MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Videreutdanningen er et tilbud til lærere på 1.-4. trinn som ønsker en faglig karrièrevei samtidig som de beholder undervisning som sin hovedoppgave. Tilbudet går over to år og er sammensatt av tre moduler.
Studiet er samlings- og nettbasert. Det vil være to samlinger à tre dager hvert semester. og vil være basert på forelesninger, seminarframlegg, samtale og diskusjoner. Mellom hver samling skal studentene gjennomføre ulike arbeidskrav.
Internasjonalisering vil være en integrert del av studiet. Studenter vil få forelesning av og/eller delta i seminar med internasjonale forskere og fagfolk.

Læringsutbytte

Kunnskap
Den ferdig utdannede kandidaten skal ha
  • omfattende forskningsbasertkunnskap knyttet til begynneropplæring i lesing, skriving og regning
  • inngående kunnskap om utvikling av lese- skrive- og regneferdigheter
  • avansert didaktisk kunnskap om hvordan en kan utvikle disse ferdighetene

Ferdigheter
Den ferdig utdannede kandidaten skal kunne
  • på en selvstendig måte reflektere over og formulere problemstillinger knyttet til begynneropplæring
  • planlegge og gjennomføre utviklingsarbeid på egen skole gjennom å bruke relevant forskningsbasert teoretisk og praktisk kunnskap
  • vurdere, begrunne og anvende relevant teori og relevante forskningsresultater som grunnlag for profesjonell veiledning

Generell kompetanse
Den ferdig utdannede kandidaten skal kunne
  • anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å organisere lese-, skrive- og regneopplæring på 1.-4. trinn etter faglig begrunnede prinsipper og i samsvar med gjeldende læreplan
  • utforske nye handlingsalternativ i egen praksis, gjøre egen tenking og planlegging synlig for kollegaer og støtte kollegaer i å utvikle god praksis når det gjelder lese-, skrive- regneopplæring på 1.-4. trinn
  • analysere og vurdere behov for, samt ta initiativ til utvikling på egen skole
  • formidle sentralt fagstoff både muntlig og skriftlig til kollegaer på egen arbeidsplass

Innhold

Dette emnet tar sikte på å utvikle studentenes forståelse av og innsikt i lese- skrive- og regneutvikling slik at de kan ta profesjonelle, kunnskapsbaserte valg og legge til rette for god opplæring for de aller yngste elevene i skolen.
Siden studentene skal utvikle kompetanse til å utøve en faglig lederrolle når det gjelder begynneropplæring, vil emnet også inneholde teori om lærerrollen, organisasjonsutvikling og veiledning.

Forkunnskapskrav

Godkjent lærerutdanning med 30 stp. i norsk og 30 stp. i matematikk, med ytterligere 30 stp. fordypning i ett av disse fagene eller relevante fagområder som for eksempel lesing, skriving og regning. Minst tre års undervisningspraksis innenfor fagområdet på 1.-4. trinn.

For å kunne gjennomføre arbeidskravene i studiet må lærerne være i jobb i grunnskolen ved siden av studiet.

Anbefalte forkunnskaper

Lærere som har tatt andre lederroller i faglig utviklingsarbeid, kan ha gode forutsetninger for opptak til studiet. Det samme kan gjelde fungerende lærerspesialister som ønsker å få formalisert sin kompetanse som lærerspesialist.
Det kan være en fordel å ha gjennomført Begynneropplæring 30 SP innen Kompetanse for kvalitet.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Mappevaluering1/1 A - F
Mappen bestående av to fagtekster og tilhørende presentasjonsnotat og refleksjonsnotat, (til sammen 8000 ord, begge målformer må være representert), annotert litteraturliste.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Innlevering av fagtekst og refleksjonslogg, Arbeidskrav, Innlevering av fagtekst og refleksjonslogg 2, Innlevering av fagtekst og refleksjonslogg 3, Innlevering av fagtekst og refleksjonslogg 4, Erfaringsdeling på egen skole, Deltakelse på samlingene (90% oppmøte)
Arbeidskravene innbefatter å skrive og levere refleksjonslogg etter hver samling, gjennomføre tekstseminar i grupper,utarbeide fagtekster knyttet til utprøvinger i egen praksis oggi medstudenter respons på fagtekster,utarbeide annotert litteraturliste på ca. 1000 sider og gjennomføre kunnskapsdeling på egen skole.
Studentene må ha gjennomført og fått godkjent alle arbeidskrav som ligger i emnet for å kunne gå opp til eksamen.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Arild Michel Bakken
Faglærer
Aline Alves-Wold , Anne Håland

