Skip to main content
42 resources
En stabel med bøker og en skriveblokk med penn.
Forskningsnotat

Effekten av lesing på skriveferdigheter

Det å være rundt andre som leser har en tydelig positiv virkning på barn og unges skriveferdigheter.

Kunnskapsoversikt

En sammenligning av barns lesing på papir versus nettbrett

En omfattende metaanalyse av tidligere forskning har funnet at barn i alderen ett til åtte år har mindre sjanser til å forstå bildebøker når de leser den som digital utgave, men i noen tilfeller kan digitale bøker også gi bedre forståelse.

Levende Kart

Oversikt: Forskning og innovasjon i utdanningssektoren (FINNUT)

KSU har samarbeidet med Forskningsrådet om å lage en oversikt over forskningspublikasjonene som er et resultat av de finansierte prosjektene fra FINNUT-programmet. Nå er kartleggingen klar, i form av et levende kart.

forside kunnskapsoversikt EFFECTS OF ICT ON LEARNING OUTCOMES
Kunnskapsoversikt

Effects of ICT in education

Does ICT provide a positive influence on academic performance and if it does are there subjects or disciplines that are more strongly influenced or less strongly influenced than others? And does ICT improve the effectiveness of the learning process and if it does what aspects of ICT make the strongest improvements on learning?

forside til kunnskapsoversikten FRAFALL I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
Kunnskapsoversikt

Frafall i videregående opplæring

Frafall representerer et stort samfunnsproblem, både fordi det er dyrt for samfunnet, og fordi det har store kort- og langsiktige konsekvenser for den som ikke fullfører utdanningen sin.

forside for kunnskapsoversikten for lærervurdering
Kunnskapsoversikt

Former for lærervurdering som kan ha positiv innvirkning på skolens kvalitet

Hvilke former for lærervurdering kan ha positiv innvirkning på skolens kvalitet?

forside til kunnskapsoversikten stress i skolen
Kunnskapsoversikt

Stress i skolen

Denne systematiske kunnskapsoversikten svarer på spørsmålet Hva kan forårsake stress i skolen?

forside til kunnskapsoversikten MELLOMLEDERE I SKOLEN: ARBEIDSOPPGAVER OG OPPLÆRINGSBEHOV
Kunnskapsoversikt

Mellomledere i skolen: arbeidsoppgaver og opplæringsbehov

Hva kjennetegner mellomlederes arbeidssituasjon, og hva er deres kunnskapsbehov?

forside til kunnskapsoversikten Forhold ved skolen med betydning for mobbing
Kunnskapsoversikt

Forhold ved skolen med betydning for mobbing

Forskning viser at skolemiljøet har stor betydning for elevers, ansattes og foresattes opplevelse av kvalitet i skolen – faglig og sosialt. Stadig mer empirisk forskning bekrefter at godt skolemiljø virker helsefremmende, bidrar til trivsel og læring og hindrer mobbing og uønsket atferd.

forside til kunnskapsoppsummeringen Hvordan fysisk aktivitet i skolen kan fremme elevers helse, læringsmiljø og læringsutbytte
Kunnskapsoversikt

Hvordan fysisk aktivitet i skolen kan fremme elevers helse, læringsmiljø og læringsutbytte

Hvilke former for fysisk aktivitet har positiv effekt på ungdomsskoleelevers læringsutbytte, fysiske og psykiske helse og skolens læringsmiljø?

forside til kbunnskapsoppsummeringen EVNERIKE ELEVER OG ELEVER MED STORT LÆRINGSPOTENSIAL
Kunnskapsoversikt

Evnerike elever og elever med stort læringspotensial

Hva kjennetegner gode pedagogiske tiltak for evnerike elever og elever med stort læringspotensial?

