MENY

UiS-film om spedalskhet nylig vist på Bergen internasjonale filmfestival

Dokumentarfilmen «De utstøtte» gir oss et gripende innblikk i livet med lepra. Nylig ble dokumentaren vist på Bergen internasjonale filmfestival (BIFF).

Eloi Rakotomanana sitter smilende inne på en benk med krykker ved siden av seg. I dokumentaren møter vi Eloi Rakotomanana, som er frisk fra lepra i dag, men som fortsatt er preget av sykdommen.

– Det var stor stas å få vise filmen på BIFF, sier professor Hallgeir Skretting. Sammen med førsteamanuensis Turid Borgen står han bak dokumentarfilmen, som knytter norsk historie sammen med lepraens historie i Afrika og ellers i Europa.

Det er første gang en UiS-film er med i programmet til Bergen internasjonale filmfestival, den største filmfestivalen i Norge og en festival som vektlegger internasjonal dokumentarfilm. 

– Det var en kjempeopplevelse å se sin egen film på stort lerret med fullt lydtrykk. Det er veldig anderledes enn å se filmen på tv. Kjekt å oppleve reaksjonene fra publikum så tett på. Folk ble grepet av de sterke skjebnene som står fram i filmen, forklarer Skretting som opplevde å få mange positive reaksjoner på filmen.  

I etterkant av visningen på Cinemateket i Bergen under BIFF ble det arrangert en paneldebatt på Lepramuseet. 

På UiS vises filmen i anledning Institutt for medie og samfunnsfags ukentlige fagforum, i kinosalen i Elise Ottesen Jensens hus, 11. oktober kl. 12.30. Visningen er åpent for alle. 

Skambelagt fattigdomssykdom

På verdensbasis oppstår det årlig 200 000 nye lepratilfeller, og dokumentaren tar oss blant annet med til Madagaskar og Spania, hvor sykdommen fortsatt ikke er utryddet. 

– Det er på mange måter en fattigdomssykdom – hvis man kommer seg på sykehus og får behandling i tide, blir man frisk. Men på Madagaskar bor mange langt unna og ender opp med å gå til heksedoktor istedenfor å få medisiner. Enkelte steder er det også fortsatt knyttet skam til det, forteller Borgen.

Tidligere har vi hørt historiene om lepra fortalt av pleiere og leger. I denne filmen står de syke fram selv.

– Det har vært viktig for oss å finne noen sterke personligheter som kunne stå fram med denne sykdommen, slik at vi ikke bare synes synd på dem, men også blir imponerte over hvordan de har taklet å leve med lepra. Dette er en sykdom hvor du blir utstøtt av familien din, utstøtt av landsbyen du bor i. Å stå i dette og klare å skape seg et liv, til tross for det som har skjedd med deg, er det som imponerer meg mest, forklarer Skretting som ønsker at publikum gjennom denne filmen skal sette seg inn i situasjonene til de syke. 

– Sterkt å se folk miste mulighetene sine

På Madagaskar treffer vi Julienne Rasoandrainibe og Eloi Rakotomanana, som begge er friske fra lepra i dag, men som fortsatt lever sine liv preget av sykdommens herjinger. Fingrene har falt av og føttene skrumpet inn, og de bor fortsatt på Mangarano, den nylig nedlagte spedalskkolonien som ble startet av norske misjonerer for rundt 100 år siden.

Skretting og Borgen har arbeidet med dokumentaren de siste to-tre årene og har besøkt Madagaskar to ganger i løpet av den tiden. Å følge de to hovedpersonene, blant annet i Rakotomananas forsøk på å gjenforenes med moren etter 15 år, gjorde inntrykk på de to dokumentarskaperne.  

– Det gjør inntrykk å se at folk får ødelagt mulighetene sine ved at man tilfeldigvis blir syk – det er en forferdelig sykdom, sier Borgen og legger til:  

– I tillegg er det vondt å se at de for eksempel går rundt med veldig dårlige stålkrykker. Jeg har tenkt at om vi reiser ned igjen, skal vi ha med ordentlige krykker til dem. 

Mål om NRK og spansk filmfestival

Originalt skulle en del av materiellet i «De utstøtte» vært en del av «Film fra hedningeland», en av Skrettings tidligere dokumentarer, som ble sett av 320 000 personer på NRK. Men det var ikke plass til alt i en og samme film, og «De utstøtte» ble dermed til i forbindelse med nedleggelsen av Mangarano. 

– Vi har jobbet sammen på Madagaskar i mange omganger, første gang i 1992. Derfor var det naturlig å være med å se på nedleggelsen av kolonien og hva den har vært. Deretter ballet det på seg og utvidet seg til et større og større prosjekt, forteller Skretting.  

Nå er planen å vise filmen på kino i Stavanger, Kristiansand og Oslo. Skretting og Borgen har også mål om at filmen skal vises på NRK og en filmfestival i Valencia. 

– Da må vi lage en engelsk versjon først, men det hadde vært kjekt å få den dit. Vi filmet i Valencia-regionen, så det hadde vært kjekt å vise filmen til de som var med derfra, sier Skretting.

Tekst: Live Kolstad Kvalsvik
Foto: Hallgeir Skretting