Skip to main content
8 resources
Hånd skriver på pc
Forskningsnotat

Utvikling av algoritmisk tenking gjennom programmering med Scratch i grunnskolen

Det finst fleire digitale ressursar og verktøy som lærarar bruker for å støtte opp om elevers læring og utvikling av algoritmisk tankegang. Eit digitalt verktøy som er mykje brukt er «Scratch», eit gratis tilgjengeleg, visuelt programmeringsspråk som kan brukast online eller lastast ned. Det systematiske kunnskapsoversynet som blir presentert i dette forskingsnotatet er ei oppsummering av internasjonal forsking på korleis Scratch kan lære elevar algoritmisk tenking. Resultata viser at Scratch både fremmer og gjer synleg elevane si evne til algoritmisk tenking. I tillegg gir verktøyet lærarane moglegheit til å evaluera korleis elevane løyser problem ved hjelp av algoritmisk tenking.

Elever i klasse ser på nettbrett
Forskningsnotat

Elevers oppfatninger av nettbrett som læringsverktøy

De fleste norske elever har i dag sin egen digitale enhet. I artikkelen som presenteres her, har forskerne sammenfattet forskning fra 41 studier for å belyse forskningsspørsmålet: Hvilke oppfatninger har elever av nettbrettet som læringsverktøy? Forskningen deres viser at elever har mange oppfatninger om bruk av nettbrett, både positivt og negativt. Hva elevene tenker og mener, kan gi viktig innsikt for lærere.

To barn ser på nettbrett
Forskningsnotat

Bruk av nettbrett i barneskolen

Digital teknologi har blitt ein del av norske klasserom, og mange barneskolar har tatt i bruk nettbrett i undervisinga. Studien som blir presentert her, samanfattar 163 studiar og undersøker om lærarar i barneskolen underviser på ein annan måte når dei bruker nettbrett enn når dei bruker tradisjonelle undervisingsverktøy. Den utforskar òg om bruk av nettbrett i undervisinga i barneskolen i hovudsak verker positivt eller negativt inn på læringa til barna.

Gruppe unge voksne står rundt et bord og får veiledning av eldre voksen
Forskningsnotat

Faktorer som påvirker lærerutskifting

Utdanningspolitikk har i lang tid blitt formet av konsekvente forskningsresultater som viser at lærere er den viktigste skolebaserte faktoren for elevers måloppnåelse. Forskning på lærerutskifting er dermed viktig ettersom dette påvirker både kvaliteten og likheten i utdanning. Målet er å bidra til bedre å kunne forstå hvilke faktorer som har betydning for lærerutskifting.

Forskningsnotat

Bruk av stordata i høgare utdanning

Det er vanleg at høgskular og universitet samlar inn stordata om studentar for å tilpasse undervisninga, men studentar og tilsette veit lite om korleis slike data blir brukt. Denne artikkelen undersøker den etiske dimensjonen av bruk av stordata i høgskole- og universitetssektoren.

Nærbilde av en hvit Playstation 4-kontroller
Forskningsnotat

Spelifisert læring i høgare utdanning

Teknologien i klasseromma inspirerer mange til å utforska undervising på digitale plattformar som supplement til tradisjonell klasseromsundervising og førelesingar. Desse plattformene gjev undervisarar store moglegheiter til å innføra spelifiserte læringsformer som har vist seg å fanga interesse, verka motiverande på studentane og fremma konkurranse, effektivt samarbeid og kommunikasjon. Spelifisering er ein måte å gjera undervisinga meir engasjerande på og treng ikkje å henga saman med bruk av analoge eller digitale spel i det heile.

Bakhodet til en gutt. Lenger framme ser vi flere elever ved skolepulten og en lærer foran en hvit tavle.
Forskningsnotat

Effekter av transformasjonsledelse i skolen

Transformasjonsledelse kan forstås som en ledelsesform som bidrar til forbedring og utvikling ved å skape felles forståelse og mål og støtte opp om endringsprosesser.

Et barn med rød ryggsekk og svart cap ser opp mot blå himmel.
Forskningsnotat

Kan forkorting av sommerferie forhindre eller redusere tap av faglige kunnskaper og ferdigheter?

Læringstap over sommerferien kan sette elever faglig tilbake en måned, noe som resulterer i at lærere må bruke tid på å repetere fagstoff ved begynnelsen av nytt skoleår. For historisk vanskeligstilte elever kan læringstapet tilsvare så mye som tre måneders undervisning, og dette kan føre til at de havner enda lenger bak sine jevnaldrende. Denne artikkelen ser på hvordan forkorting av sommerferie påvirker læringstap i matematikk og lesing blant elever i grunnskole og i videregående.