Meta-analyse er et fagfelt Kunnskapssenter for utdanning (KSU) satser på. På denne siden finner du ressurser som hjelper deg å lære mer om temaet.
I denne episoden av podkasten Oppsummert kunnskap får du høre om hva meta-analyse er og hvordan det kan være nyttig og nødvendig å bruke innen forskning. Senterleder for Kunnskapssenter for utdanning (KSU), Elaine Munthe, i samtale med Terri Pigott, professor 2 ved UiS og KSU. Samtalen foregår på engelsk.
Mange nyutdanna lærarar strever med klasseromsleiinga. Dette forskingsnotatet presenterer ein studie av kva slags profesjonsutviklingsprogram som gir nyutdanna lærarar best støtte til å bli trygge leiarar i klasserommet.
Kva skal til for å skape ein god overgang frå barne- til ungdomsskolen? Ein gjennomgang av forsking viser at mellom anna karakterstyrke, meistringstru, deltaking i organiserte aktivitetar, ei kjensle av tryggleik og fysisk form kan bidra til ein positiv oppleving av overgangen.
Denne studien ser nærmare på barn sine erfaringar, både gode og dårlege, i overgangen frå barne- til ungdomsskolen. Studien undersøker òg kva slags faktorar som beskyttar mot dårlege opplevingar eller fremmer gode opplevingar i overgangsperioden.
Hvilken kompetanse trenger fremtidens lærere for å kunne ivareta behovene til elever med funksjonshemninger? Denne studien ser på hvordan ulike land ruster fremtidens lærere til å kunne inkludere alle elever i skolen, uavhengig av helsetilstand og sosioøkonomisk bakgrunn.
Elevar som tenkjer kreativt, har større sjanse for å lukkast i matematikkfaget. Derfor er det viktig at læraren, i tillegg til å undervise i matematiske kunnskapar og ferdigheiter, òg øver opp dei kreative evnene til elevane.
Det finst fleire digitale ressursar og verktøy som lærarar bruker for å støtte opp om elevers læring og utvikling av algoritmisk tankegang. Eit digitalt verktøy som er mykje brukt er «Scratch», eit gratis tilgjengeleg, visuelt programmeringsspråk som kan brukast online eller lastast ned. Det systematiske kunnskapsoversynet som blir presentert i dette forskingsnotatet er ei oppsummering av internasjonal forsking på korleis Scratch kan lære elevar algoritmisk tenking. Resultata viser at Scratch både fremmer og gjer synleg elevane si evne til algoritmisk tenking. I tillegg gir verktøyet lærarane moglegheit til å evaluera korleis elevane løyser problem ved hjelp av algoritmisk tenking.
Selv om forskningen viser at ungdommer som identifiserer seg som lesbiske, homofile, bifile, transkjønnede og/eller queer (LHBTQ) er i risikosonen for offergjøring i skolen, er det uklart hvor mye mer utsatt de er for offergjøring enn heteroseksuelle og cis-kjønnede ungdommer. Denne studien ønsker å samle og analysere den empiriske litteraturen på temaet for å kunne forstå under hvilke vilkår LHBTQ-elever er mest sårbare, slik at man gjennom retningslinjer og i praksis bedre kan bidra til å trygge deres skolehverdag.
Det er ei vanleg oppfatning at tospråklege barn har kognitive fordeler som einspråklege ikkje har Denne artikkelen undersøker dette temaet og konkluderer med at dette truleg ikkje er tilfelle.
Digital teknologi har blitt ein del av norske klasserom, og mange barneskolar har tatt i bruk nettbrett i undervisinga. Studien som blir presentert her, samanfattar 163 studiar og undersøker om lærarar i barneskolen underviser på ein annan måte når dei bruker nettbrett enn når dei bruker tradisjonelle undervisingsverktøy. Den utforskar òg om bruk av nettbrett i undervisinga i barneskolen i hovudsak verker positivt eller negativt inn på læringa til barna.
Hvordan jobber høgskoler og universiteter for å forhindre at studenter ikke faller fra, og hva kan gjøres for å få opp studentengasjementet? Denne artikkelen presenterer en studie som ser på to sentrale begreper: studentretensjon og studentengasjement.
