MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Videreutdanningen er et tilbud til lærere i grunnskolen som ønsker en faglig karrierevei samtidig som de beholder undervisning som sin hovedoppgave.
Studiet er samlings- og nettbasert. Det vil være to samlinger à tre dager hvert semester. Samlingene sentreres rundt tema som kreativitet og estetikk i lese- og skriveopplæringen, lesing, skriving og literacy og språklig og kulturelt mangfold, og vil være basert på forelesninger, seminarframlegg, samtale og diskusjoner. Mellom hver samling skal studentene gjennomføre ulike arbeidskrav.
Internasjonalisering vil være en integrert del av studiet. Studenter vil få forelesning av og/eller delta i seminar med internasjonale forskere og fagfolk

Læringsutbytte

Kunnskap Den ferdig utdannede kandidaten skal ha
  • avansert forståelse for begrepene kreativitet og estetikk og for hvordan disse begrepene er sentrale for lesing, skriving og muntlighet i norskfaget
  • omfattende kunnskap om teorier og forskning knyttet til literacy og læring
  • inngående forståelse av hvordan språklig og kulturelt mangfold utfordrer og beriker læringsprosesser
  • omfattende kunnskap om lærerspesialistens rolle i skolebasert kompetanseutvikling

Ferdigheter Den ferdig utdannede kandidaten skal kunne
  • utforske nye handlingsalternativer i egen praksis gjennom å omsette teoretisk og forskningsbasert kunnskap til praktisk undervisning
  • bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte
  • samarbeide med, lede og veilede kolleger med sikte på å utvikle god praksis når det gjelder lese- og skriveundervisning.

Generell kompetanse Den ferdig utdannede kandidaten skal kunne
  • tilegne seg kunnskap på områder innenfor literacyfeltet og anvende denne kunnskapen til å organisere lese- og skriveopplæring etter faglig begrunnede prinsipper og i samsvar med gjeldende læreplan.
  • reflektere over og formulere problemstillinger knyttet til literacy og læring og kommunisere om fagdidaktiske problemstillinger med forskere, lærere og allmennheten på en selvstendig måte
  • bidra til forskningsbasert utvikling av lese- og skriveundervisningen på egen Arbeidsplass i samarbeid med kolleger

Innhold

Formålskapitlet i læreplanen i norskfaget framhever det å kunne lese, skrive og ytre seg muntlig som helt sentrale aktiviteter i det moderne samfunnet, og er grunnleggende for å kunne forme kunnskap og kommunisere på relevante måter. Denne språklige kompetansen er ofte uttrykt gjennom begrepet literacy. Tilgangskompetanse eller skriftkyndighet er mulige oversettelser av begrepet literacy til norsk. I skolen får elevene tilgang til skrift gjennom begynneropplæringen. Utviklingen av literacy handler videre om å gjøre elevene i stand til å lese, forstå, tolke og selv produsere et bredt spekter av tekster i ulike medier; skriftlige, muntlige og digitale, og etter hvert utvikle seg til selvstendige og myndige deltakere i tekstkulturen.
Emnet innebærer å utvikle forståelse av og innsikt i lesing og skriving som læringsvilkår og som del av fagkunnskapen i alle fag. Emnet omfatter også kunnskap om forholdet mellom skriftspråkskompetanse og fagkunnskap i skolefagene, og kompetanse i å utnytte sammenhengen mellom lesing og skriving i fagopplæringen.
Siden studentene skal utvikle kompetanse til å utøve en faglig lederrolle når det gjelder lese- og skriveopplæring, vil emnet også inneholde organisasjonsutvikling og veiledning.

Forkunnskapskrav

Godkjent lærerutdanning, minimum 60 studiepoeng i norsk og minst tre års undervisningserfaring fra grunnskolen. Studenter med 30 studiepoeng i norsk og minst 30 studiepoeng lesing og /eller skriving som grunnleggende ferdighet kan også søke opptak.

