MENY

Tilstandsrapport: Hvordan går det på hjemmekontoret?

I drøye fem uker har hjemmekontor, digital undervisning og Teams-møter vært en del av hverdagen. Her deler tre SV-ansatte sine erfaringer, tips, triks og tillagte "kontor"vaner.

Elisabeth Enoksen, førsteamanuensis i sosialt arbeid

Underviser i MEM100 Children, youth and participation, del av Erasmus Mundus-masteren i Social work with families and children.

 

Hvordan går det med deg i disse hjemmekontor-dager?

Det går bra, fordi heldigvis har vi teknologi som gjør at vi får gjort det som skal gjøres. Men det er nå en ser hvem som er introvert og ekstrovert, hvem som har de beste dagene de noen gang har hatt og hvem som klorer på veggene. Min introverte del ble fylt opp etter første uke. Jeg får ny energi av å være ute og med kolleger og studenter, så jeg kjenner på det. Jeg har trodd jeg var midt imellom ekstrovert og introvert, men nå er jeg ikke helt sikker lenger – jeg har behov for en balanse. Men selvsagt er det behagelige elementer i det med hjemmekontor også, sånn som når det snør.

Hvordan har overgangen fra vanlig hverdag til digital undervisning vært?

Dette er en bøyg. Heldigvis har jeg vært litt borti det digitale før og spilt inn nettleksjoner tidligere, så jeg hadde kommet litt over bøygen av å høre min egen stemme og se meg selv på opptak, og det er jeg glad for. Jeg tenker det er både positive og negative aspekter her. Vi mister noe fundamentalt ved å ikke få møte studentene, men samtidig kan vi gjenbruke materiellet vi lager nå. Det digitale har absolutt sine fordeler, men samtidig kan det ikke erstatte studentkontakten. Det positive er at nå må vi lære oss verktøyene enten vi vil eller ei, og når ting blir normalt igjen, kan vi bli flinkere til å bruke begge deler og bruke nettleksjoner der det passer. Det digitale kan aldri bli et fullgodt tilbud; Det kan supplere det ekte livet, men aldri erstatte det.  

Hvordan legger du og kollegene dine opp undervisningen nå?

Jeg har internasjonale studenter, så det har vært en spesiell situasjon. De var ferdige med mesteparten av undervisningen da dette begynte, nå er det mest arbeidskrav og eksamener som gjenstår.  

Leksjonene jeg har laget, er kortere, mer kompakte og mer «to the point» enn vanlige forelesninger. Jeg har laget tolvminutters videoer, fordi vi har ikke like langt konsentrasjonsspenn når vi ser en forelesning på video som når vi ser den «live». Det krever en del forarbeid som foreleser, fordi du må raskt komme til kjernen i det du skal si. En totimers forelesning jeg skulle ha, la jeg for eksempel om til en leksjon med PowerPoint-slides og lydspor, i tillegg til refleksjonsoppgaver og en filmanbefaling de kunne se på nett. 

I mai pleier vi å ha avskjedsfest for studentene før de reiser – nå spøker det vel for det, og vi må tenke på hvordan vi kan prøve å få til en fellesskapsfølelse selv om ikke kan treffes fysisk. Sannsynligvis har de mange ideer om hvordan vi kan få det til, kanskje blir det digitale innslag fra dem, med sang og opptredener. 

Vi bruker alle de digitale løsningene: Canvas, Teams, Zoom og e-post. For eksempel har jeg møte med studentene hver uke på Zoom. Her får studentene mulighet til å stille spørsmål og si litt om hvordan de har det, mens jeg som emneansvarlig får en følelse av hvordan det går med dem, og om noe/noen bør følges opp spesielt.

Vi deler også gode råd med hverandre, om hvordan vi best kan takle denne spesielle situasjonen. 

Hva har du opplevd som de største utfordringene med at alt skal foregå digitalt? 

Det er avstanden. Vi har internasjonale studenter som kommer fra hele verden, og mange av dem har ikke et nettverk rundt seg her. For noen av dem har dette vært forvirrende og skremmende, så det å vite at de sitter på hybelen sin og ikke vet helt hva de skal gjøre, reise hjem eller bli, har vært utfordrende. Heldigvis har de hverandre.

