Adult Literacy 57(8). s. 614-623, May 2014.

Hertzberg, F. (2008). Skrivekompetanse på tvers av fag. I E. Elstad og A. Turmo (red.). Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis. Oslo: Universitetsforlaget.

Hoem, T. F. og Nielsen. I. (2014). Lesing av multiple tekster. En tilnærming til Palestina- Konflikten som eksempel i samfunnsfag. I Norsklæreren 3/ 2014, s.32 - 39.

Hoem, T. H, Håland, A. og Skartveit, B. (2015). Kva vil det seie å vere leselærar på faget sine eigne premissar? Norsklæraren 2/2015, s.61 - 72.

Hopfenbeck, T. N. (2014). Strategier for læring. Om selvregulering, vurdering og god undervisning. Oslo: Universitetsforlaget.

Kringstad, T. og Kvithyld, T. (2013). Kva er fagskriving i norskfaget? Norsklæraren 4/2013, s. 31-36.

Lattimer, H. (2010). Reading for learning: Using discipline-based texts to build content knowledge. Urbana, IL: National Council of Teachers of English.

Matre, S., Sjøhelle, D. K. og Solheim, R. (red.): Teorier om tekst i møte med skolens lese- og skrivepraksiser. Oslo: Universitetsforlaget.

Otnes, H. (red.).(2015). Å invitere elever til skriving. Ulike perspektiver på skriveoppgaver. Bergen: Fagbokforlaget.

Shanahan, C. (2015). Disciplinary literacy strategies in content area classes. International Literacy Assosiation. ILA E- essentials. https://secondaryliteracies.files.wordpress.com/2015/06/disciplinary-literacy-strategies.pdf

Shanahan, T. & Shanahan, C. (2012). What is disciplinary literacy and why does it matter? Topics in Language Disorders, 32(1), s. 7 - 18.

Skaftun, A., Solheim, O. og Uppstad, P. H. (red.). (2014). Leseboka. Oslo: Cappelen Damm. Akademisk.

Aasen, A. J., Skaftun, A. og Wagner, Å. K. H. (2015). Fagovergripende og fagspesifikke kompetanser i fremtidens skole - en besøkelsestid for norskfaget? I Norsklæraren 2/2015, s 50 - 60.


Dette er studietilbudet for studieår 2018-2019. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 13.11.2018