For å kunne gjennomføre arbeidskravene i studiet må lærerne være i jobb i grunnskolen ved siden av studiet.

Anbefalte forkunnskaper

Lærere som har tatt andre lederroller i faglig utviklingsarbeid, kan ha gode forutsetninger for opptak til studiet. Det samme kan gjelde fungerende lærerspesialister som ønsker å få formalisert sin kompetanse som lærerspesialist.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Mappevurdering1/1 A - F
Studentene må ha gjennomført og fått godkjent alle arbeidskrav som ligger i emnet for å kunne gå opp til eksamen.
Vurdering: Mappe bestående av to fagtekster og tilhørende presentasjonsnotat og refleksjonsnotat, (til sammen 8000 ord, begge målformer må være representert), annotert litteraturliste.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Alle arbeidskrav må være levert for å kunne gå opp til eksamen.
Arbeidskravene innbefatter å skrive og levere refleksjonslogg etter hver samling, gjennomføre tekstseminar i grupper, utarbeide fagtekster knyttet til utprøvinger i egen praksis og gi medstudenter respons på fagtekster, utarbeide annotert litteraturlister på ca. 1000 sider og gjennomføre kunnskapsdeling på egen skole.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Toril Frafjord Hoem
Faglærer
Trude Kringstad , Marthe Lønnum , Hildegunn Støle , Ingeborg Margrete Berge , Mary Genevieve Billington

Arbeidsformer

Forelesinger, seminarer, gruppearbeid og individuelt arbeid vil inngå som arbeidsformer. Det legges vekt på selvstudium, utprøvinger i praksis og deling i eget personale. Studentaktiv metodikk og tett dialog mellom student og lærer og mellom studentene er bærende elementer i de pedagogiske arbeidsformene.
I samlingene vil erfaringene som studenter har fra skolen være en viktig ressurs. Teorier og metoder presenteres slik at de kan anvendes til å møte utfordringer som studentene møter i sin arbeidshverdag.

Åpent for

Ikke åpent for privatister.

Emneevaluering

Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UiS og UH fakultetet.

Litteratur

Litteratur (ca. 2000 sider):
Første samling
Kritisk refleksjon og perspektivering av kunnskapsfeltet Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen
Bleses, D. m.fl. (2017). Metaanalyse af pædagogisk indsatser til at styrke det sproglige læringsmiljø for 0-5-årige (36 sider): http://socialministeriet.dk/media/18487/metaanalyse-af-paedagogiske-indsatser-til-at-styrke-det-sproglige-laeringsmiljoe-for-0-5-aarige-boern.pdf
Dickinson, D. K. (2006). Toward a toolkit approach to describing classroom quality. Early Education and Development 17 (1):177-202. doi: 10.1207/s15566935eed1701_8. (25 s.): https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1207/s15566935eed1701_8
Mohamad N.N. and Rashid, R.A. (2018). A review of theoretical perspectives on language learning and acquisition. Kasetsart Journal of Social Sciences 39(1): 161-167. (6 s.): https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S245231511730663X
Rydland, V. og Aukrust V.G. (2009). Barnehagens kvalitet og skolefaglig læring: en kunnskapsoversikt. Norsk pedagogisk tidsskrift 3/93: 178-188 (10 s.): https://www.idunn.no/npt/2009/03/art02
Ødegård, E., Nordahl J. og Røys, H. (2017). Alle skal med. Veiledning i den lærende barnehage. Cappelen Dam Akademisk, s. 26-31. (5 s.)

Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen
  • Normal utvikling (de yngste og de eldste, kroppsspråk og verbalspråk, stadiemodeller og andre perspektiv)

Gabrielsen, N. og Oxborough, G. (2014). Det gode grunnlaget. I: Lundetræ, K. og Tønnesen F.E. (red.): Å lykkes med lesing. Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring. Oslo: Gyldendal Akademiske. (s. 34-62) (28 s.)
Grøver, V. (2018): Å lære språk i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm akademiske. Kap. 3 (20 s.)
McKean et al (2017). Subgroups in language trajectories from 4 to 11 years: the nature and predictors of stable, improving and decreasing language trajectory groups. The Journal of Child Psychology and Psychiatry, 58/10, p. 1081-1091. (10 s.): https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/jcpp.12790
Melby-Lervåg, M., & Lervåg, A. (2018). Språklig utvikling hos barn fra null til fem år. I V. Glaser, I. Størksen & M. B. Drugli (red.): Utvikling, lek og læring i barnehagen : forskning og praksis. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 151-172) (21 s.)
Rudolph, J. et al (2016). Early Language Milestones and Specific Language Impairment. Journal of Early Intervention 2016, Vol. 38(1) 41–58. (17 s.): http://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/1053815116633861
Rudolph, J. (2017). Case History Risk Factors for Specific Language Impairment: A Systematic Review and Meta-Analysis. American Journal of Speech-Language Pathology, 26, p. 991–1010. (19 s.): https://ajslp.pubs.asha.org/article.aspx?articleid=2643340
Simonsen, H. G., Kristoffersen, K. E., Bleses, D., Wehberg, S., & Jørgensen, R. N. (2014). The Norwegian communicative development inventories: Reliability, main developmental trends and gender differences. First Language, 34(1), 3–23. (20 s.): http://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0142723713510997
Stangeland, E.B., Lundetræ, K. & Reikerås, E. (2018) Gender differences in toddlers’ language and participation in language activities in Norwegian ECEC institutions, European Early Childhood Education Research Journal, 26:3, 375-392, (17 s.) DOI: 10.1080/1350293X.2018.1463905

Hvordan får vi kunnskap om barns språkutvikling og språklæring?
Observasjon, kartlegging, test, inkludert vurdering av verktøy
Adams, C. (2002). Practitioner Review: The assessment of language Pragmatics. Journal of Child Psychology and Psychiatry 43:8 (2002), pp 973–987. (14 s.): https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/1469-7610.00226
Bishop, D.V.M., Snowling, M.J., Thompson, P.A., Greenhalgh T., CATALISE consortium (2016). CATALISE: A Multinational and Multidisciplinary Delphi Consensus Study. Identifying Language Impairments in Children. PLOS ONE 11(7): e0158753. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0158753 (26 s.)
Egeberg, E. (2016). Minoritetsspråk og flerspråklighet. En håndbok i utredning og vurdering. Cappelen Damm Akademisk, Oslo. (Kap. 6-11, 116 s.)
Luniewska, Hansen og Haman (2016). Is there a road to universal assessment of lexical knowledge in multilingual children? Cross-cultural aspects of Cross-linguistic Lexical Tasks. I Helt fabelaktig! Festskrift til Hanne Gram Simonsen på 70-årsdagen, 2016, p. 147-165. (18 s.)
Simonsen, Haman m.fl. (2017). Noun and verb knowledge in monolingual preschool children across 17 languages: Data from Cross-linguistic Lexical Tasks (LITMUS-CLT). Clinical Linguistics & Phonetics, 31/11-12, p. 818-843. (25 s.): https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/02699206.2017.1308553

Andre samling
Personvern og etiske overveielser
Clark, A. (2005). Listening to and involving young children: a review of research and practice. Early Child Development and Care, 175/6, p. 489-506. (17 s.): https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/03004430500131288?scroll=top&needAccess=true
Tangen, R. (2010). «Beretninger om beskyttelse» – Etiske dilemmaer i forskning med sårbare grupper – barn og ungdom. Norsk Pedagogisk Tidsskrift 4/94, s. 318-329. (11 s.): https://www.idunn.no/npt/2010/04/art09
Tangen, R. (2008). Listening to children’s voices in educational research: some theoretical and methodological problems. European Journal of Special Needs Education, 23/2, 157-166. (9 s.): https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/08856250801945956

