Skip to main content
29 resources
Jente sitter ved pulten sin i et klasserom med en skrivebok foran seg og pennen i hånden. Det ser ut som om hun tenker på noe
Forskningsnotat

Kjønnsforskjeller i episodisk hukommelse

Evnen vår til å hente fram minner om hendelser som har skjedd oss (episoder), er viktig for å fungere godt i livet. Vår evne til å hente fram slike minner kalles episodisk hukommelse og er ikke bare viktig for å finne igjen bilnøklene fra i går eller huske historien du ble fortalt i helgen, den kan også være viktig i utdanningssammenheng. Blant annet kan det tenkes at kjønnsforskjeller i episodisk minne kan påvirke elevers måloppnåelse og deres senere utdanningsvalg.

Fem smilende barn, tre gutter og to jenter, holder hodene inntil hverandre mens de ser ned på fotografen.
Forskningsnotat

Likskapar og ulikskapar mellom kjønna

Både i forsking, populærlitteratur og kvardagstale har det vore, og er det, vanleg å lese og høyre at kvinner og menn er fundamentalt ulike, til dømes i tankegang, omsorgsevne eller profesjonelle prioriteringar. I 2005 publiserte Hyde ein metastudie som avkrefta at ulikskapane mellom kjønna var så store eller fundamentale som ein tidlegare hadde trudd. I dette systematiske kunnskapsoversynet tek Zell et al. over stafettpinnen etter Hyde og testar hypotesen om at det er større likskap enn ulikskap mellom kjønna. Denne studien ser òg på kor stabile forskingsresultata er på tvers av tidsperiodar, geografisk område/kultur, alder og psykologisk domene.

Utsnitt av kvinne, fra haken og ned til brystet, i forgrunnen. En mannshånd tar henne på skulderen bakfra
Forskningsnotat

Seksuell trakassering i høyere utdanning

Internasjonal forskning indikerer ingen nedgang i antall hendelser som involverer seksuell trakassering av studenter i høyere utdanning. Fremdeles finnes det lite relevant kunnskap om hva som kan hjelpe for å hindre slike hendelser.

Utsnitt av mann og kvinne som hilser på hverandre sett ovenfra
Forskningsnotat

Kjønn, nettverk og akademisk ledelse

Denne kunnskapsoversikten konkluderer med at menn i større grad enn kvinner drar nytte av nettverk på jobb for å skaffe seg lederposisjoner i akademia.

Barnehagebarn ligger på gulvet i en ring med hodene inntil hverandre
Kunnskapsoversikt

Tiltak for å inkludere minoritetsbarn i barnehagen

En kunnskapsoversikt fra forskere ved Kunnskapssenter for utdanning har identifisert fire tiltak for å fremme sosial inkludering av immigrantbarn og etniske minoritetsbarn i barnehagen.

Fem barnehagebarn sitter foran en barnehagelærer som leser i en bok
Forskningsnotat

Inkluderingstiltak for barn av immigranter og etniske minoriteter i barnehagen

Hvilke fellestrekk har barnehagetiltak for å fremme sosial inkludering av immigrantbarn og etniske minoritetsbarn?

Kunnskapsoversikt

En sammenligning av barns lesing på papir versus nettbrett

En omfattende metaanalyse av tidligere forskning har funnet at barn i alderen ett til åtte år har mindre sjanser til å forstå bildebøker når de leser den som digital utgave, men i noen tilfeller kan digitale bøker også gi bedre forståelse.

forside til kunnskapsoversikten LEARNING AND TEACHING WITH TECHNOLOGY IN HIGHER EDUCATION
Kunnskapsoversikt

Learning and teaching with technology in higher education

How can teaching with technology support student active learning in higher education?

forside til kunnskapsoversikten Partnerskap i lærerutdanningen
Kunnskapsoversikt

Partnerskap i lærerutdanningen

Samfunnet er i vedvarende utvikling og elevers og foreldres forventninger til skolen forandrer seg med hver ny generasjon. Partnersamarbeid må derfor stadig fornyes ved å tilpasses nye krav og forventninger samt ny kunnskap fra forskning.

forside til kunnskapsoversikten LÆRERUTDANNING SOM PROFESJONSUTDANNING
Kunnskapsoversikt

