Skip to main content
60 resources
To barn løper innover i et hus, en kvinne står bak
Forskningsnotat

Skole-hjem-partnerskap og barns utvikling

Et godt samarbeid mellom skole og hjem er positivt både for elevenes faglige og sosiale utvikling, og på deres mentale helse. Dette forskningsnotatet presenterer resultater fra en studie av hvordan slikt samarbeid kan styrke barn og unges akademiske og sosioemosjonelle utvikling.

Mannlig lærer hjelper elev med i-pad i et klasserom
Forskningsnotat

Hvilke digitale kompetanser bør framtidens lærere ha?

Den norske skolen blir stadig mer digitalisert. Hvordan forbereder lærerutdanningen studentene på en slik skolehverdag? Utdanningsforsker Louise Starkey undersøker hva tidligere forskning om lærerstudenters digitale kompetanse har satt søkelys på, og hvilket fokus forskningen bør ha framover.

Kvinne står og holder på et ark i en gang
Forskningsnotat

Rektor si rolle i bygginga av ein god skole

Rektor speler ei viktig rolle for eit positivt lærings- og arbeidsmiljø ved skolen. Dette forskingsnotatet presenterer forsking på kva rektor bør gjere for at tilsette og elevar skal trivast og produsere godt.

Mannlig lærer i klasserommet gir en high five til en elev
Forskningsnotat

Nyutdanna lærarar og klasseromsleiing

Mange nyutdanna lærarar strever med klasseromsleiinga. Dette forskingsnotatet presenterer ein studie av kva slags profesjonsutviklingsprogram som gir nyutdanna lærarar best støtte til å bli trygge leiarar i klasserommet.

elev rekker opp hånda. foto: getty
Forskningsnotat

Gode overgangar frå barne- til ungdomsskole

Kva skal til for å skape ein god overgang frå barne- til ungdomsskolen? Ein gjennomgang av forsking viser at mellom anna karakterstyrke, meistringstru, deltaking i organiserte aktivitetar, ei kjensle av tryggleik og fysisk form kan bidra til ein positiv oppleving av overgangen.

Elevar går til skulebygg
Forskningsnotat

Overgangar frå barne- til ungdomsskole

Denne studien ser nærmare på barn sine erfaringar, både gode og dårlege, i overgangen frå barne- til ungdomsskolen. Studien undersøker òg kva slags faktorar som beskyttar mot dårlege opplevingar eller fremmer gode opplevingar i overgangsperioden.

To barn og en voksen setter sammen biter av ulike geometriske former
Forskningsnotat

Kreativitet styrkar matematikkprestasjonar

Elevar som tenkjer kreativt, har større sjanse for å lukkast i matematikkfaget. Derfor er det viktig at læraren, i tillegg til å undervise i matematiske kunnskapar og ferdigheiter, òg øver opp dei kreative evnene til elevane.

Hånd skriver på pc
Forskningsnotat

Utvikling av algoritmisk tenking gjennom programmering med Scratch i grunnskolen

Det finst fleire digitale ressursar og verktøy som lærarar bruker for å støtte opp om elevers læring og utvikling av algoritmisk tankegang. Eit digitalt verktøy som er mykje brukt er «Scratch», eit gratis tilgjengeleg, visuelt programmeringsspråk som kan brukast online eller lastast ned. Det systematiske kunnskapsoversynet som blir presentert i dette forskingsnotatet er ei oppsummering av internasjonal forsking på korleis Scratch kan lære elevar algoritmisk tenking. Resultata viser at Scratch både fremmer og gjer synleg elevane si evne til algoritmisk tenking. I tillegg gir verktøyet lærarane moglegheit til å evaluera korleis elevane løyser problem ved hjelp av algoritmisk tenking.

Hender med armbånd
Forskningsnotat

Offergjøring av LHBTQ-elever i skolen

Selv om forskningen viser at ungdommer som identifiserer seg som lesbiske, homofile, bifile, transkjønnede og/eller queer (LHBTQ) er i risikosonen for offergjøring i skolen, er det uklart hvor mye mer utsatt de er for offergjøring enn heteroseksuelle og cis-kjønnede ungdommer. Denne studien ønsker å samle og analysere den empiriske litteraturen på temaet for å kunne forstå under hvilke vilkår LHBTQ-elever er mest sårbare, slik at man gjennom retningslinjer og i praksis bedre kan bidra til å trygge deres skolehverdag.

Tre små barn leser sammen i en bildebok
Forskningsnotat

Tospråklegheit og kognitive evner

Det er ei vanleg oppfatning at tospråklege barn har kognitive fordeler som einspråklege ikkje har Denne artikkelen undersøker dette temaet og konkluderer med at dette truleg ikkje er tilfelle.

To barn ser på nettbrett
Forskningsnotat

Bruk av nettbrett i barneskolen

Digital teknologi har blitt ein del av norske klasserom, og mange barneskolar har tatt i bruk nettbrett i undervisinga. Studien som blir presentert her, samanfattar 163 studiar og undersøker om lærarar i barneskolen underviser på ein annan måte når dei bruker nettbrett enn når dei bruker tradisjonelle undervisingsverktøy. Den utforskar òg om bruk av nettbrett i undervisinga i barneskolen i hovudsak verker positivt eller negativt inn på læringa til barna.