Når det gjelder teknologien, har jeg ikke opplevd noen utfordringer, det fungerer godt med møter og diverse.

Hva har vært den mest positive erfaringen du har gjort deg med disse digitale løsningene vi nå benytter?

Det ene er at jeg opplever det fungerer, at studentene er gode på dette og tar det på strak arm. De er omstillingsdyktige. 

Nå det gjelder møter, opplever jeg at vi er mer effektive, det går ikke så mye tid til utenomsnakk. Noen ganger har vi blitt ferdige før tiden til og med. Jeg tenker det er tankevekker, at en del møter kan foregå på denne måten istedenfor at vi møtes. Kanskje fører det til at vi kan gjøre ting annerledes framover, fordi vi blir mer bevisste på hva som er effektivt og tidsbesparende.   

Hvordan opplever du at studentene har taklet overgangen til digital undervisning og veiledning?

Det var litt forvirring med en gang om hvordan resten av semesteret skulle bli. De skulle hatt praksisbesøk, som ble avlyst, så det var synd. Men når de kom over den første skuffelsen og forvirringen, opplever jeg at de har kastet seg over arbeidskravet og brukt fantasien. Alle har levert det de skulle, og jeg opplever at folk forholder seg til at dette er sånn det er nå, enten de vil det eller ei.

Har du gjort deg noen aha-opplevelser med å ha hjemmekontor?

Jeg får jo mye mer tid til å jobbe, fordi det ikke går tid vekk i reising og drikking på kaffe. Det gjør at jeg får mye mer konsentrert tid, så det er bra. Men jeg savner å le med kolleger. Det går an å le på Skype, men det er ikke det samme. 

Jeg får også mye mer tid til å forske. Akkurat nå holder jeg på med en review-artikkel med en stipendiat. Vi kan jo ikke gjøre så veldig mye på kveldene heller, så jeg kan tenke meg det blir gjort en del mer forskning rundt forbi nå. Det hadde vært artig å sett i etterkant om det blir en økning i antall forskningsartikler og poeng i denne tiden.

Jeg har også merket at vi ikke skal ta ting for gitt. Bare det å se kolleger igjen kommer til å bli veldig herlig. Selv om det er en frustrerende tid og ikke noe vi hadde sett for oss eller ønsket oss, kan det komme noe bra ut av det.   

Hva savner du aller mest med vanlig kontorhverdag?

Det er det sosiale. Det blir også mer struktur til vanlig – nå drar jeg jobbdagen utover hele dagen. Dagene blir veldig ensformige, og jeg blir litt lei av min egen stue og mitt eget kjøkken. 

Hvilke(n) vane(r) har du lagt deg til på hjemmekontoret som du må legge fra deg når vi alle an dag skal tilbake til campus-kontoret?

Det ene er det at jeg kan ikke stå opp rett før et møte begynner hvis jeg har et tidlig morgenmøte. I løpet av denne perioden har jeg gjennomført et Skype-møte som kom litt brått på, i nattkjole. Da trødde jeg på meg en cardigan og en hårbøyle, og jeg tror heldigvis ingen merket det. Men til vanlig må man ha litt lenger tid til forberedelser til ting og tang. 

Nå har jeg også en tendens til å sette på en klesvask og gjøre husarbeid når jeg trenger en pause. Strukturen må også på plass igjen. Ellers har jeg begynt å gå tur midt på dagen for å få litt lys og luft, fordi jeg blir gal av å sitte inne. Det har jeg lurt på om jeg burde fortsette med, kanskje gå en tur opp til Ullandhaugstårnet midt på dagen– så det er heller en god vane jeg har lagt til meg, som jeg kan fortsette med. 

 

Turid Rødne, førsteamanuensis i sosiologi

Undervi​​​​​​​ser i BSS130 Samfunnsstruktur i endring.

 

Hvordan går det med deg i disse hjemmekontor-dager?

Det går bra! Det var litt innkjøringsutfordringer for å finne ut av de ulike plattformene og digitale løsningene, men nå har jeg mer eller mindre landet. Det går også bra med hele gjengen på sosiologi, alle ser ut til å bruke forskjellige opplegg, så det er jo interessant at det finnes så mange måter å forelese digitalt på. 

