Masteroppgave i helsesykepleie (MHEMAS)

Innhold

Masteroppgaven er et individuelt selvstendig vitenskapelig arbeid, enten i form av en monografi eller i artikkelformat som består av et manuskript i publiserbar form til et vitenskapelig tidsskrift med refereebedømmelse i tillegg til en summering med en utdyping av teori og metode, og videre drøfting av resultater. Masteroppgaven tar utgangspunkt i en godkjent prosjektplan. Masteroppgaven representerer studentens særlige fordypning i studiet. I tilknytning til arbeidet med oppgaven arrangeres det oppgaveseminarer med fokus på forskningsetikk og forskningsmetode, der studentene også legger fram og får tilbakemelding på eget arbeid. Gjennom arbeidet med oppgaven skal studentene føre videre den kompetanse som de har tilegnet seg gjennom de øvrige delene i studiet og videreutvikle denne på et teoretisk og/eller empirisk grunnlag. I masteroppgaven skal studenten gjøre rede for sentrale begrep, relevant forskning, metodevurderinger, samt ta opp spørsmål som kan forventes med hensyn til vitenskapelig kritikk. Som metodisk tilnærming kan velges kvalitative og/eller kvantitative metoder. Etter fullført masterstudium skal studenten være kvalifisert for å søke opptak til ph.d-studier. Det er utarbeidet en egen Veileder for utarbeiding av masteroppgave i helsesykepleie, MHEMAS, til hjelp i arbeidet med masteroppgaven.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne vil ha følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten:

• har inngående kompetanse om kliniske studier som forskningsmetode
• har inngående kunnskap om en valgt problemstilling innen helsesykepleiers fagområde

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan selvstendig anvende, analysere og fortolke relevante teorier og metoder
• kan gjennomføre et avgrenset vitenskapelig arbeid i tråd med forskningsetiske retningslinjer under veiledning
• kan identifisere aktuelle forskningsområder, og bidra til utvikling av ny kunnskap innen sitt fagområde
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å innhente relevant forskningsbasert kunnskap og kritisk vurdere kvalitet, resultater og konklusjon og vurdere overførbarhet og implikasjoner for helsesykepleie praksis

Generell kompetanse

Kandidaten:

• viser forståelse for sentrale forskningsprinsipper
• kan formulere relevant(e) problemstilling(er) for eget forskningsprosjekt på bakgrunn av litteraturgjennomgang
• kan kritisk vurdere og anvende relevant litteratur som bakgrunn for et valgt tema
• kan kritisk vurdere valg av forskningsmetodisk tilnærming
• viser evne til systematisk og kritisk analyse av problemstillinger og datagrunnlag
• kan anvende etiske prinsipper og teorier i alle deler av forskningsprosessen
• kan beherske vitenskapelig språk og formidle forskningsresultater
• kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser innen helsesykepleie
• kan formidle eget fag og forskning i møte med befolkning, samarbeidspartnere, og beslutningstakere lokalt, nasjonalt og globalt

Forkunnskapskrav

MHE110 Grunnlagsforståelse og rammebetingelser, MHE120 Barn og unges helse og utvikling, MHE130 Helsesykepleiers arbeidsmetoder, MHV140 Vitenskapsfilosofi og etikk

Alle øvrige deler av studiet må være bestått før innlevering av masteroppgaven.

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Minimum 75% tilstedeværelse på oppgaveseminarer, Framlegg og opponering ved oppgaveseminar

Minst 75% tilstedeværelse på oppgaveseminarer. Ved ikke innfridd nærværsplikt vil fakultetet tilby et ekstraordinært seminar.

Fagperson(er)

Faglærer:

Per Christer Thomas Westergren

Faglærer:

Berit Misund Dahl

Studieprogramleder:

Allaug Ulevåg Oksum

Emneansvarlig:

Bente Kristin Høgmo

Arbeidsformer

Selvstendig vitenskapelig arbeid. Det arrangeres oppgaveseminarer der studentene legger fram og får tilbakemelding på sitt arbeid. I oppgaveseminarene legges det også inn undervisning med fokus på metodologiske, etiske og substansielle problemstillinger. Seminarene er obligatoriske for studentene. Det tilbys individuell/gruppe veiledning, med inntil 10 timer.

Åpent for

Emneevaluering

Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.

Litteratur