MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Videreutdanningen er et tilbud til lærere i grunnskolen som ønsker en faglig karrierevei samtidig som de beholder undervisning som sin hovedoppgave.
Studiet er samlings- og nettbasert. Det vil være to samlinger à tre dager hvert semester. Samlingene sentreres rundt tema som kreativitet og estetikk i lese- og skriveopplæringen, lesing, skriving og literacy og språklig og kulturelt mangfold, og vil være basert på forelesninger, seminarframlegg, samtale og diskusjoner. Mellom hver samling skal studentene gjennomføre ulike arbeidskrav.
Internasjonalisering vil være en integrert del av studiet. Studenter vil få forelesning av og/eller delta i seminar med internasjonale forskere og fagfolk

Læringsutbytte

Kunnskap Den ferdig utdannede kandidaten skal ha
  • avansert forståelse for begrepene kreativitet og estetikk og for hvordan disse begrepene er sentrale for lesing, skriving og muntlighet i norskfaget
  • omfattende kunnskap om teorier og forskning knyttet til literacy og læring
  • inngående forståelse av hvordan språklig og kulturelt mangfold utfordrer og beriker læringsprosesser
  • omfattende kunnskap om lærerspesialistens rolle i skolebasert kompetanseutvikling

Ferdigheter Den ferdig utdannede kandidaten skal kunne
  • utforske nye handlingsalternativer i egen praksis gjennom å omsette teoretisk og forskningsbasert kunnskap til praktisk undervisning
  • bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte
  • samarbeide med, lede og veilede kolleger med sikte på å utvikle god praksis når det gjelder lese- og skriveundervisning.

Generell kompetanse Den ferdig utdannede kandidaten skal kunne
  • tilegne seg kunnskap på områder innenfor literacyfeltet og anvende denne kunnskapen til å organisere lese- og skriveopplæring etter faglig begrunnede prinsipper og i samsvar med gjeldende læreplan.
  • reflektere over og formulere problemstillinger knyttet til literacy og læring og kommunisere om fagdidaktiske problemstillinger med forskere, lærere og allmennheten på en selvstendig måte
  • bidra til forskningsbasert utvikling av lese- og skriveundervisningen på egen Arbeidsplass i samarbeid med kolleger

Innhold

Formålskapitlet i læreplanen i norskfaget framhever det å kunne lese, skrive og ytre seg muntlig som helt sentrale aktiviteter i det moderne samfunnet, og er grunnleggende for å kunne forme kunnskap og kommunisere på relevante måter. Denne språklige kompetansen er ofte uttrykt gjennom begrepet literacy. Tilgangskompetanse eller skriftkyndighet er mulige oversettelser av begrepet literacy til norsk. I skolen får elevene tilgang til skrift gjennom begynneropplæringen. Utviklingen av literacy handler videre om å gjøre elevene i stand til å lese, forstå, tolke og selv produsere et bredt spekter av tekster i ulike medier; skriftlige, muntlige og digitale, og etter hvert utvikle seg til selvstendige og myndige deltakere i tekstkulturen.
Emnet innebærer å utvikle forståelse av og innsikt i lesing og skriving som læringsvilkår og som del av fagkunnskapen i alle fag. Emnet omfatter også kunnskap om forholdet mellom skriftspråkskompetanse og fagkunnskap i skolefagene, og kompetanse i å utnytte sammenhengen mellom lesing og skriving i fagopplæringen.
Siden studentene skal utvikle kompetanse til å utøve en faglig lederrolle når det gjelder lese- og skriveopplæring, vil emnet også inneholde organisasjonsutvikling og veiledning.

Forkunnskapskrav

Godkjent lærerutdanning, minimum 60 studiepoeng i norsk og minst tre års undervisningserfaring fra grunnskolen. Studenter med 30 studiepoeng i norsk og minst 30 studiepoeng lesing og /eller skriving som grunnleggende ferdighet kan også søke opptak.

For å kunne gjennomføre arbeidskravene i studiet må lærerne være i jobb i grunnskolen ved siden av studiet.