Forside til kunnskapsoversikten DE YNGSTE BARNA I SKOLEN: LEK OG LÆRING, ARBEIDSMÅTER OG LÆRINGSMILJØ
Kunnskapsoversikt

De yngste barna i skolen

Hva kjennetegner arbeidsmåter og læringsmiljø som fremmer læring for de yngste barna i skolen?

En kvinne sitter i en trapp med hodet i hendene.
Forskningsnotat

Politiske tiltak for å redusere mobbing

Mobbing er et utbredt problem på skoler verden over. For å motarbeide dette problemet utformes og implementeres stadig nye politiske tiltak for å bekjempe mobbing i skolen. Slike politisk initierte tiltak benytter ulike fremgangsmåter, men hvor effektive er de i kampen mot mobbing?

Beinene til fire barn. Alle har på støvler og står på rekke.
Forskningsnotat

Anti-mobbeprogrammer kan redusere mobbing i skolen

En systematisk kunnskapsoversikt av anti-mobbeprogrammer viser at tiltak mot mobbing i skolen er effektive. Studiene som omfattes av denne systematiske kunnskapsoversikten viser samlet sett at forekomsten av mobbing ble redusert med opptil 20 prosent i etterkant av at elever hadde fullført slike programmer.

Et mørkt rom blir opplyst av en pc-skjerm
Forskningsnotat

Tiltak mot nettmobbing: Fungerer de?

Nettmobbing er et digitalt fenomen som er svært problematisk blant annet fordi det kan utføres til alle døgnets tider og uansett hvor en er, i motsetning til tradisjonell mobbing, som innebærer fysisk tilstedeværelse og sosial interaksjon. Forskjellige tiltak mot begge former for mobbing er utformet og implementert i skoler verden over, men denne systematiske kunnskapsoversikten1 har som formål å danne et klarerere bilde av hvor effektive tiltak spesifikt rettet mot nettmobbing er.

Ungdom med grå lue kikker ned. Bakgrunnen er i gråtoner.
Forskningsnotat

Faktorer som beskytter mot mobbing

Mobbing og nettmobbing blant barn og unge er stadig et problem. Mobbing påvirker hverdagen til alle involverte, både på individ- og samfunnsnivå. Zych, Farrington og Ttofi gjennomgår et utvalg meta-analyser i sine undersøkelser av faktorer som beskytter mot å bli involvert i både tradisjonell ansikt-til-ansikt-mobbing og nettmobbing.

Barn i klasserom bruker AR til å se solsystemet
Forskningsnotat

Pedagogiske tilnærminger til utvidet virkelighet

Smarttelefonens inntog har ført til en økning av bruk av teknologi i klasserommet, blant annet av utvidet virkelighetsteknologi, blir stadig mer populært i skolen fordi mange anser det å være et effektivt verktøy for både lærere og elever. Dette forskingsnotatet gir en oversikt over ulike pedagogiske tilnærminger til bruk av utvidet virkelighet i undervisningssammenhenger.

Et barn ligger på gulvet med en iPad og styrer elektriske leketøy.
Forskningsnotat

Små barns læring med robotteknologi

Denne systematiske kunnskapsoversikten gir innsikt i forskning om små barns læring med robotteknologi. Den trekker frem hvilke verdier som tillegges læring med robotteknologi gjennom hvordan dette blir definert, hvilke metoder som brukes og hvilke resultater det fokuseres på. Det legges også frem en oversikt over hva forskningen sier om lærings- og utviklingseffekter av læring med robotteknologi for små barn.

Et barn med VR-headset
Forskningsnotat

Pedagogiske antakelser og bruk av teknologi i skolen

Teknologi blir i økende grad brukt i lærings- og undervisningssammenheng, men det er store variasjoner i hvordan teknologien brukes fra skole til skole. Denne kunnskapsoversikten gir innsikt i hvordan læreres pedagogiske antakelser påvirker både om de tar teknologi i bruk, hvor mye de bruker teknologi og hvordan. Læreres bruk av teknologi blir vurdert i forhold til faktorer som f.eks. tidspress og hva slags antakelser lærere har om bruk av teknologi.