Hvordan får vi kunnskap om barns språkutvikling og språklæring?
Kvalitet i barnehagens språkmiljø, inkludert vurdering av verktøy
Bjørnestad, E. og Os E. (2017). Quality in Norwegian childcare for toddlers using ITERS-R. European Early Childhood Education Research Journal: 1-17. doi: 10.1080/1350293X.2018.1412051 (17 s.): https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/1350293X.2018.1412051
Burchinal, M. (2018). Measuring early care and education quality. Child Development Perspectives, 12(1), 3–9. doi:10.1111/cdep.12260 (7 s.): https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/cdep.12260
Grøver, V. (2018): Å lære språk i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm akademiske. Kap. 4. (19 s.)
Hansen, J. E. (2018). Characteristics of educational language practices observed
In fourtoddler groups in Norwegian ECEC. International journal of early years education. doi:
10.1080/09966970.2018.1548347 (16 s.):
https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/09669760.2018.1548347
Justice, L. M., Jiang, H., & Strasser, K. (2018). Linguistic environment of preschool classrooms: What dimensions support children’s language growth? Early Childhood Research Quarterly, 42, 79–92. doi:10.1016/j.ecresq.2017.09.003 (14 s.): https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0885200616301788
  • Flerspråklighet i barnehagen

Alstad, G. T. (2018). Creating Challenging Language Learning Spaces in Multilingual Early Childhood Education Contexts. I: Norwegian perspectives on education and cultural diversity (s. 160-182) (22 s.). Cambridge: Cambridge Scholars Publishing.
Bergersen, Ove (2016). Å anvende forskningslitteraturens beskrivelser av flerspråklig kommunikasjon. I: Barns flerkulturelle steder. Kulturskaping, retorikk og barnehageutvikling. Universitetsforlaget. s. 156-192. (36 s.)
Bjerkan, K., Monsrud, M.B. og Thurmann-Moe, A.C. (2013). Ordforråd hos flerspråklige barn: pedagogiske og spesialpedagogiske utfordringer. Gyldendal Akademiske (Kap. 3 (s. 44-62), Kap. 4 (s. 63-86), s. 103-109, s. 129-135, 53 s.)
Grosjean, F. & Byers-Heinlein, K. (2018). Bilingual adults and children: A short introduction. In Grosjean, F. & Byers-Heinlein, K.: The Listening Bilingual: Speech Perception, Comprehension, and Bilingualism (pp. 4-24) (20 s.). Hoboken, NJ: Wiley.
Grøver, V., Lawrence, J., & Rydland, V. (2016). Bilingual preschool children’s second-languagevocabulary development: The role of first-language vocabulary skills and second-language talk input. International Journal of Bilingualism, 22/2: 234-250. (16 s.): http://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/1367006916666389
Melby-Lervåg et al (2011). Hvilken betydning har morsmålsferdigheter for utviklingen av leseforståelse og dets underliggende komponenter på andrespråket? – En oppsummering av empirisk forskning. Norsk pedagogisk tidsskrift 5/95, s. 330-343. (13 s.): https://www.idunn.no/npt/2011/05/art07
Olsen, Torild Marie (2015). Utelek som språklæringsarena. I Kibsgaard, S. og M. Kanstad (red.) Lek og samspill i et mangfoldperspektiv. Bergen: Fagbokforlaget s. 63-79. (16 s.).
Ryen, E. og Simonsen, H.G. (2015). Tidlig flerspråklighet - myter og realiteter. NOA. Norsk som andrespråk, 30 (1-2), 195-217. (22 s.): https://www.duo.uio.no/handle/10852/58279
Zachrisen, B. (2017). Kultursensitiv omsorg i barnehagen. Barn (2-3): 105-119. (14 s.)
  • Språkvansker

