Skip to main content
26 resources
Lærer med to elever
Forskningsnotat

Lærerutdanning for en mer inkluderende skole

Hvilken kompetanse trenger fremtidens lærere for å kunne ivareta behovene til elever med funksjonshemninger? Denne studien ser på hvordan ulike land ruster fremtidens lærere til å kunne inkludere alle elever i skolen, uavhengig av helsetilstand og sosioøkonomisk bakgrunn.

Forelesningssal. I forgrunnen sitter en kvinne og en mann og snakker sammen og smiler. I bakgrunnen ser man andre studenter
Forskningsnotat

Studentfrafall og studentengasjement

Hvordan jobber høgskoler og universiteter for å forhindre at studenter ikke faller fra, og hva kan gjøres for å få opp studentengasjementet? Denne artikkelen presenterer en studie som ser på to sentrale begreper: studentretensjon og studentengasjement.

I et klasserom sitter studenter ved pulter i to rader mens de skrive på papir/bærbar datamaskin
Forskningsnotat

Frafall i høyere utdanning: disponerende faktorer og tiltak

Veiledning og oppfølging, støtteundervisning i grunnleggende ferdigheter og støtte fra medstudenter er tiltak som kan hindre at studenter dropper ut av studiene.

Tre studenter sitter rundt et bord og snakker sammen. På bordet ligger bærbare datamaskiner, pair og penner
Forskningsnotat

Sosioøkonomisk status og akademiske prestasjoner i høyere utdanning

Har bakgrunnen din noe å si for hvor høy utdanning du tar? Delvis, svarer forskningen. Men andre faktorer som tidligere skoleprestasjoner, universitetserfaring og jobb ved siden av studiene teller også inn.

Gruppe unge voksne står rundt et bord og får veiledning av eldre voksen
Forskningsnotat

Faktorer som påvirker lærerutskifting

Utdanningspolitikk har i lang tid blitt formet av konsekvente forskningsresultater som viser at lærere er den viktigste skolebaserte faktoren for elevers måloppnåelse. Forskning på lærerutskifting er dermed viktig ettersom dette påvirker både kvaliteten og likheten i utdanning. Målet er å bidra til bedre å kunne forstå hvilke faktorer som har betydning for lærerutskifting.

Forskningsnotat

Bruk av stordata i høgare utdanning

Det er vanleg at høgskular og universitet samlar inn stordata om studentar for å tilpasse undervisninga, men studentar og tilsette veit lite om korleis slike data blir brukt. Denne artikkelen undersøker den etiske dimensjonen av bruk av stordata i høgskole- og universitetssektoren.

Fem studenter sitter samlet
Forskningsnotat

Sosialpsykologiske tiltak i høgare utdanning

Ei utdanning frå universitet eller høgskule er blitt meir vanleg og nødvendig for å kunne konkurrere i eit krevjande arbeidsmarknad. Likevel fullfører mange studentar ikkje si påbegynte grad. Dette systematiske kunnskapsoversynet undersøkjer kva påverknad sosialpsykologiske tiltak for studentar ved universitet og høgskular har på resultat og gjennomføring av akademiske gradar. Funna viser at sosialpsykologiske tiltak kan bidra til å betre dei akademiske resultata til studentane, og at tiltaka særleg hjelper studentar som står i risiko for å falle ut av studiane.

Lunsj på Arkeologisk museum
Forskningsnotat

Læreres uformelle læring: forskning fra to tiår

Både formell etterutdanning og uformell læring medfører at dagens lærere er i stadig utvikling også etter at de er ferdig utdannet. Dette forskningsnotatet ser nærmere på forskning på den utilsiktede, tilfeldige eller ubevisste læringen som skjer blant lærere i dagens utdanningssystemer.

Jente sitter ved pulten sin i et klasserom med en skrivebok foran seg og pennen i hånden. Det ser ut som om hun tenker på noe
Forskningsnotat

Kjønnsforskjeller i episodisk hukommelse

Evnen vår til å hente fram minner om hendelser som har skjedd oss (episoder), er viktig for å fungere godt i livet. Vår evne til å hente fram slike minner kalles episodisk hukommelse og er ikke bare viktig for å finne igjen bilnøklene fra i går eller huske historien du ble fortalt i helgen, den kan også være viktig i utdanningssammenheng. Blant annet kan det tenkes at kjønnsforskjeller i episodisk minne kan påvirke elevers måloppnåelse og deres senere utdanningsvalg.