Arbeidsformer

Forelesinger, seminarer, gruppearbeid og individuelt arbeid vil inngå som arbeidsformer. Det legges vekt på selvstudium, utprøvinger i praksis og deling i eget personale. Studentaktiv metodikk og tett dialog mellom student og lærer og mellom studentene er bærende elementer i de pedagogiske arbeidsformene.
I samlingene vil erfaringene som studenter har fra skolen være en viktig ressurs. Teorier og metoder presenteres slik at de kan anvendes til å møte utfordringer som studentene møter i sin arbeidshverdag.

Åpent for

Ikke åpent for privatister.

Emneevaluering

Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UiS og UH fakultetet.

Litteratur

Studenten lager sin egen annoterte litteraturliste på ca. 2000 sider som godkjennes av faglærer. litteraturlisten skal ta utgangspunkt en veiledende litteraturliste og dekke de tematiske feltene lesing, skriving, regning og skoleutvikling.
Veiledende litteraturliste:
Alseth, B. (2009). Grunnleggende ferdigheter i LK06: To aspekter. I Fauskanger, Mosvold & Reikerås(red): Å regne i alle fag. Universitetsforlaget, s. 71-83.
Andersen, P. T. (2011). Hva skal vi med skjønnlitteraturen i skolen. Norsklæreren 2, s. 15-22.
Berggren, H., Sørland, K. og Alver, V. (2012): God nok i norsk? Språk- og skriveutvikling hoselever med norsk som andrespråk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Birkeland, T. & Mjør, I. (2012). Barnelitteratur- sjangrar og teksttypar. Oslo. Cappelen Damm Akademisk, Landslaget for norskundervisning.
Blank, N., Melhus, K., Tveit, C., & Moe, G. I. (2014). Utviklende opplæring i matematikk. Utdanning, 13, s. 50-53.
Botten, G. (2008). Om barns kreative tekstkompetanse i matematikk. I Lorentzen, R. T. & Smidt, J (red) Å skrive i alle fag. Oslo Universitetsforlaget, s. 116-122
Chapin, S., O´Connor, C. & Anders, N.C. (2009). Classroom Discussions: Using Math Talk to Help Students Learn. Grades 1-6. Math Solutions Publications.
Elstad, E. og Helstad, K. (red.). (2014). Profesjonsutvikling i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.
Ehri, L. (2005). Learning to Read Words: Theory, Findings and Issues. Scientific studies of reading, 9 (2), 167-188.
Fauskanger, J. (2001). Vi må jo ha bøker å skrive i! 1. klasses arbeidsbøker i matematikk og gjeldende planer for grunnskolen. I Selander, S. og Skjelbred, D. (red): Fokus på pedagogiske tekster 2. Artikler om læremidler i første klasse. Notat 7/2001 i Skriftserien for Høgskolen i Vestfold. pp. 73 - 114. (Digitalt tilgjengelig på http://www-bib.hive.no/tekster/hveskrift/notat/2001-07/not7-2001-04.html ).
Fauskanger, J. & Davidsen, H.S. (2009). Regning før og ved skolestart. I Fauskanger, Mosvold & Reikerås (red): Å regne i alle fag. Universitetsforlaget, s. 34-42.
Friesen, A. & Butera, G. (2012) "You Introduce All of the Alphabet-But I Do Not Think it Should be the Main Focus": Exploring Early Educators' Decisions about Reading Instruction, Early Childhood Education Journal,40, s. 361-368.
Fuglestad, A.B. (2009) Digital regning - muligheter og utfordringer. I Fauskanger, Mosvold & Reikerås (red). Å regne i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget , s. 116-129.
Gerde, H.K., Bingham, G.E. & Wasik, B. (2012). Writing in Early Childhood Classrooms: Guidance for Best Practices. Early Childhood Education Journal, 40 s. 352-359.
Gillis, V. (2014). Disciplinary Literacy. Adapt not adopt. I Journal of Adolescent & Adult
Literacy 57(8). s. 614-623.
Grimnes, L. Børresen, B. og Svenkerud, S. (2012). Muntlig kompetanse. Bergen:
Fagbokforlaget.