Hvordan har overgangen fra vanlig hverdag til digital undervisning vært?

Når det nå funker for mer eller mindre alle, er det kjekt. Men det er klart at jeg savner studenter, og de skriver jo også til meg og sier at de savner nærværet, så det er hyggelig. 

Selv bruker jeg streaming med video av en tavle, meg selv og et lerret, slik at studentene kan klikke seg inn på bildene de ønsker å se - det funker veldig godt. Jeg får hjelp av Nettopp til dette, og auditoriet i Elise Ottesen Jensens hus funker fantastisk bra til streaming. I tillegg er det så mange remedier for spriting i lokalene, at vi er helt rene når vi kommer inn og helt rene når vi kommer ut derfra. 

Hvordan legger resten av gjengen på sosiologi opp undervisningen nå?

Det er bare jeg som bruker streaming med video og lyd. Noen bruker Mediasite, en slags podkast med PowerPoints-slides og desktop-rekorder. Dette legger de ut på Canvas. En har laget Powerpoint-forelesninger med bare lyd i tillegg, mens en annen har gjort det samme med både lyd og bilde. Flere bruker også Conferences/BigBlueButton i Canvas. Til veiledninger bruker vi Zoom, Skype eller Hangout.

Vi kolleger har ukentlige Zoom-møter med hverandre for å dele erfaringer og høre at alle har det bra. Der er også administrasjonen med og svarer på eventuelle spørsmål fra oss. I tillegg har jeg opprettet en egen sosiologigruppe i Outlook, hvor vi kolleger lett kan kommunisere med hverandre.

Hva har du opplevd som de største utfordringene med at alt skal foregå digitalt? 

Det har vært en utfordring at vi har mange gjesteforelesere i samme kurs spredt utover landet. Da har de måttet finne løsninger hjemmefra med de remediene deres institusjoner tilbyr, og de har måttet bruke mye mer tid på forelesningen enn de hadde tenkt.  

Det å få forelesningene ferdig i henhold til studentenes kursplan, har vi også måttet vri litt på. For min del lager jeg opptak av det jeg gjør, jeg legger det ikke ut «live». Da hadde studentene blitt frustrerte, og jeg stresset, hvis jeg ikke hadde fått det til. Nå får de heller opptak de kan se på så mye de vil. 

Når det gjelder systemene, får jeg ikke Teams til å fungere, i alle fall ikke på den ene portalen. Jeg kommer heller ikke inn på mine mapper og filer i den portalen jeg vanligvis bruker på universitetet, og det har jeg hørt at gjelder flere. Jeg har fått en annen UiS-portal jeg går inn på hvor jeg får tak i mappene og filene mine Når jeg skal inn der, må jeg logge meg inn med en kode jeg får tilsendt på SMS. Det er bakvendt, men sånn får det bare være, jeg er visst ikke alene. Jeg har fått opplæring av IT på dette, både de og Nettopp har vært kjempeflinke, jeg kan ikke få skrytt nok av dem. 

Jeg tenker også hele tiden på hvordan det går med studentene. Jeg aner ikke hvordan de har det der hjemme og prøver å si at de må holde ut, at de skal få oppfølging og at dette ikke må gå utover eksamenene deres. 

Hva har vært den mest positive erfaringen du har gjort deg med disse digitale løsningene vi nå benytter?

Ledelse, administrasjon og faggrupper fungerer veldig godt. Vi på sosiologi har tett kommunikasjon gjennom ukentlige møter på Zoom, og kommunikasjonen mellom oss fungerer fint.

At jeg også faktisk behersker det digitale, er veldig kjekt. Det er gøy å streame forelesningene, og det hadde jeg i utgangspunktet tenkt kom til å bli tungt. Manualen jeg fulgte, som Nettopp har laget, var veldig god, så det var ikke vanskelig i det hele tatt. Jeg kommer nok til å streame noen av forelesningene jeg har på lager, når jeg nå har innsett hvor lett det er. 

Det har også vært positivt å se at det funker godt relasjonelt sett med studentene. Jeg har fått gode tilbakemeldinger fra dem, og det virker som de synes det funker.