Anbefalte forkunnskaper

Lærere som har tatt andre lederroller i faglig utviklingsarbeid, kan ha gode forutsetninger for opptak til studiet. Det samme kan gjelde fungerende lærerspesialister som ønsker å få formalisert sin kompetanse som lærerspesialist.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Mappevurdering1/1 A - F
Studentene må ha gjennomført og fått godkjent alle arbeidskrav som ligger i emnet for å kunne gå opp til eksamen.
Vurdering: Mappe bestående av to fagtekster og tilhørende presentasjonsnotat og refleksjonsnotat, (til sammen 8000 ord, begge målformer må være representert), annotert litteraturliste.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Alle arbeidskrav må være levert for å kunne gå opp til eksamen.
Arbeidskravene innbefatter å skrive og levere refleksjonslogg etter hver samling, gjennomføre tekstseminar i grupper, utarbeide fagtekster knyttet til utprøvinger i egen praksis og gi medstudenter respons på fagtekster, utarbeide annotert litteraturlister på ca. 1000 sider og gjennomføre kunnskapsdeling på egen skole.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Toril Frafjord Hoem
Faglærer
Trude Kringstad, Marthe Lønnum, Hildegunn Støle, Ingeborg Margrete Berge, Mary Genevieve Billington

Arbeidsformer

Forelesinger, seminarer, gruppearbeid og individuelt arbeid vil inngå som arbeidsformer. Det legges vekt på selvstudium, utprøvinger i praksis og deling i eget personale. Studentaktiv metodikk og tett dialog mellom student og lærer og mellom studentene er bærende elementer i de pedagogiske arbeidsformene.
I samlingene vil erfaringene som studenter har fra skolen være en viktig ressurs. Teorier og metoder presenteres slik at de kan anvendes til å møte utfordringer som studentene møter i sin arbeidshverdag.

Åpent for

Ikke åpent for privatister.

Emneevaluering

Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UiS og UH fakultetet.