Guseva, L. & Solomonovich, M. (2016). Implementing the zone of Proximal Development: From the Pedagogical Experiment to the Developmental Education System of Leonid zankov. International Electronic Journal of Elementary Education, 9(4), s. 775-786.
Flatøy, I. (2010). Den digitale Abc-boka. I Tønnessen, E.S. (red). Sammensatte tekster. Barns
tekstpraksis. Oslo: Universitetsforlaget, s. 79-97.
Frost, J. (2009) Leseutvikling og utviklingsbestemte leseaktiviteter. I J. Frost. Språk og leseveiledning i skolen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, s. 253-269.
Hagtvedt, B.E. (2009). Eksperimenterende skriving og skriftspråklig utvikling. I J. Frost. Språk-
og leseveiledning i skolen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, s. 185-204.
Hattie, J. & Timperley, H. (2007). The power of feedback. I Review of Educational
Research, 77, s. 81-112.
Hennig, Å. (2017). Litterær forståelse. Innføring i litteraturdidaktikk. Oslo: Gyldendal Norsk
Forlag AS.
Hoem, T. H, Håland, A. og Skartveit, B. (2015). Kva vil det seie å vere leselærar på faget sine eigne premissar? Norsklæraren 2/2015, 61-72.
Hoem, T. F., Kringstad, T. & Lorentzen, V. (2017). Videreutdanning til lærerspesialist. Om å bli
profet i eget land. Bedre skole nr 4.
Håland, A. (2016). Skrivedidaktikk. Å støtta elevane si skriving i fag. Oslo: Universitetsforlaget.
Håland, A. og Hoel. T. (2016). Leseopplæring i norskfagets begynneropplæring med fokus på
fagspesifikk lesekompetanse. I Nordic Journal of Literacy Research. , Vol. 2, 2016, s. 21-
36.
Jones, C., Clark, S. Reutzel, D.R. (2012). Enhancing alphabet knowledge instruction: Research implications and practical strategies for early childhood educators. Early Childhood Education Journal. 6- 2012, s.
Kringstad, T. og Kvithyld, T. (2013). Kva er fagskriving i norskfaget? Norsklæraren 4, s. 31-36.
Kulbrandstad, L. ( 2018). Lesing i utvikling. Teoretiske og didaktiske perspektiver. Bergen: Fagbokforlaget.
Lillejord, S., Børte, K., Halvorsrud, K. Ruud, E. & Freyr, T. (2015). Tiltak med positiv innvirkning på barns overgang fra barnehage til skole - en systematisk kunnskapsoversikt. Oslo: Kunnskapssenter for Utdanning. s. 25- 63.
Lundetræ, K. og Tønnessen, F. E. (2014). Å lykkes med lesing. Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring. Oslo: Gyldendal akademisk forlag.
Lyster, S. A. H. (2009). Ordforråd og leseutvikling. I J. Frost. Språk og leseveiledning i skolen . Oslo: Cappelen Damm akademisk, s. 231-251.
McClain, K. & Cobb, P. (2001). An analysis of development of sociomathematical norms in one first-grade classroom. Journal for Research in Mathematics Education, vol. 32 (3), s. 236-266.
Mangin, M. M., & Stoelinga, S. R. (2011). Peer? Expert? Teacher Leaders Struggle to Gain
Trust While Establishing Their Expertise. Journal of Staff Development, 32(3), 48-51.
Matre, S. og Fotland, H. (2004). Eit klasserom - to blikk. I T. Petterson og M.B. Postholm (red.).
Klasseledelse. Oslo: Universitetsforlaget, s. 152-198.
Matre, S. & Nygård, M. (2017). Språksyn og språkteoretiske tilnærmingsmåter. I A. M. Igland &
M. Nygård (red.) Norsk 5-10. Språkboka. Oslo: Universitetsforlaget., s. 39-51.
Monsen, M. og Randen, G. (2017). Andrespråksdidaktikk - en innføring. Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Munkebye, E. & Staberg, R: L. (2014). Lesing av naturfagtekster i småskolen. - En kasusstudie
knyttet til leselekser. Norsklæreren nr. 3, s. 22-30.
Munthe, E. (2005). Læreren og læring. Mellom usikkerhet og skråsikkerhet. I Norsk pedagogisk
tidsskrift nr 6. 2005, s. 431 - 443.
Munthe, E., Baugstø, T.O & Haldorsen, A. K. (2017) Lesson Study - for skolebasert
kompetanseutvikling. Bedre skole nr. 4.
Munthe, E., Bjuland, R., og Helgevold, N. (2016). Hva er forskningsgrunnlaget for Lesson Study