Bele, I.V. (red.) (2008). Språkvansker. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (Kap 2, 3, 6, 7; 78 s.)
Bishop, D.V.M. (2014). Uncommon understanding. Development and Disorders of Language Comprehension in Children. (kap. 2, 4, 6, 8; 288 s.)
Bishop, D.V.M. et al (2017). Phase 2 of Catalise a multinational and multidisciplinary Delphi consensus study of problems with language development: Terminology. Journal of Child Psychology and Psychiatry 58:10 (2017), pp 1068–1080. (12 s.): https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/jcpp.12721
Crosbie, S., Holm A. & B. Dodd (2005). Intervention for children with severe speech disorder: A comparison of two approaches. International Journal of Language Disorders, 40 (4), p. 467 – 491. (24 s.): https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/13682820500126049
Lass, N.J. & M. Pannbacker (2008). The Application of Evidence-Based Practice to Nonspeech Oral Motor Treatments. Language, Speech and Hearing in Schools, 39. 408 – 421. (13 s.): https://lshss.pubs.asha.org/article.aspx?articleid=1778842
Powell, T.W. (July 2008) Epilogue. An Integrated Evaluation of Nonspeech Oral Motor Treatments. Language, Speech and hearing services in Schools. Vol 39: 422 – 427. (5 s.): https://lshss.pubs.asha.org/article.aspx?articleid=1778843
  • Tilgang og inkludering; tverrfaglig samarbeid med PPT

Jebsen J.K. (2017). Barnehageloven og forskrifter, med forarbeider og tolkninger 2017.
Utdanningsdirektoratet (2017): Veilederen Spesialpedagogisk hjelp. Sist endret 29.01.2017. Hentet fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/spesialpedagogisk-hjelp/Spesialpedagogisk-hjelp/.

Sammenhenger mellom tidlig utvikling og senere mestring
Bele, I.V. (red.) (2008). Språkvansker. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (Kap 4 og 5, s. 119-59; 60 s.)
Bjerkan, K., Monsrud, M.B. og Thurmann-Moe, A.C. (2013). Ordforråd hos flerspråklige barn: pedagogiske og spesialpedagogiske utfordringer. Gyldendal Akademiske. Kap. 5, s. 87-102 (15 s.)
Brekke Stangeland, E. og Færevåg, M.K. (2014). Barn vi skal være spesielt oppmerksomme på i begynneropplæringen. I: Lundetræ, K. og Tønnesen F.E. (red.): Å lykkes med lesing. Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring. Oslo: Gyldendal Akademiske. (s. 68-91) (23 s.)
Hayiou-Thomas, M. et.al. (2017): When does speech sound disorder matter for literacy? The role of disordered speech errors, co‐occurring language impairment and family risk of dyslexia. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 58/2: 197-205. (8 s.): https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/jcpp.12648
Hoel, T. (2018). «Arne spiller dataspill» - literacy-praksiser forut for og utenfor den formelle opplæringen. Artikkel i Multimodalitet i skole- og fritidstekster. Red.: Waage, L.R. and Rogne, M. Landslaget for norskundervisning/Fagbokforlaget. (11 s.)
Hoel, T. (2013). Cultural features of performance in Norwegian children’s narratives. Tidsskrift for Nordisk Barnehageforskning, 6. https://doi.org/10.7577/nbf.473
Kieffer, M. J. (2008). Catching up or falling behind? Initial English proficiency, concentrated poverty, and the reading growth of language minority learners in the United States. Journal of Educational Psychology, 100(4), 851-868. (17 s.): http://psycnet.apa.org/fulltext/2008-16034-009.html
Klinkenberg, J.E. (2018). Lesevansker. Oppsummering av ny forskning. Tidsskrift for Norsk Psykologiforening, 9/2017, s. 834-843. (9 s.): http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=495533&a=3
Lonigan, C.J. and Shanahan, T. (2008). Executive Summary of the report of the National Early Literacy Panel (x-xii). (8 s.): https://lincs.ed.gov/publications/pdf/NELPReport09.pdf
McKean, C. et al (2017). Subgroups in language trajectories from 4 to 11 years: the nature and predictors of stable, improving and decreasing language trajectory groups. Developmental Language Disorders, 58/10, p. 1081-1091. (10 s.): https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/jcpp.12790
Snow, C.E. (2006). What Counts as Literacy in Early Childhood? In Blackwell Handbook of Early Childhood Development (eds K. McCartney and D. Phillips), Blackwell Publishing Ltd, Oxford, UK. doi: 10.1002/9780470757703.ch14 (19 s.): https://dash.harvard.edu/handle/1/34785388
Snowling, M. m.fl. (2016). Language profiles and literacy outcomes of children with resolving, emerging, or persisting language impairments. Journal of Child Psychology and Psychiatry 57:12 (2016), pp 1360–1369 (9 s.): https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/jcpp.12497


