MENY

UiS skal lede forskning om formidling av helseinformasjon under pandemier

I mars hasteutlyste Forskningsrådet 130 millioner til koronaforskning. UiS hev seg rundt og sendte inn to søknader. Begge ble innvilget.

Portretter av Jo Røislien og Kristin S. Scharffscher Jo Røislien og Kristin S. Scharffscher skal lede koronaforskning som skal gjøre oss klokere på hvordan vi som samfunn responderer på pandemier og hvordan risikokommunikasjonen kan forbedres.

Tidlig i mars kom en hasteutlysning fra Forskningsrådet om søknader til forskningsprosjekter som kan gjøre samfunnet bedre rustet til å takle kriser som den vi nå står oppe i.

Hele 130 millioner kroner ble satt av til forskning på spørsmål som er relevante for å håndtere koronavirusutbruddet. 78 fagmiljøer leverte inn søknad.

Nylig ble det klart at 30 prosjekter får finansiering. To av disse skal ledes av Universitetet i Stavanger (UiS), som altså fikk innvilget begge sine prosjekter – begge i samarbeid med blant annet Stavanger universitetssjukehus.

Dermed går UiS og samarbeidspartnerne i gang med forskning som skal gjøre oss klokere på hvordan vi som samfunn responderer på pandemier og hvordan risikokommunikasjonen kan forbedres. 

Les pressemelding fra Forskningsrådet: Disse får millioner til koronaforskning

– Dette er fantastiske nyheter, sier en begeistret og stolt Siri Wiig, senterleder i SHARE og professor i kvalitet og pasientsikkerhet ved Det helsevitenskapelige fakultet. Hun har vært med på begge søknadene.

– I disse søknadene har vi brukt vår inngående kompetanse innen sikkerhetsfaget, helse, medisin og kommunikasjon – og samarbeidet tett med lokale, regionale og internasjonale partnere. At vi er et stort, tverrfaglig, internasjonalt fagmiljø innen sikkerhetsfaget har nok vært utslagsgivende for at vi får 100 prosent tilslag, tror Wiig.

Les tidligere sak på uis.no: Søker om NFR-støtte til koronaforskning

Rask helseinformasjon til beslutningstakere

Det ene prosjektet – COVID-kommunikasjon: Fighting a pandemic through translating science – ledes av Jo Røislien, professor i medisinsk statistikk ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS.

Målet med dette prosjektet er å finne kommunikasjonsmåter som best mulig klarer å formidle det vitenskapelige grunnlaget for beslutninger som tas i kriser som den pågående koronapandemien. En langsiktig virkning av prosjektet er et mer motstandsdyktig helsevesen med kommunikasjonsstrategier som gjør samfunnet bedre forberedt på å håndtere en fremtidig pandemi.

– Vi ønsker å både utvikle – og teste effekten av – nye måter å formidle kompleks og viktig informasjon om spredning av smittsomme sykdommer på. På den måten vil vi hjelpe beslutningstakere til å ta bedre, mer tidsriktige beslutninger, og også gjøre oss som befolkning bedre rustet til å forstå hvorfor de ulike beslutningene tas, forteller Jo Røislien.

Tar i bruk video-formidling

Prosjektet har særlig fokus på video som formidlingsmedium, og vil benytte både intervjustudier og randomiserte kontrollerte studier for å finne fram til de beste formidlingsmåtene, og teste disse på representanter fra både den generelle befolkningen og beslutningstakere. Effekten av de antatt beste formidlingsmåtene og -filmene vil også utforskes på massekommunikasjonsskala i samarbeid med etablerte, nasjonale medieaktører.

Prosjektet er forankret på forskningssenteret SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten ved UiS, i samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere i Storbritannia, Nederland og Danmark. Blant partnerne er Stavanger universitetssjukehus, Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Science Addiction, Bulldozer Film, Bacon OSL, Allergruppen og Dagbladet.

Vil forbedre risikokommunikasjon

Prosjektet Fighting pandemics with enhanced risk communication: Messages, compliance and vulnerability during the COVID-19 outbreak vil avdekke sammenhengen mellom risikokommunikasjon og sårbarhet i sammenheng med korona-virusutbruddet.

Det er Kristin S. Scharffscher som skal lede denne forskningen. Hun er førsteamanuensis i samfunnssikkerhet ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet.

Ved å undersøke sammenhenger mellom risikokommunikasjonsstrategier og variasjoner i befolkningens respons på ulike beskyttelsestiltak, skal forskerne utvikle forslag til kommunikasjonsstrategier som lettere når fram til ulike grupper i samfunnet.

– Vi vil undersøke hvorvidt risikokommunikasjon under koronautbruddet har forsterket sosial ulikhet, forteller Scharffscher som sammen med internasjonale forskerkolleger i fem land skal gjøre undersøkelser i Norge, Sveits, Tyskland, Sverige og Storbritannia.

Ulik oppfatning av beskjeder

– Alder, bosted, utdanning, inntekt, familiesammensetning og om man er kvinne eller mann er blant faktorene som kan ha stor betydning for hvordan hver enkelt oppfatter og etterlever ulike beskjeder fra myndighetene, forklarer Scharffscher.

Målet er å forbedre internasjonale, nasjonale og lokale svar på pandemier og styrke beredskapen gjennom bedre tilrettelagte strategier for helserisikokommunikasjon.

Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Stavanger kommune, Fylkesmannen i Agder, Stavanger universitetssjukehus, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Statens Legemiddeltilsyn, samt akademiske partnere i Sveits, Storbritannia, Tyskland, Sverige og USA.

Høyaktuell forskning

Prorektor for forskning, Merete Vadla Madland, gleder seg stort over tildelingene.

– Det er imponerende å se hvordan våre fagmiljøhar klart å respondere på korona-situasjonen og Forskningsrådets hasteutlysning. Forskerne som har fått innvilget søknadene er spydspisser innen hver sine felt. Ved at de har jobbet veldig godt sammen på tvers av fakultetene har de klart å mobilisere høyaktuelle forskningsprosjekt som svarer på konkrete behov i samfunnet, sier Madland.

Tekst: Karen Anne Okstad