Det kan jo bli litt ensomt å sitte på kontoret på et gammelt barnerom, slik som jeg gjør, men jeg er jo like sosial som før, for vi er på hele tiden og kommuniserer med studenter og kolleger. Det jeg savner mest, er å springe innom andre kolleger i farten og si hei, men når det er som det er, er det likevel utrolig sosialt med så mange portaler vi kan være innom hele tiden.

Hvordan opplever du at studentene har taklet overgangen til digital undervisning og veiledning?

Vi har så mange studenter, så det er noen som alltid er blide og takker og bukker og er fornøyde, mens andre hører jeg ikke fra. Noen skriver at de har tunge dager og sliter med motivasjonen. Det er fint at de melder tilbake om det, da kan jeg følge opp med en generell oppfordring til alle og be dem holde motet oppe. 

Når det gjelder hjemmeeksamen, sitter studentene med ulike problemstillinger, så jeg får mange spørsmål. Noen er aleneforeldre og lurer på hvordan de skal gjøre av ungene under en femtimers eksamen for eksempel. Hjemmeeksamen fører også til andre krav til referanser, noe de ikke har fått opplæring i. En student har for eksempel heller ikke tilgang til printer, noe som gjør at han ikke får like god tilgang til det digitale pensumet når hjemmeeksamen foregår i Inspera. Det er noen av utfordringene de bekymrer seg for.

Jeg synes også det er en utfordring å ikke å få møte studentene og sett på dem og spurt dem om de har det bra. Derfor har jeg bedt dem sende inn spørsmål som jeg samler opp og svarer på i en «oppsummeringsstreaming». 

Dere på sosiologi har arrangert digital stand-up-kveld for studentene med Rune Bjerga. Fortell litt om det. 

Vi måtte gjøre noe for å vise studentene at vi husker på dem, og vi har en del penger til miljøtiltak. Rune Bjerga slo meg som en som både voksne og unge kunne like, og han syntes selv det hørtes spennende ut. Han møtte i studio i Kitty Kiellands hus, sammen med en tekniker fra Nettopp, og sendte direkte derfra. Han ba studentene melde ham på direkten og samlet opp temaer derfra som han kommuniserte med studentene. 

Jeg har fått noen tilbakemeldinger fra studenter som takket for initiativet og gledet seg over det. Det virket som Rune Bjerga selv også var fornøyd med å ha en forestilling på disse premissene. 

Har du gjort deg noen aha-opplevelser med å ha hjemmekontor?

Man møter seg selv i døren oftere, bokstavelig talt. Egentlig får jeg jobbet mer effektivt nå. Jeg står opp i syv-halvåttetiden, og jeg går alltid innom «kontoret» i pysjen for å sjekke ståa og svare på en melding som ligger og blør. Når jeg først er i gang, tar det lang tid før jeg kommer meg i dusjen og får i meg frokost.

Med hjemmekontor har jeg veldig kontroll på min egen tid, det er behagelig enn så lenge. Jeg kan jobbe når som helst på dagen, og jeg opplever at hvis jeg skriver melding til noen på kvelden, får jeg svar med en gang. Alle er i nærheten av sine hjemmekontor hele veien, og det føles bra. 

Jeg er veldig glad for å ha en arbeidsplass å gå til i det hele tatt, og at den fungerer på denne måten, det er helt utrolig. 

Hva savner du aller mest med vanlig kontorhverdag?

Kolleger. Da gjelder det alle: sosiologigjengen, administrasjonen og ledelsen. Jeg savner kontoret og å drøse på gangen og stikke innom folk i farten, se folk, kjenne på smil og glede og alt det. Det savner jeg absolutt mest, for arbeidet går jo sin gang. En stivner litt mer på innsiden når en ikke får møte gode kolleger, det er noe med de blikkene og smilene. 

Hvilke(n) vane(r) har du lagt deg til på hjemmekontoret som du må legge fra deg når vi alle an dag skal tilbake til campus-kontoret?

Jeg må huske å ta av pysjen og komme meg i dusjen på et tidlig punkt, for nå går jeg rett fra senga og inn på kontoret. Ellers tror jeg ikke det er mye forskjell. Til vanlig får man mer skille mellom privat og jobb. Nå er det godt at det er litt sammensmeltet, men ikke sikkert jeg kunne tenkt meg det i lengden. 