Veiledning og oppfølging, støtteundervisning i grunnleggende ferdigheter og støtte fra medstudenter er tiltak som kan hindre at studenter dropper ut av studiene.
Har bakgrunnen din noe å si for hvor høy utdanning du tar? Delvis, svarer forskningen. Men andre faktorer som tidligere skoleprestasjoner, universitetserfaring og jobb ved siden av studiene teller også inn.
Korleis gruppene er sett saman gjev ikkje utslag for læringa. Det viktigaste er at gruppa får beskjed om å jobba mot eit felles mål, syner analysar som ser på samanhengar mellom elevsamarbeid og læringseffekt.
Forskning på kognitive ferdigheter indikerer at det er en sammenheng mellom mengde utdanning og resultater på tradisjonelle intelligenstester: Jo mer utdanning, dess bedre resultater.
Tilpassa undervisningsmetodar som tar omsyn til elevane sine individuelle behov, evner og interesser, har positivt effekt på læringsutfallet. Dette gjeld spesielt for elevar med spesialundervising. Men læraren si rolle som tilretteleggjar er grunnleggjande i dette arbeidet, og om elevane får for mykje kontroll over progresjonen i faget, kan det påverka læringseffekten i negativ retning.
Utdanningspolitikk har i lang tid blitt formet av konsekvente forskningsresultater som viser at lærere er den viktigste skolebaserte faktoren for elevers måloppnåelse. Forskning på lærerutskifting er dermed viktig ettersom dette påvirker både kvaliteten og likheten i utdanning. Målet er å bidra til bedre å kunne forstå hvilke faktorer som har betydning for lærerutskifting.
Det er vanleg at høgskular og universitet samlar inn stordata om studentar for å tilpasse undervisninga, men studentar og tilsette veit lite om korleis slike data blir brukt. Denne artikkelen undersøker den etiske dimensjonen av bruk av stordata i høgskole- og universitetssektoren.
Elever som strever med lesingen blir ofte demotiverte, noe som igjen fører til dårligere leseferdigheter og lite leselyst. Hvordan kan skolen hjelpe dem? Ifølge denne kunnskapsoversikten har tiltak som skal motivere til lesing og styrke leseferdighetene positiv effekt på elevers leseutvikling.
Ei utdanning frå universitet eller høgskule er blitt meir vanleg og nødvendig for å kunne konkurrere i eit krevjande arbeidsmarknad. Likevel fullfører mange studentar ikkje si påbegynte grad. Dette systematiske kunnskapsoversynet undersøkjer kva påverknad sosialpsykologiske tiltak for studentar ved universitet og høgskular har på resultat og gjennomføring av akademiske gradar. Funna viser at sosialpsykologiske tiltak kan bidra til å betre dei akademiske resultata til studentane, og at tiltaka særleg hjelper studentar som står i risiko for å falle ut av studiane.
Både formell etterutdanning og uformell læring medfører at dagens lærere er i stadig utvikling også etter at de er ferdig utdannet. Dette forskningsnotatet ser nærmere på forskning på den utilsiktede, tilfeldige eller ubevisste læringen som skjer blant lærere i dagens utdanningssystemer.
Evnen vår til å hente fram minner om hendelser som har skjedd oss (episoder), er viktig for å fungere godt i livet. Vår evne til å hente fram slike minner kalles episodisk hukommelse og er ikke bare viktig for å finne igjen bilnøklene fra i går eller huske historien du ble fortalt i helgen, den kan også være viktig i utdanningssammenheng. Blant annet kan det tenkes at kjønnsforskjeller i episodisk minne kan påvirke elevers måloppnåelse og deres senere utdanningsvalg.
Både i forsking, populærlitteratur og kvardagstale har det vore, og er det, vanleg å lese og høyre at kvinner og menn er fundamentalt ulike, til dømes i tankegang, omsorgsevne eller profesjonelle prioriteringar. I 2005 publiserte Hyde ein metastudie som avkrefta at ulikskapane mellom kjønna var så store eller fundamentale som ein tidlegare hadde trudd. I dette systematiske kunnskapsoversynet tek Zell et al. over stafettpinnen etter Hyde og testar hypotesen om at det er større likskap enn ulikskap mellom kjønna. Denne studien ser òg på kor stabile forskingsresultata er på tvers av tidsperiodar, geografisk område/kultur, alder og psykologisk domene.