Et barn koder på en iPad.
Forskningsnotat

Kognitive gevinster av å lære programmering i skolen

Denne artikkelen kan ha særlig interesse for grunnopplæring ettersom norsk skole får nye læreplaner høsten 2020, og programmering innføres som en tverrfaglig aktivitet forankret i matematikkfaget. Denne artikkelen er spesielt opptatt av overføringsverdien av det å lære programmering. Utvikler elever kognitive ferdigheter som er nyttige i andre fagområder eller andre kontekster?

En gutt med et lesebrett
Forskningsnotat

Didaktisk digital forteljing

Digital forteljing har vore brukt som pedagogisk metode sidan 1990-talet, men det manglar heilskaplege teoriar for bruk didaktisk digital forteljing i klasserommet. I eit systematisk kunnskapsoversyn1 grupperer forskarane Wu & Chen didaktiske digitale forteljingar inn i fem kategoriar og peiker på åtte utfall denne klasseromspraksisen kan ha. Dei trekk spesielt fram det dei kallar den rekonstruktivistiske digitale forteljinga som ein sjanger med stort potensiale i skolesamanheng.

et svart-hvitt-bilde av en teddybjørn i et vindu
Forskningsnotat

Førebygging av mentale problem i barnehage og barneskule

Kan ein førebygge psykiske problem, åtferdsproblem og emosjonelle problem hjå yngre barn ved å implementera universelle tiltak i barnehage og barneskule? Er det tiltak leia av læraren eller ekspertar på mental helse for barn og unge som har størst effekt? Har kortvarige tiltak same effekt som langvarige tiltak? Det er mellom andre desse spørsmåla som dannar utgangspunktet for dette forskingsnotatet om kor effektive skulebaserte mentalhelsetiltak i barnehagen og barneskulen er.

Deler av en person som sitter i meditasjonsstilling på en strand.
Forskningsnotat

Effektiviteten av mindfulnessbaserte tiltak for styrking av psykisk helse i skolen

Mindfulnessbaserte tiltak for å fremma barn og unge si psykiske helse i skolen er blitt stadig vanlegare, men det manglar forsking på kva typar tiltak for mindfulness i skolen som gjev dei største effektane på barn og ungdom si psykiske helse og velvære (well-being). I Carsley et al. (2018) sitt systematiske kunnskapsoversyn om studiar på mindfulnesstiltak i skolen, har forskarane nytta metoden metaanalyse for å samla og samanlikna resultata frå 25 enkeltstudiar og funne at tiltak med ymse mindfulnessbaserte aktivitetar i dei seine tenåra (15—18 år) har det største potensialet for å styrka elevane si psykiske helse. I tillegg fann dei at det er vesentleg for utfallet om aktivitetane blir leia av ein lærar eller av ein ekstern tilretteleggjar. Tendensen er at eksterne tilretteleggjarar aukar kvaliteten på sjølve tiltaket (til dømes ein yoga- eller meditasjonsøkt) medan lærarar i større grad knyter tiltaket opp mot generell styrking av psykisk helse.

Et barn bøyer seg fremover mot joggeskoene sine i en gymsal
Forskningsnotat

Sjølvbestemmingsteorien nytta i kroppsøvingsfaget

I denne artikkelen har forskarane samla empiri frå ei mengde enkeltstudiar for å undersøka sjølvbestemmingsteorien om motivasjon i samanheng med kroppsøvingsfaget. Resultata gir støtte til teorien om korleis ulike typar motivasjon kan ha ulike utfall, der autonom motivasjon viste ein sterkare samanheng med tilpassing til kroppsøving enn kontrollerande motivasjon. Vidare viste resultata at kroppsøvingslæraren har størst innverknad på elevane sine kjensler av autonomi og kompetanse, medan klassekameratar har størst innverknad på kjensler av tilhøyrsle.