MENY

Årets beste norske sosiologi-artikkel

UiS-professor Anders Vassendens artikkel «Produktive anomalier» er kåret til årets norske artikkel av Norsk sosiologforening. Artikkelen handler om potensialet i forskningsfunn som ikke stemmer med teorien.

Sosiologforeningen kårer hvert år de to beste artiklene som er publisert av norske sosiologer, en på norsk og en på engelsk.

Blant de norskspråklige er artikkelen «Produktive anomalier. Teoriutvikling i empirisk sosiologi», publisert i Norsk sosiologisk tidsskrift, kåret til den beste i 2018.

– Anders Vassendens artikkel utgjør et vesentlig bidrag, som med god oversikt og fin innsikt drøfter en helt sentral utfordring i forskningsprosessen. Framstillingen har driv og argumentene er klare, samtidig som utlegningen framstår som nøktern og seriøs. Artikkelen er et verdifullt bidrag til den viktige diskusjonen om vekselvirkningen mellom teori og empiri i sosilogien, heter det i begrunnelsen.

Avmystifisere teori

Vassenden, som er professor ved Institutt for medie- og samfunnsfag, understreker at noe av målet med artikkelen er å avmystifisere hva teori er, og hvordan vi forholder oss til teori.

– Artikkelen er først og fremst et forsøk på å rydde i et komplekst bilde om hva teori er, og hva det vil si å jobbe med teori i empirisk forskning, sier han.

I artikkelen tar han for seg misforhold mellom teori og empiri, det vil si forskningsfunn som ikke stemmer med forventninger basert på eksisterende teori. Artikkelen viser hvordan brudd på forventninger (anomalier) er nyttig i arbeid med teoriutvikling.

– Det er når noe ikke stemmer (…) at man får brynt seg, det er da nysgjerrigheten pirres, skriver han i artikkelen.

Anomalier som teoriutvikling

I artikkelen viser han til flere eksempler, både fra egen og andres forskning. Blant annet har Vassenden sammen med Merete Jonvik m.fl. jobbet med anomalier relatert til kulturell kapital i Stavanger.

Utgangspunktet var den franske sosiologen Pierre Bourdieus teori som sier at arbeiderklassen føler skam i møte med middelklassen.

Forskerne intervjuet Stavanger-folk og fant at folk med lav utdanning i liten grad kjente seg underlegen i møte med elitens og middelklassens kultur. De var trygge i sin situasjon, og de så ikke ulikt utdanningsnivå som hinder, blant annet for hvem de ble venner med.

Dette er en anomali til Bourdieus teori, hvor arbeiderklassen har et skamfullt selvbilde fordi også de anerkjenner den legitime kulturen selv om de ikke er del av den.

– Likevel viste det seg at høyt utdannede kan være opptatt av hvem de omgås og hvem de har i nettverket sitt. Men i møte med andre toner de ned forskjellene, sier Vassenden.

For å forklare dette tok forskerne inn dimensjoner som moral, empati, omtanke, alminnelig folkeskikk og mikroplanets interaksjon. Når høyt utdannede skjulte eksklusjonen, førte det til at de ekskluderte, ikke følte seg ekskludert.

– Det er eksklusjon på en annen måte. Utfallet kan ligne, men det er andre mekanismer og en annen form for logikk, sier han.

Trenger bredt teoretisk arsenal

I tillegg til å avmystifisere hva teori er, vil Vassenden med artikkelen sette søkelys på hvordan man forstår og jobber med teori. Eksempelet over viser at teori ikke er en fastlagt fasit som kan forklare alle funn og observasjoner.

– Vi må forholde oss kritisk til teori og aldri forsøke å stenge teori for kritikk. Teori må lages slik at den kan vises å være feil, sier Vassenden.

Å teste teori kan gjøres ved å bruke rekonstruksjon bevisst som forskningskonsept, lete etter anomalier eller designe forskning som ikke stemmer med teori. Eller forskere kan ta for seg spennende funn og se hvilke teorier de bryter med.

For å se hvilke teorier funn avviker fra, trenger forskere bred kunnskap om teori. Vassenden kaller det teoretisk sensibilitet.

Teori og metode – hånd i hånd

I fjor evaluerte Norges forskningsråd samfunnsvitenskapelige fagområder, blant annet sosiologi. Da fikk norsk sosiologi kritikk for svak teoriutvikling. Et steg for å møte kritikken er å se på hva som menes med teoriutvikling, slik denne artikkelen gjør.

På utdanningene blir det undervist i metode og ferdige teorier, men forbindelsen oppleves gjerne som litt løs. Ofte er det i arbeid med bacheloroppgaven studenter for første gang skal koble teori og metode. Vassenden understreker at teori ikke trenger å være noe mer mystisk og opphøyet enn metode.

– Teori er et praktisk verktøy på linje med metode, sier han.

Referanse:
Vassenden, A. (2018) «Produktive anomalier. Teoriutvikling i empirisk sosiologi». Norsk sosiologisk tidsskrift. Vol 2(2):145-163

Tekst og foto: Karoline Reilstad

Anders Vassenden

Anders Vassenden