Fire elever, tre jenter og en gutt, sitter rundt et bord med blyant og papir og samarbeider
Forskningsnotat

Læringseffekten av elevsamarbeid

Korleis gruppene er sett saman gjev ikkje utslag for læringa. Det viktigaste er at gruppa får beskjed om å jobba mot eit felles mål, syner analysar som ser på samanhengar mellom elevsamarbeid og læringseffekt.

Gutt sitter med en bærbar datamaskin oppå en stabel med bøker med en tegnet lyspære over seg. På veggen bak er det tegnet diverse regnestykker, grafer osv.
Forskningsnotat

Fører utdanning til høyere intelligens?

Forskning på kognitive ferdigheter indikerer at det er en sammenheng mellom mengde utdanning og resultater på tradisjonelle intelligenstester: Jo mer utdanning, dess bedre resultater.

Fire elever er i et klasserom mens de kikker i mikorskop
Forskningsnotat

Læringseffekten av elevsentrert undervising

Tilpassa undervisningsmetodar som tar omsyn til elevane sine individuelle behov, evner og interesser, har positivt effekt på læringsutfallet. Dette gjeld spesielt for elevar med spesialundervising. Men læraren si rolle som tilretteleggjar er grunnleggjande i dette arbeidet, og om elevane får for mykje kontroll over progresjonen i faget, kan det påverka læringseffekten i negativ retning.

Barn lytter til opplesing
Forskningsnotat

Sammenhenger mellom motiverende leseopplæring og elevers leseferdigheter og leselyst

Elever som strever med lesingen blir ofte demotiverte, noe som igjen fører til dårligere leseferdigheter og lite leselyst. Hvordan kan skolen hjelpe dem? Ifølge denne kunnskapsoversikten har tiltak som skal motivere til lesing og styrke leseferdighetene positiv effekt på elevers leseutvikling.

Lunsj på Arkeologisk museum
Forskningsnotat

Læreres uformelle læring: forskning fra to tiår

Både formell etterutdanning og uformell læring medfører at dagens lærere er i stadig utvikling også etter at de er ferdig utdannet. Dette forskningsnotatet ser nærmere på forskning på den utilsiktede, tilfeldige eller ubevisste læringen som skjer blant lærere i dagens utdanningssystemer.

Jente sitter ved pulten sin i et klasserom med en skrivebok foran seg og pennen i hånden. Det ser ut som om hun tenker på noe
Forskningsnotat

Kjønnsforskjeller i episodisk hukommelse

Evnen vår til å hente fram minner om hendelser som har skjedd oss (episoder), er viktig for å fungere godt i livet. Vår evne til å hente fram slike minner kalles episodisk hukommelse og er ikke bare viktig for å finne igjen bilnøklene fra i går eller huske historien du ble fortalt i helgen, den kan også være viktig i utdanningssammenheng. Blant annet kan det tenkes at kjønnsforskjeller i episodisk minne kan påvirke elevers måloppnåelse og deres senere utdanningsvalg.

Fem smilende barn, tre gutter og to jenter, holder hodene inntil hverandre mens de ser ned på fotografen.
Forskningsnotat

Likskapar og ulikskapar mellom kjønna

Både i forsking, populærlitteratur og kvardagstale har det vore, og er det, vanleg å lese og høyre at kvinner og menn er fundamentalt ulike, til dømes i tankegang, omsorgsevne eller profesjonelle prioriteringar. I 2005 publiserte Hyde ein metastudie som avkrefta at ulikskapane mellom kjønna var så store eller fundamentale som ein tidlegare hadde trudd. I dette systematiske kunnskapsoversynet tek Zell et al. over stafettpinnen etter Hyde og testar hypotesen om at det er større likskap enn ulikskap mellom kjønna. Denne studien ser òg på kor stabile forskingsresultata er på tvers av tidsperiodar, geografisk område/kultur, alder og psykologisk domene.

Profil av jente som ser på mobiltelefonen sin
Forskningsnotat

Læreres perspektiver på nettmobbing

Lærere anerkjenner at nettmobbing er et problem i skolen, men føler seg dårlig forberedt til å adressere problemet. De etterlyser bedre retningslinjer og spesifikk opplæring.

En stabel med bøker og en skriveblokk med penn.
Forskningsnotat

Effekten av lesing på skriveferdigheter

Det å være rundt andre som leser har en tydelig positiv virkning på barn og unges skriveferdigheter.

Kunnskapsoversikt

En sammenligning av barns lesing på papir versus nettbrett

En omfattende metaanalyse av tidligere forskning har funnet at barn i alderen ett til åtte år har mindre sjanser til å forstå bildebøker når de leser den som digital utgave, men i noen tilfeller kan digitale bøker også gi bedre forståelse.

forside kunnskapsoversikt EFFECTS OF ICT ON LEARNING OUTCOMES
Kunnskapsoversikt

Effects of ICT in education

Does ICT provide a positive influence on academic performance and if it does are there subjects or disciplines that are more strongly influenced or less strongly influenced than others? And does ICT improve the effectiveness of the learning process and if it does what aspects of ICT make the strongest improvements on learning?

forside til kunnskapsoversikten FRAFALL I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
Kunnskapsoversikt

Frafall i videregående opplæring

Frafall representerer et stort samfunnsproblem, både fordi det er dyrt for samfunnet, og fordi det har store kort- og langsiktige konsekvenser for den som ikke fullfører utdanningen sin.

forside for kunnskapsoversikten for lærervurdering
Kunnskapsoversikt

Former for lærervurdering som kan ha positiv innvirkning på skolens kvalitet

Hvilke former for lærervurdering kan ha positiv innvirkning på skolens kvalitet?