som metode til styrking av profesjonskunnskap i skolen? I G. Grimseth & O. Hallås
(red.), LessonStudy i en nordisk kontekst. Oslo: Gyldendal Akademiske, s. 33-50
Nicolaysen, B. K. (2005). Tilgangskompetanse. Arbeid med tekst som kulturdeltaking. I B. K Nicolaysen og L. Aase (red.), Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo: Det Norske Samlaget, s. 9-32.
Nygård, M. (2017). Grammatikk i norskfaget. I A. M. Igland & M. Nygård (red.) Norsk 5-10.
Språkboka. Oslo: Universitetsforlaget, s. 39-51.
Palm, K. og Ryen, E. (2014). Vurdering av andrespråksinnlærere - en utfordring i skolen. I
Acta Didactica Norge, 8(1), s. 1-17.
Petersen, L. Ø. (2009). Matematikkopplæring og begrepsforståelse. I J. Frost (Red.), Språk- og leseveiledning: I teori og praksis. Oslo: Cappelen akademisk forlag, s 165-184.
Pierce, K. & Gilles, C. (2008). From Exploratory Talk to Critical Conversations. I N. Mercer & s. Hodgkinson (2015). Exploring talk in school. SAGE, s. 37-53.
Reikerås, E. (2009). Ulike regnere og ulike typer regning. I Fauskanger, Mosvold & Reikerås (red): Å regne i alle fag. Universitetsforlaget, s. 21-33.
Riley, J. & Reedy, D. (2005): Developing young children´s thinking through learning to write argument. I Journal of Early Childhood Literacy. 5(1), s 29-51.
Scott, P.H. & Asoko, H. (2006). Talk in science classrooms. I V. Wood-Robinson (red.). ASE Guide to Secondary Science education. Hatfield, UK: Assosiation for Science Education (ASE), s. 157-164.
Skorpen, L.B. (2009). Nokre spesielle trekk ved arbeidet med matematikkfaget i begynnaropplæringa. Nordic Studies in Mathematics Education, 14 (3), 7-32
Shanahan, T. & Shanahan, C. (2014). Does disciplinary literacy have a place in elementary school? The Reading Teacher, 67 (8), s. 636-639.
Skjelbred, D. og Veum, A. (red.) (2013). Literacy i læringskontekster. Oslo: Cappelen Damm
akademisk. Kapittel 1.
Solem, I. & Reikerås, E. (2017). Tusen milliarder. Barns lek med store tall. I Solem & Reikerås, Det matematiske barnet. Bergen: Caspar forlag, s. 279-289.
Sørensen, O. (2009). Prosessorientert staveopplæring. I J. Frost (Red.), Språk- og leseveiledning: I teori og praksis. Oslo: Cappelen akademisk forlag, s. 359-377.
Tracey, D.H. & Morrow, L.M. (2015). Best Practices in Early Literacy: Preschool, Kindergarten, and First Grade. I L. Gambrell, L. & L. M. Morrow. Best Practices in Literacy Instruction. Fifth edition. Guildford Press, s. 85-106
Tønnessen, E.S. (2010). Lesehefter i den første leseopplæringa. I E.S.Tønnesen og M.Vollan.
Begynneropplæring i en sammensatt tekstkultur . Kristiansand: Høyskoleforlaget, s. 168-186.
Tønnesen, E.S. (2010). Et multimodalt læringsmiljø. I E.S.Tønnesen & M.Vollan.
Begynneropplæring i en sammensatt tekstkultur. Kristiansand: Høyskoleforlaget, s. 49-67.
Vasseljen, N.A. & Nilssen, V.L. "7 kyllinger + 4 egg= blir snart 11 kyllinger". I Lorentzen, R.T & Smidt, J. (red). Å skrive i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget, s. 123-132.
Vollan, M. (2010). Sammenlesing av skrift og bilder på 2.trinn. I E.S.Tønnessen og M. Vollan
(red.). Sammensatte tekster. Barns tekstpraksis. Oslo: Universitetsforlaget, s. 98-116.
Vollan, M. og Tønnessen, E.S. (2010). Tekstpraksis i klasserommet. I E.S.Tønnesen og M.Vollan.
Begynneropplæring i en sammensatt tekstkultur . Kristiansand: Høyskoleforlaget, s. 32-48.
Vygotskij, L. (1978) Interaction between Learning and Development. I Mind in society. Harvard University press, s. 79-91.
Wæge, K. (2015). Samtaletrekk - redskap i matematiske diskusjoner. Tangenten 2/2015, s. 22-27.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 11.12.2019