Fem smilende barn, tre gutter og to jenter, holder hodene inntil hverandre mens de ser ned på fotografen.
Forskningsnotat

Likskapar og ulikskapar mellom kjønna

Både i forsking, populærlitteratur og kvardagstale har det vore, og er det, vanleg å lese og høyre at kvinner og menn er fundamentalt ulike, til dømes i tankegang, omsorgsevne eller profesjonelle prioriteringar. I 2005 publiserte Hyde ein metastudie som avkrefta at ulikskapane mellom kjønna var så store eller fundamentale som ein tidlegare hadde trudd. I dette systematiske kunnskapsoversynet tek Zell et al. over stafettpinnen etter Hyde og testar hypotesen om at det er større likskap enn ulikskap mellom kjønna. Denne studien ser òg på kor stabile forskingsresultata er på tvers av tidsperiodar, geografisk område/kultur, alder og psykologisk domene.

Utsnitt av kvinne, fra haken og ned til brystet, i forgrunnen. En mannshånd tar henne på skulderen bakfra
Forskningsnotat

Seksuell trakassering i høyere utdanning

Internasjonal forskning indikerer ingen nedgang i antall hendelser som involverer seksuell trakassering av studenter i høyere utdanning. Fremdeles finnes det lite relevant kunnskap om hva som kan hjelpe for å hindre slike hendelser.

Utsnitt av mann og kvinne som hilser på hverandre sett ovenfra
Forskningsnotat

Kjønn, nettverk og akademisk ledelse

Denne kunnskapsoversikten konkluderer med at menn i større grad enn kvinner drar nytte av nettverk på jobb for å skaffe seg lederposisjoner i akademia.

forside til kunnskapsoversikten LEARNING AND TEACHING WITH TECHNOLOGY IN HIGHER EDUCATION
Kunnskapsoversikt

Learning and teaching with technology in higher education

How can teaching with technology support student active learning in higher education?

forside til kunnskapsoversikten Partnerskap i lærerutdanningen
Kunnskapsoversikt

Partnerskap i lærerutdanningen

Samfunnet er i vedvarende utvikling og elevers og foreldres forventninger til skolen forandrer seg med hver ny generasjon. Partnersamarbeid må derfor stadig fornyes ved å tilpasses nye krav og forventninger samt ny kunnskap fra forskning.

forside til kunnskapsoversikten LÆRERUTDANNING SOM PROFESJONSUTDANNING
Kunnskapsoversikt

Lærerutdanning som profesjonsutdanning

For å bidra med kunnskapsgrunnlag til utviklingen av en femårig profesjonsutdanning for lærere har Kunnskapssenter for utdanning kartlagt internasjonalt publisert forskning og identifisert forutsetninger og prinsipper for lærerutdanning som profesjonsutdanning.

forside til kunnskapsoversikten CAMPUSUTFORMING FOR UNDERVISNING, FORSKNING, SAMARBEID OG LÆRING
Kunnskapsoversikt

Campusutforming for undervisning, forskning, samarbeid og læring

Hva kjennetegner campusutforming som har positiv innvirkning på undervisning, forskning, samarbeid og læring?

forside til kunnskapsoversikten Praksisopplæring i lærerutdanninger
Kunnskapsoversikt

Praksisopplæring i lærerutdanninger i Norge

Formålet med denne rapporten er å presentere og å vurdere forskningsbasert kunnskap om praksisopplæring i norske lærerutdanninger.

forside til kunnskapsoversikten Fagskoleutvikling i et digitalt landskap
Kunnskapsoversikt

Fagskoleutvikling i et digitalt landskap - kvalitet og fleksibilitet

Hva bør fagskoler være opptatt av når de skal videreutvikle mer nettbaserte og/eller fleksible utdanninger? Hvordan er det mulig å ivareta kvalitet og sikre læringsutbytte og gjennomføring gjennom nettbaserte distanseprogrammer?