Tredje samling
Arbeid med barns språkutvikling og språklæring
Personalets kompetanse og kompetanseutvikling
Bergersen, O. (2016). Introduksjon: Barns flerkulturelle steder. I: Barns flerkulturelle steder. Kulturskaping, retorikk og barnehageutvikling. Universitetsforlaget. s. 11-25. (14 s.)
Nicolopoulou, A., & Cates Brockmeyer, C. (2014). Narrative performance, peer group culture, and narrative development in a preschool classroom. I A. Cekaite, S. Blum-Kulka, V. Grøver & E. Teubal (red.), Children's Peer Talk : Learning from Each Other (s. 42-62). Cambridge: Cambridge University Press. (20 s.)
Norstrand, A. W. (2016) «Det er historier bak hver sving». Arbeid med stedsfortellinger i barnehagen. I: O. Bergersen (red.). Barns flerkulturelle steder. Kulturskaping, retorikk og barnehageutvikling. Universitetsforlaget. (s. 102-125). (23 s.)
Skattebol, J. & Arthur, L.M. (2014). Collaborative practitioner research: opening a third space for local knowledge production. Asia Pacific Journal of Education 34/3: 351-365. (14 s.): https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/02188791.2013.871690
Ødegård, E., Nordahl J. og Røys, H. (2017). Alle skal med. Veiledning i den lærende barnehage. Cappelen Dam Akademisk, kap. 1-3 (s. 19-61). (42 s.)

Varierte arbeidsmåter og språkbruksmuligheter
Askeland, N. og Maagerø, E. (2011). Fagspråk i barnehagen. Fra riddere til gravemaskiner. I Gjems, Liv og Løkken, Gunvor (red.). Barns læring om språk og gjennom språk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, s. 119-147. (29 sider)
Bergersen, O. (2016). Naturopplevelser og meningsbærende steder. I Bergesen, O. (red.). Barns flerkulturelle steder. Oslo: Universitetsforlaget (21 sider) (Kap 3 i boka)
Hoel, T. og Reikerås, E.K.L. (2012). «Fukt, mörker och skrymslen dit solen aldrig når» - et naturfaglig språkstimuleringsprosjekt. Publisert på Lesesenterets nettsider: http://lesesenteret.uis.no/leseopplaering/lesing-i-barnehagen/spraakstimulering/tips-til-spraaklige-aktiviteter/fukt-morker-och-skrymslen-dit-solen-aldrig-nar-et-naturfaglig-sprakstimuleringsprosjekt-article82123-13102.html (også publisert i Naturfagsenterets magasin, Naturfag, 1/2012) (ca 6 sider)
Rathje, N.R. (2018). Sneglelæring – Muntlighed som bro til literacy gennem sanse- og erfaringsbasert læring. I Viden om literacy, nr 23. Nationalt videncenter for læsning (8 sider): http://www.videnomlaesning.dk/media/2416/23_nadia-raphael-rathje.pdf
Sataøen, S.O. (2012). Perler, perlebrett og perling som danningsinnhald i barnehagen. I Ødegaard, Elin Eriksen (red.). Barnehagen som danningsarena. Bergen: Fagbokforlaget, s. 181-200 (20 sider)
Østergaard, Winnie. 2018. At tænke i sprogbrugssituationer for at udvikle børns mundtlige sprog. I I Viden om literacy, nr 23. Nationalt videncenter for læsning (8 sider): http://www.videnomlaesning.dk/media/2422/23_winnie-ostergaard.pdf