 

Åse Helene Bakkevig Dagsland, førsteamanuensis i ledelse.

Underviser dette semesteret i MHR104 International HR perspectives.

 

Hvordan går det med deg i disse hjemmekontor-dager?

Jo, det går jo! Jeg hadde først hjemmekontor i Oslo, hvor jeg hadde familie og små barnebarn rundt meg, og dermed liv og lyd. Nå er jeg hjemme igjen i Sandnes, og hjemmekontoret her er veldig stille. Det blir ekstremt stillesittende sammenlignet med når jeg er på kontoret, hvor jeg løper til og fra kopimaskinen, henter kaffe og stopper i gang og drøser. På hjemmekontoret sitter jeg på maskinen, henter kaffe og blir sittende igjen. Det er litt ensomt og stille, men jeg får jo gjort en del. Jeg tenker det kan være en flott anledning til å skrive på artiklene, men den første tiden har vært preget av å finne ut av disse digitale verktøyene og få undervisningen til å fungere.  

Hvordan har overgangen fra vanlig hverdag til digital undervisning vært?

Det har vært en ganske bratt læringskurve, vil jeg si. Jeg har streamet forelesninger før, men da har jo forelesningen blitt streamet i undervisningsrommet jeg var i.

Jeg har også hatt noen veiledninger på Skype tidligere, men kan vi velge å sitte ansikt til ansikt, gjør vi jo heller det. Den første utfordringen var å lage en forelesninger jeg skulle holde om to dager. Jeg måtte finne ut av hvordan jeg kunne legge tale på  PowerPoint  , og det gikk veldig greit etterhvert. Men du står der og lager en forelesning uten noen å se på og ingen som gir tilbakemelding gjennom blikk eller opprekte hender. Dialog i undervisningen er viktig for meg, og uten noen å føre dialog med, kan det bli mer nølende og fomlende. Men studentene har vært fornøyde, så jeg tror det har gått bra.  

Møtene på Teams har også fungert bra. Det som har vært vanskelig, har vært konferansene på Canvas, hvor vi skal møte studentene. De fungere noen ganger, men noen kolleger har opplevd at de ikke har hørt hverandre eller at talen har blitt for dårlig. 

Det høres ut som alle har funnet sin egen form på dette, jeg tror mange bruker PowerPoint med tale uten bilde, uten å filme seg selv. Noen har også fått streaming-utstyr hjem og brukt det. En annen kollega har laget videosnutter og lagt ut på YouTube, så folk er kreative. 

Etter hvert som vi har blitt vant med å bruke de digitale løsningene, skjer det nye ting. Vi kollegene har hatt to lunsjer sammen via Teams. Da har vi fått møttes og pratet litt om løst og fast og hvordan vi har det, men også fått snakket om faglige ting som er viktige å få diskutert og fulgt opp. 

Jeg tenker det bare er å brette opp ermene og satse på at vi lærer underveis. Det er en bratt kurve, men moro også, og vi er sikkert fornøyde når vi kan se tilbake på det. Jeg har lært mye nytt nå, og tenker at jeg klarer sikkert å lære litt mer.  

Hvordan legger du og kollegene dine opp undervisningen nå?

I det emnet jeg underviser i nå, sammen med en kollega, skal studentene jobbe mye med case og case-oppgaver. Vi lager 15-30 minutters forelesninger og gir dem case som de så skal jobbe med. Noen av casene de jobber med, sender de tilbake til oss, mens andre har vi Canvas-konferanse om, der vi diskuterer hva de har kommet fram til. Det fungerer greit, men deltakelsen fra studentene i Canvas-konferansene varierer.

Vi har også snakket om hvordan vi skal jobbe med avslutningen av studieåret. For bachelorstudentene kommer den så tidlig at det er stor sjanse for at vi fortsatt er digitale. Da vil vi lage en digital avslutningsseremoni for dem.

Hva har du opplevd som de største utfordringene med at alt skal foregå digitalt? 