Helsepersonell kledd for operasjon i en operasjonssal
Forskningsnotat

Barrierar og løysingar for utvikling og implementering av nettundervising i medisin

E-læring eller nettundervising dreier seg om å ta nytte av teknologiske hjelpemiddel og gjera fagstoff tilgjengeleg på internett. Her ligg det mykje potensial, men mange faglærarar lenar seg likevel mest på tradisjonelle former for undervising. Eit forskarteam frå Irland (O’Doherty mfl.) har laga eit systematisk kunnskapsoversyn over barrierar hos medisinske faglærarar som vanskeleggjer implementering av e-læring og nettundervising og korleis ein kan jobba for å løysa desse.

Nærbilde av en hvit Playstation 4-kontroller
Forskningsnotat

Spelifisert læring i høgare utdanning

Teknologien i klasseromma inspirerer mange til å utforska undervising på digitale plattformar som supplement til tradisjonell klasseromsundervising og førelesingar. Desse plattformene gjev undervisarar store moglegheiter til å innføra spelifiserte læringsformer som har vist seg å fanga interesse, verka motiverande på studentane og fremma konkurranse, effektivt samarbeid og kommunikasjon. Spelifisering er ein måte å gjera undervisinga meir engasjerande på og treng ikkje å henga saman med bruk av analoge eller digitale spel i det heile.

Et klasserom i barnehage eller skole. Fargerike stoler står ved et bord med pensler på.
Forskningsnotat

Lærerutdanningene og profesjonsforberedelse av fremtidige lærere

Denne artikkelen ser på sammenhenger mellom lærerutdanningers innhold og organisering og lærerstudenters opplevelse av forberedthet, observert kvalitet og hvor lenge de blir i jobben. Artikkelen formidler resultatene fra en systematisk kunnskapsoversikt. Denne oversikten inkluderer en metasyntese av 118 metaanalyser og 12 kartleggingsundersøkelser av amerikanske lærerutdanninger og lærere.

En mann i grå t-skjorte tegner på en whiteboard. En eldre mann ser på.
Forskningsnotat

Undervisings- og læringssamarbeid i høgare utdanning

Kollegasamarbeid og utarbeiding av felles planar og undervisingsopplegg er ikkje ukjende metodar for profesjonsutvikling blant lærarar i barnehage og barne- og ungdomsskule, men metoden er ikkje like mykje brukt blant undervisingspersonell i høgare utdanning. Dette forskingsnotatet presenterer ei oppsummering av kunnskap om undervisings- og læringssamarbeid, eller «Lesson Study», blant undervisingspersonell i høgare utdanning.

Flere rekker med tomme seter i en forelesningssal.
Forskningsnotat

Undervisningsekspertise i høyere utdanning

Hva kjennetegner god undervisning i høyere utdanning? En endret holdning til undervisning i høyere utdanning har ført til større interesse for kompetanseheving blant undervisere i høyere utdanning og en økt interesse for forskning om hvordan vi kvalifisere undervisere i høyere utdanning. Forskning på temaet har likevel ennå ikke gitt enhetlige svar på hvilke spesifikke ferdigheter det forventes at undervisningspersonell i høyere utdanning skal utvikle for å bli dyktige undervisere. I tillegg bygger studiene sjelden på hverandre, noe som resulterer i et lappeteppe av kunnskap om temaet. Den systematiske kunnskapsoversikten som vi presenterer her, gir en oppsummering av eksisterende kunnskap om hvilke aktiviteter eller oppgaver det er viktig å utvikle undervisningsekspertise innen i høyere utdanning. I tillegg presenteres tre dimensjoner for utvikling av ferdigheter som har betydning for utvikling av ekspertise.

Fem knyttede hender møtes i en fistbump over en skrivepult
Forskningsnotat

Erfaringsbasert profesjonsutvikling i høyere utdanning

Undervisere ved høyere utdanningsinstitusjoner forventes å drive kontinuerlig profesjonell utvikling for å høyne kvaliteten på undervisningen. Kollegavurdering av undervisning er blitt en vanlig profesjonsutviklingsmetode og i noen land benyttes metoden også for å innhente informasjon knyttet til personalsaker som forfremming, fornying av kontrakt, fast ansettelse eller lønnsforhøyelse.