Elevar som tenkjer kreativt, har større sjanse for å lukkast i matematikkfaget. Derfor er det viktig at læraren, i tillegg til å undervise i matematiske kunnskapar og ferdigheiter, òg øver opp dei kreative evnene til elevane.
Hvordan jobber høgskoler og universiteter for å forhindre at studenter ikke faller fra, og hva kan gjøres for å få opp studentengasjementet? Denne artikkelen presenterer en studie som ser på to sentrale begreper: studentretensjon og studentengasjement.
Hva kjennetegner arbeidsmåter og læringsmiljø som fremmer læring for de yngste barna i skolen?
Peng et al. har utforska tilhøvet mellom språk og matematikk gjennom ein analyse av data frå 344 studiar. Dei fann at språket kan fungera som eit medium for å kommunisera, for å representera og for å henta fram matematiske kunnskapar. I tillegg utgjer det matematiske språket ei eiga form for tenking som støtter opp under arbeidsminne og intelligens. Grunnleggande dugleik i matematikk kan fungera som ein funksjon av språket, noko som frigjer kognitive ressursar til meir krevjande matematiske oppgåver. På denne måten kan språkleg dugleik styrka vekselverknadar mellom kognisjon og matematikk .
Det er en økende interesse for å ta i bruk omvendt undervisning («flipped classroom») som undervisningsmetode. Mange elever opplever matematikkfaget som spesielt utfordrende, og det er viktig å finne måter å møte disse elevene og deres faglige utfordringer på. Denne systematiske kunnskapsoppsummeringen undersøker bruk av omvendt undervisning i matematikkfaget, og med utgangspunkt i funnene presenterer forfatterne 10 prinsipper til støtte i implementering av omvendt undervisning i matematikk.
I flere land har det blitt vanlig å redusere størrelsene på klassene for å øke elevers læringsutbytte. Det kan likevel synes som det å redusere klassestørrelser faktisk kan være en ulempe for mange elevers læring, i tillegg til at reduserte klassestørrelser medfører økte utgifter for utdanningssektoren.