Lærerutdanning som profesjonsutdanning

For å bidra med kunnskapsgrunnlag til utviklingen av en femårig profesjonsutdanning for lærere har Kunnskapssenter for utdanning kartlagt internasjonalt publisert forskning og identifisert forutsetninger og prinsipper for lærerutdanning som profesjonsutdanning.

forside til kunnskapsoversikten CAMPUSUTFORMING FOR UNDERVISNING, FORSKNING, SAMARBEID OG LÆRING
Kunnskapsoversikt

Campusutforming for undervisning, forskning, samarbeid og læring

Hva kjennetegner campusutforming som har positiv innvirkning på undervisning, forskning, samarbeid og læring?

forside til kunnskapsoversikten Praksisopplæring i lærerutdanninger
Kunnskapsoversikt

Praksisopplæring i lærerutdanninger i Norge

Formålet med denne rapporten er å presentere og å vurdere forskningsbasert kunnskap om praksisopplæring i norske lærerutdanninger.

forside til kunnskapsoversikten Fagskoleutvikling i et digitalt landskap
Kunnskapsoversikt

Fagskoleutvikling i et digitalt landskap - kvalitet og fleksibilitet

Hva bør fagskoler være opptatt av når de skal videreutvikle mer nettbaserte og/eller fleksible utdanninger? Hvordan er det mulig å ivareta kvalitet og sikre læringsutbytte og gjennomføring gjennom nettbaserte distanseprogrammer?

Forside til kunnskapsoversikten TILTAK MED POSITIV INNVIRKNING PÅ BARNS OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE
Kunnskapsoversikt

Overgang fra barnehage til skole

Denne systematiske kunnskapsoversikten undersøker hvilke tiltak som kan ha positiv innvirkning på barns overgang fra barnehage til skole og identifiserer et sett forutsetninger for at tiltak skal lykkes. Kunnskaps- oversikten bygger på gjennomgang og analyse av fagfellevurdert forskning om overgang fra barnehage til skole publisert etter 2010.

Forside til kunnskapsoppsummeringen KUNNSKAPSBASERT SPRÅKARBEID I BARNEHAGER MED FLERSPRÅKLIGE BARN
Kunnskapsoversikt

Kunnskapsbasert språkarbeid i barnehager med flerspråklige barn

Gjennomgående viser forskningen at det er viktig at barn i størst mulig grad og gjennom hele dagen, i formelle og uformelle læringssituasjoner, blir eksponert for språk gjennom varierte pedagogiske og didaktiske metoder som legger vekt på at barna skal snakke mest mulig.

Et barn bygger med klosser
Forskningsnotat

Intervensjoner for barn og unge med autisme i inkluderende skoler og barnehager

I et utdanningssystem hvor et hovedmål for barnehager og skoler er å skape inkluderende fellesskap for læring og utvikling, blir det viktig å vurdere hvordan intervensjoner påvirker barn og elever som tidligere har blitt ekskludert fra klasserom og barnegrupper. Denne artikkelen gir oversikt over effektene av ulike intervensjoner for barn og unge med autisme i barnehager og skoler.

Helsepersonell kledd for operasjon i en operasjonssal
Forskningsnotat

Barrierar og løysingar for utvikling og implementering av nettundervising i medisin

E-læring eller nettundervising dreier seg om å ta nytte av teknologiske hjelpemiddel og gjera fagstoff tilgjengeleg på internett. Her ligg det mykje potensial, men mange faglærarar lenar seg likevel mest på tradisjonelle former for undervising. Eit forskarteam frå Irland (O’Doherty mfl.) har laga eit systematisk kunnskapsoversyn over barrierar hos medisinske faglærarar som vanskeleggjer implementering av e-læring og nettundervising og korleis ein kan jobba for å løysa desse.

Nærbilde av en hvit Playstation 4-kontroller
Forskningsnotat

Spelifisert læring i høgare utdanning

Teknologien i klasseromma inspirerer mange til å utforska undervising på digitale plattformar som supplement til tradisjonell klasseromsundervising og førelesingar. Desse plattformene gjev undervisarar store moglegheiter til å innføra spelifiserte læringsformer som har vist seg å fanga interesse, verka motiverande på studentane og fremma konkurranse, effektivt samarbeid og kommunikasjon. Spelifisering er ein måte å gjera undervisinga meir engasjerande på og treng ikkje å henga saman med bruk av analoge eller digitale spel i det heile.

