MENY

Vil forske på risikokommunikasjon under koronautbruddet

UiS svarer med to prosjektsøknader på Forskningsrådets hasteutlysning knyttet til koronautbruddet. Prosjektene vil forbedre risikokommunikasjon og gi innsikt i hvordan vi som samfunn responderer på pandemier.

Vil forske på risikokommunikasjon under koronautbruddet Foto: CDC, Alissa Eckert

– Våre forskningsmiljøer vil bidra til å gjøre samfunnet i stand til å takle kriser som den vi nå er oppe i. Det er viktig å starte forskningen mens epidemien fortsatt er i en tidlig fase slik at den kan bidra til å evaluere behandling og gi systematisk kunnskap om spredningen og effektene av viruset, sier Merete Vadla Madland, prorektor for forskning ved UiS.

Utbruddet av koronaviruset covid-19 påvirker store deler av samfunnet, og særlig hardt rammet er helsetjenesten. En pandemi er en ekstrem situasjon og ekstreme tiltak er nødvendige for å bekjempe den. Myndigheter over hele verden har derfor iverksatt omfattende tiltak for å hindre spredning av viruset. Slike tiltak er lettere å akseptere hvis man forstår begrunnelsen bak dem, og informasjon fra myndigheter er således kritisk. Samtidig er kommunikasjon noe av det vanskeligste for myndigheter å håndtere når det oppstår en krise.

Forskningsdugnad mot koronaviruset

UiS har landets største fagmiljøer innen samfunnssikkerhet og risikostyring, og pasientsikkerhet. I forbindelse med Forskningsrådets hasteutlysning på totalt 30 millioner, har disse fagmiljøene mobilisert raskt, og leverer nå skisser til to ulike forskningsprosjekt som vil forbedre strategier for og forståelse av risiko- og krisekommunikasjon.

– Både forskere og administrasjon har bidratt til forskningsdugnad for å skrive fram prosjekter vi er overbevist om at kan gjøre oss bedre rustet til å håndtere kriser som dette, såvel som etterdønningene av situasjonen vi står i nå, forteller prodekan for forskning Henriette Thune ved Det helsevitenskapelige fakultet.

Vil forbedre risikokommunikasjon

Prosjektet Fighting COVID-19 through Enhanced risk communication (COVID-COMM) vil avdekke sammenhengen mellom risikokommunikasjon og sårbarhet i sammenheng med korona-virusutbruddet. Ved å undersøke sammenhenger mellom risikokommunikasjonsstrategier og variasjoner i befolkningens respons på ulike beskyttelsestiltak, skal forskerne utvikle forslag til kommunikasjonsstrategier som lettere når fram til sårbare grupper.

Prosjektet, som planlegger undersøkelser i Norge, Sveits, Tyskland og Storbritannia, har som formål å forbedre internasjonale, nasjonale og lokale svar på pandemier og styrke beredskapen gjennom forbedrede strategier for helserisikokommunikasjon.

Prosjektet ledes av Kristin S. Scharffscher, førsteamanuensis i samfunnssikkerhet ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, og skal – dersom støttet av NFR – gjennomføres i samarbeid med Stavanger kommune, Stavanger universitetssjukehus og Statens Legemiddeltilsyn, samt internasjonale partnere i Sveits, Storbritannia, Tyskland og USA.

Forståelse og kommunikasjon av helserisiko

Forskerne i prosjektet Covid communication: Fighting a pandemic through translating science (COVCOM) vil utvikle nye måter å effektivt formidle kompleks, men viktig informasjon relatert til spredning av smittsomme sykdommer på, og på den måten hjelpe beslutningstakere til å ta bedre, mer tidsriktige beslutninger.

Prosjektet har særlig fokus på video som formidlingsmedium, og skal i både intervjustudier og randomiserte kontrollerte studier testes på representanter fra både den generelle befolkningen og beslutningstakere. Målet er å finne de kommunikasjonsmåtene som gjør det lettest å forstå det vitenskapelige grunnlaget for beslutninger som tas i kriser. Formidlingen vil også testes på massekommunikasjonsskala. En langsiktig virkning av prosjektet er et mer motstandsdyktig helsevesen med evidensbaserte kommunikasjonsstrategier som gjør samfunnet bedre forberedt på en fremtidig pandemi.

Prosjektet ledes av Jo Røislien, professor i medisinsk statistikk ved Det helsevitenskapelige fakultet, og vil gjennomføres i samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere i Storbritannia, Nederland, Danmark, og fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Science Addiction, Bulldozer Film, Bacon OSL og NRK.

Tverrfaglig kompetanse

– Søknadene viser på en fremragende måte fagmiljøenes evne til å respondere på den høyaktuelle situasjonen vi er midt oppe i. Dette synliggjør også hvor relevant den pågående forskningsaktiviteten ved UiS er, sier prodekan for forskning Helge Bøvik Larsen ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet.

Professor i kvalitet og pasientsikkerhet Siri Wiig ved Det helsevitenskapelige fakultet har bidratt til begge søknadene.
–  Prosjektene trenger den tverrfaglige kompetansen og det store internasjonale nettverket som forskningsmiljøene på UiS har innen samfunnssikkerhet og pasientsikkerhet. I tillegg har vi mobilisert gode samarbeidspartnere som har snudd seg rundt og sagt ja til å delta umiddelbart. Det er veldig meningsfullt å jobbe sammen på denne måten, sier hun.

Viktig å starte tidlig

Det er viktig å starte forskningen mens epidemien fortsatt er i en tidlig fase. Forskningsrådet vil innen kort tid gi tilbakemelding på alle innsendte skisser, og noen av disse vil få mulighet til å sende inn full søknad innen 31. mars 2020.

Tekst: Cathrine Sneberg