Rektor speler ei viktig rolle for eit positivt lærings- og arbeidsmiljø ved skolen. Dette forskingsnotatet presenterer forsking på kva rektor bør gjere for at tilsette og elevar skal trivast og produsere godt.
Meta-analyse er et fagfelt Kunnskapssenter for utdanning (KSU) satser på. På denne siden finner du ressurser som hjelper deg å lære mer om temaet.
I denne episoden av podkasten Oppsummert kunnskap får du høre om hva meta-analyse er og hvordan det kan være nyttig og nødvendig å bruke innen forskning. Senterleder for Kunnskapssenter for utdanning (KSU), Elaine Munthe, i samtale med Terri Pigott, professor 2 ved UiS og KSU. Samtalen foregår på engelsk.
Mange nyutdanna lærarar strever med klasseromsleiinga. Dette forskingsnotatet presenterer ein studie av kva slags profesjonsutviklingsprogram som gir nyutdanna lærarar best støtte til å bli trygge leiarar i klasserommet.
Kva skal til for å skape ein god overgang frå barne- til ungdomsskolen? Ein gjennomgang av forsking viser at mellom anna karakterstyrke, meistringstru, deltaking i organiserte aktivitetar, ei kjensle av tryggleik og fysisk form kan bidra til ein positiv oppleving av overgangen.
Denne studien ser nærmare på barn sine erfaringar, både gode og dårlege, i overgangen frå barne- til ungdomsskolen. Studien undersøker òg kva slags faktorar som beskyttar mot dårlege opplevingar eller fremmer gode opplevingar i overgangsperioden.
Hvilken kompetanse trenger fremtidens lærere for å kunne ivareta behovene til elever med funksjonshemninger? Denne studien ser på hvordan ulike land ruster fremtidens lærere til å kunne inkludere alle elever i skolen, uavhengig av helsetilstand og sosioøkonomisk bakgrunn.
Elevar som tenkjer kreativt, har større sjanse for å lukkast i matematikkfaget. Derfor er det viktig at læraren, i tillegg til å undervise i matematiske kunnskapar og ferdigheiter, òg øver opp dei kreative evnene til elevane.
Det finst fleire digitale ressursar og verktøy som lærarar bruker for å støtte opp om elevers læring og utvikling av algoritmisk tankegang. Eit digitalt verktøy som er mykje brukt er «Scratch», eit gratis tilgjengeleg, visuelt programmeringsspråk som kan brukast online eller lastast ned. Det systematiske kunnskapsoversynet som blir presentert i dette forskingsnotatet er ei oppsummering av internasjonal forsking på korleis Scratch kan lære elevar algoritmisk tenking. Resultata viser at Scratch både fremmer og gjer synleg elevane si evne til algoritmisk tenking. I tillegg gir verktøyet lærarane moglegheit til å evaluera korleis elevane løyser problem ved hjelp av algoritmisk tenking.
Denne artikkelen undersøker kva barnehagelæraren kan gjere for å skape eit godt og inkluderande læringsmiljø i fleirkulturelle barnehagar. Forfattarane framhevar ein barnehagelærar som gir kjenslemessig støtte, som er varm og tydeleg, legger til rette for leik og læring mellom barn av ulike etnisitetar, og som har eit godt samarbeid med foreldra.
Denne rapporten og kunnskapsoversikten fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) er et resultat av samtaler mellom Kunnskapsdepartementet og KSU. Samtalene fant sted tidlig i 2020, og handlet om et behov for kunnskap om hvordan barnehager kan arbeide inkluderende overfor nyankomne barn som ikke snakker norsk eller barn som er født i Norge, men som ikke har brukt norsk før de begynner i barnehagen.
Selv om forskningen viser at ungdommer som identifiserer seg som lesbiske, homofile, bifile, transkjønnede og/eller queer (LHBTQ) er i risikosonen for offergjøring i skolen, er det uklart hvor mye mer utsatt de er for offergjøring enn heteroseksuelle og cis-kjønnede ungdommer. Denne studien ønsker å samle og analysere den empiriske litteraturen på temaet for å kunne forstå under hvilke vilkår LHBTQ-elever er mest sårbare, slik at man gjennom retningslinjer og i praksis bedre kan bidra til å trygge deres skolehverdag.
De fleste norske elever har i dag sin egen digitale enhet. I artikkelen som presenteres her, har forskerne sammenfattet forskning fra 41 studier for å belyse forskningsspørsmålet: Hvilke oppfatninger har elever av nettbrettet som læringsverktøy? Forskningen deres viser at elever har mange oppfatninger om bruk av nettbrett, både positivt og negativt. Hva elevene tenker og mener, kan gi viktig innsikt for lærere.
Bruk av ikkje-verbal kommunikasjon og morsmål i barnehagen hjelper fleirspråklege barn i læringa deira. På same tid viser fleire studiar at desse barna ikkje får dei same læringsmoglegheitene i barnehagen som einspråklege barn.
Det er ei vanleg oppfatning at tospråklege barn har kognitive fordeler som einspråklege ikkje har Denne artikkelen undersøker dette temaet og konkluderer med at dette truleg ikkje er tilfelle.
Digital teknologi har blitt ein del av norske klasserom, og mange barneskolar har tatt i bruk nettbrett i undervisinga. Studien som blir presentert her, samanfattar 163 studiar og undersøker om lærarar i barneskolen underviser på ein annan måte når dei bruker nettbrett enn når dei bruker tradisjonelle undervisingsverktøy. Den utforskar òg om bruk av nettbrett i undervisinga i barneskolen i hovudsak verker positivt eller negativt inn på læringa til barna.
Lærarutdanningar klarer ikkje å førebu lærarstudentar godt nok på å driva seksualundervisning i skulen.
I denne episoden av podkasten Oppsummert kunnskap får du høre mer om hva rapporten Trender i empirisk barnehageforskning i de skandinaviske landene 2006-2019 – en forskningskartlegging» har funnet ut om barnehageforskningen de seneste årene.
Hvordan jobber høgskoler og universiteter for å forhindre at studenter ikke faller fra, og hva kan gjøres for å få opp studentengasjementet? Denne artikkelen presenterer en studie som ser på to sentrale begreper: studentretensjon og studentengasjement.
Veiledning og oppfølging, støtteundervisning i grunnleggende ferdigheter og støtte fra medstudenter er tiltak som kan hindre at studenter dropper ut av studiene.
Har bakgrunnen din noe å si for hvor høy utdanning du tar? Delvis, svarer forskningen. Men andre faktorer som tidligere skoleprestasjoner, universitetserfaring og jobb ved siden av studiene teller også inn.
Korleis gruppene er sett saman gjev ikkje utslag for læringa. Det viktigaste er at gruppa får beskjed om å jobba mot eit felles mål, syner analysar som ser på samanhengar mellom elevsamarbeid og læringseffekt.
Forskning på kognitive ferdigheter indikerer at det er en sammenheng mellom mengde utdanning og resultater på tradisjonelle intelligenstester: Jo mer utdanning, dess bedre resultater.
Tilpassa undervisningsmetodar som tar omsyn til elevane sine individuelle behov, evner og interesser, har positivt effekt på læringsutfallet. Dette gjeld spesielt for elevar med spesialundervising. Men læraren si rolle som tilretteleggjar er grunnleggjande i dette arbeidet, og om elevane får for mykje kontroll over progresjonen i faget, kan det påverka læringseffekten i negativ retning.