Det tøffeste var i starten da jeg skjønte at alt skulle vært digitalt. Jeg hadde bare brukt Canvas til å gi studentene beskjeder og til å legge ut forelesningsnotater og tenkte «hvordan blir dette?» Så begynte jeg å snakke med folk og fikk hjelp, og da syntes jeg det gikk veldig mye lettere og greiere enn jeg var forberedt på og fryktet. Jeg brukte lang tid på første PowerPoint jeg skulle legge tale på. Det var et par knapper der som jeg ikke uten videre skjønte at jeg skulle trykke på, så jeg gikk gjennom hele greia uten at ble opptak. Det ble litt prøving og feiling i starten, og jeg tenkte med skrekk og gru på hvordan det skulle gå, men så har det gått mye bedre enn forventet. Egentlig er det litt gøy etterhvert å mestre de ulike måtene å jobbe på. 

Vi har hatt ulike typer Teams-møter, blant annet reelle arbeidsmøter, og da slet vi med å få opp dokumentene i starten., Bildene endres ikke samtidig hos alle, og når det er mange på nett merker vi at det går sent. Å jobbe i et dokument sammen, var komplisert i Teams, så jeg er spent på hvordan akkurat det fungerer i Zoom. 

Noe av det tyngste med hjemmekontor, er at en blir så aleine. Han jeg er gift med, har ikke hjemmekontor, så da blir det veldig stille.

Hva har vært den mest positive erfaringen du har gjort deg med disse digitale løsningene vi nå benytter?

For meg har det vært en positiv erfaring alt sammen– å se at møter fungerer og at det er kjekt å oppleve at PowerPoint med lyd fungerer godt for studentene. Og å se at basisprinsippene i de ulike løsningene er nokså like og kan overføres. 

I seg selv har det vært positivt å bli kastet ut i en situasjon der vi må sette oss inn i og lære å bruke de digitale verktøyene vi har tilgjengelig, fordi når vi ikke har måttet bruke dem tidligere, har mange av oss latt være  - vi har trivdes med formen vi har hatt. Det ligger noen muligheter der som vi kan utnytte og utvikle videre selv om vi ikke nødvendigvis må. 

Det har også gitt meg en større nysgjerrighet i hva mer som ligger i de ulike løsningene som jeg ikke har oppdaget enda. 

Hvordan opplever du at studentene har taklet overgangen til digital undervisning og veiledning?

De tilbakemeldingene vi har fått, er at det fungerer greit. Vi har fått noen få meldinger fra folk som ikke har fått tak i veileder, men det er ryddet opp i. Studentene finner ut av dette. Vi var spente på dette med case og gruppearbeid, men det ser ut som de har fått gruppene til å fungere greit via det digitale systemet. 

Har du gjort deg noen aha-opplevelser med å ha hjemmekontor?

Nei ikke egentlig, men det som er litt frustrerende, er at jeg bare har med meg en liten laptop, så jeg savner den store skjermen min. Det går greit for en periode, men hvis vi baserer oss på hjemmekontor over en lang periode, ville jeg gjerne hatt med meg mer utstyr. Så utstyrsmessig føler jeg ikke hjemmekontor fungerer så godt som kunne gjort, når jeg ikke har headset eller tastatur, og bare en liten laptop. 

Utover det at det er ensomt og at jeg har dårlig utstyr, er det klart at vi har oppdaget at det går an å jobbe godt fra hjemmekontor med ulike digitale hjelpemidler. 

Det er en positiv oppdagelse at det fungerer bedre enn jeg trodde.  

Hva savner du aller mest med vanlig kontorhverdag?

Muligheten til å møte kolleger og studenter. Av tekniske ting er det lett tilgang til kopimaskin og bøker. Jeg har jo et kontor fylt av bøker jeg stadig bruker, men som jeg nå ikke har med meg. Det er ikke alt som ligger på nettet, så jeg savner litt det. Ellers blir jo ting noe mer tungvint og tar mer tid. 

Hvilke(n) vane(r) har du lagt deg til på hjemmekontoret som du må legge fra deg når vi alle an dag skal tilbake til campus-kontoret?

Jeg tror ikke det er noen. Det eneste problemet nå er at jeg sitter mye mer stille, når jeg sitter så mye ved PC-en. Jeg har enda ikke lagt meg til noen dårlige vaner, men det gjenstår å se om et par uker. 

 

Tekst: Live Kolstad Kvalsvik