Lek knyttet til språkutvikling og språklæring i barnehagen
Flatekval, Eli (2016). Barnefolklore som utgangspunkt for språk- og kulturarbeid. I: O. Bergersen (red.). Barns flerkulturelle steder. Kulturskaping, retorikk og barnehageutvikling. Universitetsforlaget. (s. 84-101). (17 s.)
Stangeland, E. B. (2017). The impact of language skills and social competence on play behaviour in toddlers. European Early Childhood Education Research Journal, 25(1), 106–121. (15 s.): https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/1350293X.2016.1266224
Sundsdal & Øksnes (2017). Om å verdsette barns lek. I red. Øksnes & Rasmussen: Lek. Cappelen Damm akademisk. Oslo s. 50-67. (17 s.)
Weisberg, Hirsh-Pasek, Golinkoff, Kittredge & Klahr (2016). Guided play: principles and practices. Current Directions. Psychological Science 25:3, pp 177-182. (5 s.): http://journals.sagepub.com/doi/pdf/10.1177/0963721416645512

Samtalen knyttet til språkutvikling og språklæring i barnehagen
Bishop, D. (2014). Parent talk and child language. Figshare. (5 s.): http://dx.doi.org/10.6084/m9.figshare.1030407
Grøver, V. (2018). Å lære språk i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm akademiske. (ikke kap. 3 og 4.) (126 s.)
Rogde, K., Melby-Lervåg M. & Lervåg A. (2016). Improving the General Language Skills of Second-Language Learners in Kindergarten: A Randomized Controlled Trial. Journal of Research on Educational Effectiveness, 9:sup1, 150-170. (20 s.): https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/19345747.2016.1171935

Anbefalt litteratur
Bøyesen, L. (2014). Betydningen av morsmålsferdigheter og sammenhengen mellom første- og andrespråket - En kritikk av Melby-Lervåg og Lervågs artikkel Hvilken betydning har morsmålsferdigheter for utviklingen av leseforståelse og dets underliggende komponenter på andrespråket? En oppsummering av empirisk forskning i Norsk Pedagogisk Tidsskrift (2011). Norsk pedagogisk tidsskrift 04/2014 (Vol 98). https://www.idunn.no/npt/2014/04/betydningen_av_morsmaalsferdigheter_og_sammenhengen_mellom_f
Størksen, I., m.fl. (2016): Hva er «Playful learning» og hvordan passer denne tilnærmingen med den norske rammeplanen? Utdanningsnytt.no: https://www.utdanningsnytt.no/debatt/2016/januar/hva-er-playful-learning-og-hvordan-passer-denne-tilnarmingen-med-den-norske-rammeplanen/
Nyttige lenker
Kunnskapsdepartementet (2005). Lov om barnehager (Barnehageloven). Sist endret 01.01.2018. Hentet fra Lovdata: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64
Utdanningsdirektoratet (2017). Rammeplan for barnehagen, innhold og oppgaver. Gjeldende fra 01.08.2017. Hentet fra https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2012). NOU 1: Til barnas beste. Ny lovgivning for barnehagene. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Kunnskapsdepartementet. (2016). Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring — Bedre innhold i barnehagen. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-20152016/id2479078/
OECD. (2012). Starting Strong III: A Quality Toolbox for Early Childhood Education and Care: OECD publishing. http://dx.doi.org/10.1787/9789264123564-en.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 24.06.2019