Litteratur

Veiledende litteraturliste
Aksnes, L. M. (2016). Om muntlighet som fagfelt. I K. Kverndokken (Red.), 101 måter å fremme muntlige ferdigheter på, 15-34. Bergen: Fagbokforlaget.
Andersen, P. T. (2011). Hva skal vi med skjønnlitteraturen i skolen? Norsklæreren 2/11.
Bakken, J. (2016). Retorikk og muntlig kreativitet. I K. Kverndokken (Red.), 101 måter å fremme muntlige ferdigheter på. Bergen: Fagbokforlaget.
Bale, K. (2009). Hva er estetikk? I K. Bale. Estetikk. En innføring, 9-26. Oslo: Pax.
Blikstad-Balas, M. (2016). Literacy i skolen. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget.
Blikstad-Balas, M. & Hertzberg, F. (2015). Frå sjangerformalisme til sjangeranarki. Norsklæreren 1/15.
Bottenvann, R. (2016). Kulturmøte i tekster og flerkulturell dannelse - tre norsklæreres betraktninger om migrasjonslitteratur. NOA norsk som andrespråk, 32(1-2), 76 - 100.
Børresen, P. F. (2005). Fiksjonskompetanse - en vei til økt leselyst? Norsklæreren 5/05.
Elstad, E. & Helstad, K. (Red.). (2014). Profesjonsutvikling i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.
Fairman, J. E. & Mackenzie, S.V. (2014). How teacher leaders influence others and understand their leadership. International Journal of Leadership in Education. 18(1), 61 - 87.Fjørtoft, H. (2016). Om vurdering av muntlighet.
I K. Kverndokken (Red.), 101 måter å fremme muntlige ferdigheter på, 119-135. Bergen: Fagbokforlaget.
Fjørtoft, H. (2014). Norskdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget.
Frey, N., Fisher, D. & Hattie, J. (2016). Surface, Deep, and Transfer? Considering the Role of Content Literacy Instructional Strategies. Journal of Adolescent & Adult Literacy. 60(5), 567 - 575.
Gibbons, P. (2009). Lyft språket, lyft tänkandet. Språk og lärande. Stockholm: Hallgren & Fallgren.
Gillis, V. (2014). Disciplinary Literacy. Adapt not adopt. Journal of Adolescent & Adult Literacy 57(8), 614-623.
Hedeboe, B. (2009). Kan en eksplicit genrepædagogisk undervisning udvikle elevers læse- og skrivefærdigheder? Viden om læsning, (6), 1-6.
Hennig, Å. (2010). Litterær forståelse: innføring i litteraturdidaktikk. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Hertzberg, F. Klette K. & Svenkerud, S. (2012). Opplæring i muntlige ferdigheter. Nordic studies in education. Vol. 32(01), 35-49.
Hoem, T. F, Kringstad, T, Lorentzen, V. (2017). Videreutdanning til lærerspesialist. Om å bli profet i eget land. Bedre skole 4/17, 65 - 70.
Hoem, T. H, Håland, A. & Skartveit, B. (2015). Kva vil det seie å vere leselærar på faget sine eigne premissar? Norsklæraren 2/15, 61 - 72.
Håland, A. & Hoel, T. (2016). Leseopplæring i norskfagets begynneropplæring med fokus på fagspesifikk lesekompetanse. Nordic Journal of Literacy Research, 2, 21-36.
Håland, A. (2007). Skriv slik at nokon får lyst til å lese teksten din. I S. V. Knudsen, D. Skjelbred & B. Aamotsbakken (Red.), Lys på lesing. Lesing av fagtekster i skolen, 145-163. Oslo: Novus Forlag.
Håland, A. (2018). Hvordan samtaler lærer og elever om modelltekster? Et bidrag til modelltekstdidaktikken. Acta Didactica Norge. 12(1), Art. 5.
Irgens, E. J. (2014). Skolen som lærende organisasjon. I M. B. Postholm & T. Tiller (Red.), Profesjonsrettet pedagogikk, 281-298. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Iversen, H. M. & Otnes, H. (2016). Å lære å skrive. Tekstkompetanse i norskfagets skriveopplæring. Oslo: Universitetsforlaget.
Kjelen, H. (2015). Litterær kompetanse. Portrett av tre lesarar. Acta Didactica Norge, 9 (1), Art. 12.
Kringstad, T. & Kvithyld, T. (2013). Kva er fagskriving i norskfaget? Norsklæraren 4/13, 31-36.
Kvithyld, T., Melby, G. & Kringstad, T. (2014). Gode skrivestrategier - på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Oslo: Cappelen Damm.
Langer, J. (2011). Envisioning Knowledge. Building Literacy in the Academic Disciplines. New York & London: Teachers College Press.
Mangin, M. M., & Stoelinga, S. R. (2011). Peer? Expert? Teacher Leaders Struggle to Gain Trust While Establishing Their Expertise. Journal of Staff Development, 32(3), 48-51.
Matre, S., Sjøhelle, D. K. & Solheim, R. (Red.). (2012). Teorier om tekst i møte med skolens lese- og skrivepraksiser. Oslo: Universitetsforlaget.
