Skip to main content

Norskfaget i utvikling - faghistorie, teorier og metoder MGL4125

Emnet ser faget og fagdidaktikken i lys av vide samfunnskontekster fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag, og knytter denne ytre faghistorien til fagets indre utvikling.


Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2021-2022. Merk at det kan komme endringer.

Fakta
Course code

MGL4125

Version

1

Credits (ECTS)

15

Semester tution start

Høst

Number of semesters

1

Exam semester

Høst

Language of instruction

Norsk

Offered by

Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne skal ha følgende læringsutbytte:

Kunnskap Kandidaten skal:

  • ha inngående kunnskaper om norskfagets forutsetninger og historie, fram til og med nyere vektlegginger av literacy og kritiske re-formuleringer av danningsbegrepet.
  • ha kunnskap om hvordan ideologiske og utdanningspolitiske problemstillinger virker inn på norskfaget.
  • har kunnskap om hvordan fagets kjerneelementer kan skape sammenheng i overganger mellom ulike skoleslag.
  • ha kunnskap om vitenskapelige teorier og metoder med vekt på literacy og humanistisk, profesjonsrettet utforsking av norskfaglige kjerneelement, med relaterte lærer- og elev-erfaringer.
  • har kunnskap om norskfaglig forskning og forskningsetiske problemstillinger.

Ferdigheter Kandidaten:

  • kan planlegge og gjennomføre norskundervisning som fremmer elevens kritiske og vitenskapelige tenkemåte.
  • kan analysere norskfagets utvikling og innhold med omsyn til legitimering og teorigrunnlag, og relatere utviklingen til politiske føringer, ideologiske strømninger og vekslende samfunnsmessige kontekster.
  • kan forholde seg kritisk til metodologiske valg og kunnskapskilder i norskfaget, og formulere norskfaglige resonnementer.

Generell kompetanse Kandidaten:

  • har solid og kritisk forståelse for hvordan politiske føringer, ideologiske strømninger og sosiale, økonomiske og kulturelle forhold virker inn på norskfaget og fagets læreplan-tenking.
  • har forutsetninger for å utforske problemstillinger knyttet til norskfagets kjerneelementer og samfunnsmessige funksjon, før og nå.
  • har evne til å drøfte sammenhenger mellom norskfaget, utdanningspolitiske føringer og samfunnsmessige kontekster.

Innhold
Emnet «Norskfaget i utvikling - faghistorie, teorier og metoder» ser faget og fagdidaktikken i lys av vide samfunnskontekster fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag, og knytter denne ytre faghistorien til fagets indre utvikling. Slik tematiserer man hvordan vekslende begrunnelser, ideologiske strømninger og sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske forhold har formet norskfaget. Faghistorien blir anskueliggjort både med omsyn til legitimering, teorigrunnlag, læremidler/tekstvalg og arbeidsmåter, fram til og med dagens literacy-orientering og kritiske danningsteori. Emnet utvikler videre studentens kompetanse for arbeid med norskfaglige kjerneelement, og relaterer disse til de klassetrinnene i skolen som utdanningen retter seg mot. Emnet forbinder det norskfaglige med humanioras vitenskapelige metoder, med vekt på literacy. Emnet kvalifiserer studenten for norskfaglig forskning ut fra egne profesjonserfaringer, men bygger samtidig en bredere «forsknings-literacy» for forståelse, kritisk vurdering og bruk av profesjonsrelevant forskning.
Forkunnskapkrav
MGL2120 Norsk 1, emne 1; Litteratur, lesing, samtale - med vekt på mellomtrinnet, MGL2121 Norsk 1, emne 2: Språkstrukturer og tekstskaping - med vekt på mellomtrinnet, MGL2122 Språk og litteratur i tid og rom - med vekt på ungdomstrinnet, MGL2220 Skolens tekster, med særlig vekt på ungdomsskolen. FoU-oppgave
MGL2120 Norsk 1, emne 1; Litteratur, lesing, samtale - med særlig vekt på mellomtrinnet, MGL2121 Norsk 1, emne 2; Språkstrukturer og skriving - med særlig vekt på mellomtrinnet, MGL2122 Språk og litteratur i tid og rom - med særlig vekt på ungdomstrinnet, MGL2220 Skolens tekster, med særlig vekt på ungdomsskolen. FoU-oppgave.
Exam
Form of assessment Weight Duration Marks Aid
Hjemmeeksamen 1/1 1 Uker A - F Alle.

Emnet for hjemmeeksamen blir gitt. Hjemmeeksamen kan leveres individuelt eller i gruppe (maks. 3). Valgfri målform. Omfang: 5000 ord (+/- 10 %). Besvarelsen kan ta i bruk ulike sjangre og modaliteter, men teksthandlingene må belyse oppgitt problemstilling på norskfaglig relevante måter.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering
Gruppeoppgave, Muntlig seminarinnlegg, 70% obligatorisk oppmøte

1. Gruppeoppgave: En skriftlig gruppe-innlevering (maks. 3 studenter). Analyse og drøfting av norskfaglig artikkel, styringsdokument med relevans for emnet eller læremiddel innenfor norskfaget. Målform: Nynorsk. Omfang: 2.000 ord (+/- 10 %).

 

2. Muntlig seminarinnlegg. Ett muntlig seminar-innlegg på ca. 30 min., individuelt eller i gruppe (maks. 3), som enten: 1) Drøfter norskfaglige tematikker i lys av politiske føringer og læreplaner, faghistoriske utviklingslinjer eller samfunnsmessige forhold. Eller: 2) Undersøker og drøfter sider ved utvalgte literacy-praksiser i dagens skole, i lys av relevant teori og metode. Studentene skal vektlegge trinnspesifikke tematikker enten knyttet til mellomtrinnet, ungdomstrinnet eller overgangen mellom ungdomstrinnet og videregående skole. I tillegg til oversikt over hvilken pensumlitteratur innlegget bygger på, skal det i forlengelsen av litteraturlisten skisseres et særpensum på minimum 50 sider. Støtteark e.l. til innlegget og litteraturliste/særpensum skal sendes faglærer i forkant av seminaret.

 

3. 70% obligatorisk tilstedeværelse i undervisning.  

Studenter har ikke krav på nye veiledningstimer ved nytt eksamensforsøk/nytt opptak. Studenter som får ett eller flere av arbeidskravene vurdert til ikke-godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjent for å gå opp til eksamen. Konsekvenser av ikke godkjent arbeidskrav er at adgang til prøving nektes. Jf. Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger (eksamensforskriften), § 2-8 nr. 3

Fagperson(er)
Faglærer: Ingri Dommersnes Jølbo
Faglærer: Gølin Christine Kaurin Nilsen
Faglærer: Hanne Egenæs Staurseth
Faglærer: Sidsel Merete Skjelten
Faglærer: Magne Ivar Drangeid
Faglærer: Åsmund Hennig
Faglærer: Åsmund Hennig
Emneansvarlig: Magne Ove Rogne
Faglærer: Briten Russdal-Hamre
Studiekoordinator: Ivar Bjørnsen
Studiekoordinator: Kjersti Gjedrem
Arbeidsformer
Forelesninger, seminar og gruppearbeid
Emneevaluering
Emnet blir evaluert i tråd med det gjeldende kvalitetssystemet for UiS.
Litteratur
Søk etter pensumlitteratur i Leganto