Rosa bokstaver spredt på en magnettavle
Forskningsnotat

Effekten av språkstimulering i barnehage og skole på generelle språk- og lesedugleikar

Ei godt utvikla språk er naudsynt for å kunne følgja med i skolen, og kunnskap om språkstimulering er grunnleggjande for å sikra at alle elevar får størst mogleg utbytte av undervisinga. I eit systematisk kunnskapsoversyn har utdanningsforskarane Rodge et al. (2019) samanfatta resultata frå 43 studiar på tiltak for å fremja språkforståing i barnehage- eller skolesetting, og dei utforskar resultata gjennom ein metaanalyse. Den samla effektstorleiken frå studiane syner ein liten positiv effekt av språkstimuleringstiltak på generell språkleg dugleik, men svært liten effekt på generell lesedugleik. Det er i tillegg få oppfølgingsstudiar som utforskar langvarige effektar av tiltaka.

Et klasserom i barnehage eller skole. Fargerike stoler står ved et bord med pensler på.
Forskningsnotat

Lærerutdanningene og profesjonsforberedelse av fremtidige lærere

Denne artikkelen ser på sammenhenger mellom lærerutdanningers innhold og organisering og lærerstudenters opplevelse av forberedthet, observert kvalitet og hvor lenge de blir i jobben. Artikkelen formidler resultatene fra en systematisk kunnskapsoversikt. Denne oversikten inkluderer en metasyntese av 118 metaanalyser og 12 kartleggingsundersøkelser av amerikanske lærerutdanninger og lærere.

En mann i grå t-skjorte tegner på en whiteboard. En eldre mann ser på.
Forskningsnotat

Undervisings- og læringssamarbeid i høgare utdanning

Kollegasamarbeid og utarbeiding av felles planar og undervisingsopplegg er ikkje ukjende metodar for profesjonsutvikling blant lærarar i barnehage og barne- og ungdomsskule, men metoden er ikkje like mykje brukt blant undervisingspersonell i høgare utdanning. Dette forskingsnotatet presenterer ei oppsummering av kunnskap om undervisings- og læringssamarbeid, eller «Lesson Study», blant undervisingspersonell i høgare utdanning.

Flere rekker med tomme seter i en forelesningssal.
Forskningsnotat

Undervisningsekspertise i høyere utdanning

Hva kjennetegner god undervisning i høyere utdanning? En endret holdning til undervisning i høyere utdanning har ført til større interesse for kompetanseheving blant undervisere i høyere utdanning og en økt interesse for forskning om hvordan vi kvalifisere undervisere i høyere utdanning. Forskning på temaet har likevel ennå ikke gitt enhetlige svar på hvilke spesifikke ferdigheter det forventes at undervisningspersonell i høyere utdanning skal utvikle for å bli dyktige undervisere. I tillegg bygger studiene sjelden på hverandre, noe som resulterer i et lappeteppe av kunnskap om temaet. Den systematiske kunnskapsoversikten som vi presenterer her, gir en oppsummering av eksisterende kunnskap om hvilke aktiviteter eller oppgaver det er viktig å utvikle undervisningsekspertise innen i høyere utdanning. I tillegg presenteres tre dimensjoner for utvikling av ferdigheter som har betydning for utvikling av ekspertise.

Fem knyttede hender møtes i en fistbump over en skrivepult
Forskningsnotat

Erfaringsbasert profesjonsutvikling i høyere utdanning

Undervisere ved høyere utdanningsinstitusjoner forventes å drive kontinuerlig profesjonell utvikling for å høyne kvaliteten på undervisningen. Kollegavurdering av undervisning er blitt en vanlig profesjonsutviklingsmetode og i noen land benyttes metoden også for å innhente informasjon knyttet til personalsaker som forfremming, fornying av kontrakt, fast ansettelse eller lønnsforhøyelse.

Et tomt klasserom
Forskningsnotat

Hvilke områder må lærere i universitets- og høgskolesektoren ha kompetanse innen?

Under følger en oversikt over hvilke områder det er viktig en lærer i universitets- og høyskolesektoren har kompetanse innenfor.