Matre, S. & Fottland, H. (2004). Eit klasserom - to blikk. I T. Petterson & M. B. Postholm (Red.), Klasseledelse, 152 - 198. Oslo: Universitetsforlaget.
Mausethagen, S. (2015). Læreren i endring. Om nye forventninger til lærerprofesjon og lærerarbeid. Oslo: Universitetsforlaget.
Mercer, N. (2004). Sociocultural discourse analysis: analysing classroom talk as a social mode of thinking. Journal of Applied Linguistics. 1 (2), 137 - 168.
Moje, E. B. (2015). Doing and Teaching Disciplinary Literacy with Adolescent Learners; A Social and Cultural Enterprise. Harvard Educational Review, 85(2), 254 - 278.
Monsen, M. & Randen, G. T. (2017). Andrespråksdidaktikk - en innføring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Munthe, E., Bjuland, R. & Helgevold, N. (2016). Hva er forskningsgrunnlaget for Lesson Study som metode til styrking av profesjonskunnskap i skolen? I G. Grimseth & O. Hallås (Red.), Lesson Study i en nordisk kontekst, 33 - 50. Oslo: Gyldendal Akademiske.
Nicolaysen, B. K. (2005). Tilgangskompetanse. Arbeid med tekst som kulturdeltaking. I B. K Nicolaysen & L. Aase (Red.), Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. 9 - 32, Oslo: Det Norske Samlaget.
Otnes, H. (2016). Lyttehandlinger og lytteformål - perspektiver på lyttedimensjonen i ulike fagplaner og kontekster. I K. Kverndokken (Red.), 101 måter å fremme muntlige ferdigheter på, 71-88. Bergen: Fagbokforlaget.
Ottesen, S. H. & Tysvær, A. (2017). Skjønnlitteratur for kosen. Skjønnlitterære tekstpraksiser på mellomtrinnet slik lærere forteller om dem. Norsklæraren 4/17, 53-67.
Palm, K. (2015). Flerspråklige elever og tilpasset opplæring. Bedre skole 1/15 , 33 - 38.
Palm, K. & Ryen, E. (2014). Vurdering av andrespråksinnlærere - en utfordring i skolen. I Acta Didactica Norge 8(1), 1-17.
Penne, S. & Hertzberg, F. (2015). Muntlige tekster i klasserommet. Oslo: Universitetsforlaget.
Rainey, E. Maher, B. L., Coupland, D. Franchi, R. & Moje, E.B. (2018). But what does it look like? Illustrations of disciplinary literacy teaching in two content areas. Journal of Adolescent & Adult Literacy 61 (4), 371-379.
Riley, J. & Reedy, D. (2005): Developing young children´s thinking through learning to write argument. Journal of Early Childhood Literacy. 5, 29-51.
Roe, A. (2014). Lesedidaktikk - etter den første leseopplæringa. Oslo: Universitetsforlaget.
Rydland, V. (2007). Minoritetsspråklige elevers skoleprestasjoner: Hva sier empirisk forskning? Acta Didactica Norge. 1(1).
Shanahan, C. (2015). Disciplinary literacy strategies in content area classes. International Literacy Assosiation. ILA E- essentials
Shanahan, T. & Shanahan, C. (2012). What is disciplinary literacy and why does it matter? Topics in Language Disorders, 32(1), 7-18.
Skaftun, A. & Michelsen, P. A. (2017). Litteraturdidaktikk. Oslo: Cappelen Damm.
Skaftun, A. (2009). Litteraturens nytteverdi. Bergen: Fagbokforlaget.
Skaftun, A., Solheim, O. J. & Uppstad, P. H. (2014). Leseboka: leseopplæring i alle fag på ungdomstrinnet. Cappelen Damm akademisk forlag.
Skjelbred, D. & Veum, A. (Red.). (2013). Literacy i læringskontekster. Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Sjklovskij, V. B. (1998/1916). Kunsten som grep. I A. Kittang, A. Linneberg, A. Melberg & H. H. Skei (Red.), Moderne litteraturteori. En antologi. Oslo: Universitetsforlaget.
Smidt, J. Solheim, R. & A. J. Aasen (Red.). (2011). På sporet av god skriveopplæring - ei bok for lærere i alle fag. Trondheim: Tapir akademisk forlag.
Sommervold, T. (2011). Læreren og den litterære samtalen: om å legge til rette for litterær og diskursiv tenking i klasserommet. Norsklæreren, 4/11 32-41.
Svenkerud, S. (2014). «Ikke stå som en slapp potet» - elevsynspunkter på opplæring i muntlige ferdigheter. Acta Didactica Norge, 7(1), Art 2.
Svanes, I. K. & Andersson-Bakken, E. (2018). En lærers bruk av spørsmål som stillasbygging i lese- og skriveopplæringen. I K. Palm & Michaelsen, E. (Red.). Den viktige begynneropplæringen. En forskningsbasert tilnærming, 163 - 185. Oslo: Universitetsforlaget.
Sæbø, A. B. (2010). Drama som estetisk læringsform for å utvikle leseforståelse. FoU i praksis 4(1), 9-25.
Wæge, K. (2015). Samtaletrekk - redskap i matematiske diskusjoner. Tangenten, 2/15, 22- 27.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 24.05.2019