MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Videreutdanningen er et tilbud til lærere som ønsker en faglig karrierevei samtidig som de beholder undervisning som sin hovedoppgave.
Studiet er samlings- og nettbasert. Det vil være to samlinger à tre dager hvert semester. Mellom hver samling skal studentene gjennomføre ulike arbeidskrav.
Internasjonalisering vil være en integrert del av studiet. Studenter vil få forelesning av og/eller delta i seminar med internasjonale forskere og fagfolk.
For å studere og utforske lærerspesialistrollen vil det bli anledning til å delta i en ukes egenfinansiert studietur til Bedfordshire, i tredje semester.

Læringsutbytte

Kunnskap
Den ferdig utdannede kandidaten skal ha
  • omfattende kunnskap om ulike kartleggingsverktøy og vurderingsformer i begynneropplæringen
  • inngående kunnskap om læreplananalyse og undervisningsplanlegging
  • omfattende kunnskap om skolebasert kompetanseutvikling

Ferdigheter
Den ferdig utdannede kandidaten skal kunne
  • forholde seg kritisk og selvstendig til kartlegging og kunne anvende kartleggings- og vurderingsverktøy på en målrettet måte
  • på en selvstendig måte operasjonalisere kompetansemål og planlegge helhetlig lese- og skriveundervisning i tråd med gjeldende læreplan

Generell kompetanse
Den ferdig utdannede kandidaten skal kunne
  • på en selvstendig måte planlegge utveksling og deling av synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn i fagfeltet begynneropplæring, og gjennom dette bidra til å utvikle god praksis når det gjelder lese-, skrive- og regneopplæring
  • analysere og vurdere behov for, samt ta initiativ til utvikling på egen skole
  • formidle sentralt fagstoff både muntlig og skriftlig til kollegaer på egen arbeidsplass

Innhold

For å kunne gi god undervisning trengs kunnskaper om elevenes ferdigheter og om undervisningsplanlegging. Dette emnet vektlegger undervisningsplanlegging i ulike tidsspenn, og løfter fram viktigheten av god sammenheng mellom mål for opplæringen, arbeidsformer, innhold og vurdering. Emnet vektlegger også kunnskaper om hvordan læreren kan vurdere elevenes ferdigheter i lesing, skriving og regning for på den måten kunne planlegge god undervisning for alle elever.
Siden studentene skal utvikle kompetanse til å utøve en faglig lederrolle innen undervisningsplanlegging og vurdering, vil emnet også inneholde organisasjonsutvikling og veiledning.

Forkunnskapskrav

Godkjent lærerutdanning med 30 stp. i norsk og 30 stp. i matematikk, med ytterlige 30 stp. fordypning i ett av disse fagene eller relevante fagområder som for eksempel lesing, skriving og regning. Minst tre års undervisningspraksis innenfor fagområdet på 1.-4. trinn.

Studiet bygger på emnet VLS211.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Muntlig diskusjon i grupper1/145 minutterA - F
Eksamen vil være en muntlig diskusjon i grupper med utgangspunkt i problemstillinger knyttet til læringsutbytteformuleringene. (45 minutt pr gruppe)

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Arbeidskrav
Etter hver samling skal studentene skrive en refleksjonslogg. I tillegg skal studentene gjennomføre ulike arbeidskrav som f.eks. å gjennomføre veiledning og kunnskapsdeling på egen skole. Studentene må også lage sine egne annoterte litteraturlister på ca 1200 sider pr semester. Pensumlisten skal ta utgangspunkt i et kjernepensum og en veiledende litteraturliste. Dette for at fagstoffet i størst mulig grad skal være knyttet til egen praksis.
Studentene må ha gjennomført alle arbeidskrav som ligger i emnet for å kunne gå opp til eksamen.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Edle Inga Bentsen
Faglærer
Ingeborg Margrete Berge , Mary Genevieve Billington , Toril Frafjord Hoem

Arbeidsformer

Forelesinger, seminarer, nettseminar med nasjonale og internasjonale forskere, gruppearbeid og individuelt arbeid vil inngå som arbeidsformer. Det legges vekt på selvstudium, utprøvinger i praksis og deling i eget personale. Studentaktiv metodikk og tett dialog mellom student og lærer og mellom studentene er bærende elementer i de pedagogiske arbeidsformene.

Åpent for

Ikke åpent for privatister.

Emneevaluering

Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UiS og UH fakultetet.

Litteratur

Veiledende litteraturliste
Dale, A. E., Gabrielsen, N. og Skaathun, A. (2015). Når skriftspråket blir utfordrende. Utvikling, kartlegging og tiltak på begynnertrinnene. Stavanger: Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning.
Dysthe, O. (2008). Klasseromsvurdering og læring. Bedre skole nr. 4.
Fjørtoft, H. (2015). Effektiv planlegging og vurdering. Læring med mål og kriterier i skolen. 2.utg. Bergen: Fagbokforlaget.
Frost, J. og Refsahl, V. (2014). Den intensive leseopplæringen - dialog og mestring når lesingen har låst seg. Oslo: Cappelen Damm.
Fuglestad, U,. Hoem, T. F. & Håland, A. (2017). God leseplanlegging. Oslo. Cappelen Damm.
Færvåg, M. & Gabrielsen, N. (2014). Kartlegging av lese- og skriveferdighet. Utfordringer og muligheter. I Lundetræ, K., & Tønnessen, F.E. (2014). Å lykkes med lesing. Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring. Gyldendal akademisk, s. 196-222.
Klausen, T. G., & Reikerås, E. K. L. (2016). Regnefaktaprøven. Stavanger: Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning.
Matre, S & Solheim, R. ( 2014). Lærarsamtalar om elevtekstar- mot eit felles fagspråk om skriving og vurdering. I R. Hvistendal og A. Roe (red.) Alle tiders norskdidaktiker. Festskrift til Frøydis Hertzberg på 70-årsdagen. Novus Forlag, s. 219-243.
Mausethagen, S. (2015). Læreren i endring. Om nye forventninger til lærerprofesjon og lærerarbeid. Oslo: Universitetsforlaget.
Rasinski, T. (2014). Fluency Matters. International Electronic Journal of Elementary Education, 7(1), 3-12.
Refsahl, V. (2012). Når lesing er vanskelig. Leseopplæring på grunnleggende nivå for unge og voksne. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Reikerås, E. K. L., & Engen, L. (2014). Tilpassing for skriftspråklig læring. Kartlegging av barns lese-, skrive- og regneferdigheter - hvorfor og hvordan. In M. Frislid & H. Traavik (Red.), Lese, skrive, regne. Pedagogikk og fagdidaktikk i begynneropplæringen. Universitetsforlaget, s. 273-292.
Roe, A. & Lie, S. (2009). Nasjonale leseprøver i et didaktisk og testteoretisk perspektiv. I S. Dobson, K. Smith & A. B. Eggen (red.), Vurdering, prinsipper og praksis. Nye perspektiver på elev- og læringsvurdering. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 145-165.
Roe, A., Ryen, J.A. & Weyergang, C. (2018). Hvordan få nytte av de nasjonale leseprøvene? Oslo: Universitetsforlaget.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 18.09.2019