Skip to main content
18 resources
Mannlig lærer hjelper elev med i-pad i et klasserom
Forskningsnotat

Hvilke digitale kompetanser bør framtidens lærere ha?

Den norske skolen blir stadig mer digitalisert. Hvordan forbereder lærerutdanningen studentene på en slik skolehverdag? Utdanningsforsker Louise Starkey undersøker hva tidligere forskning om lærerstudenters digitale kompetanse har satt søkelys på, og hvilket fokus forskningen bør ha framover.

Hånd skriver på pc
Forskningsnotat

Utvikling av algoritmisk tenking gjennom programmering med Scratch i grunnskolen

Det finst fleire digitale ressursar og verktøy som lærarar bruker for å støtte opp om elevers læring og utvikling av algoritmisk tankegang. Eit digitalt verktøy som er mykje brukt er «Scratch», eit gratis tilgjengeleg, visuelt programmeringsspråk som kan brukast online eller lastast ned. Det systematiske kunnskapsoversynet som blir presentert i dette forskingsnotatet er ei oppsummering av internasjonal forsking på korleis Scratch kan lære elevar algoritmisk tenking. Resultata viser at Scratch både fremmer og gjer synleg elevane si evne til algoritmisk tenking. I tillegg gir verktøyet lærarane moglegheit til å evaluera korleis elevane løyser problem ved hjelp av algoritmisk tenking.

Elever i klasse ser på nettbrett
Forskningsnotat

Elevers oppfatninger av nettbrett som læringsverktøy

De fleste norske elever har i dag sin egen digitale enhet. I artikkelen som presenteres her, har forskerne sammenfattet forskning fra 41 studier for å belyse forskningsspørsmålet: Hvilke oppfatninger har elever av nettbrettet som læringsverktøy? Forskningen deres viser at elever har mange oppfatninger om bruk av nettbrett, både positivt og negativt. Hva elevene tenker og mener, kan gi viktig innsikt for lærere.

To barn ser på nettbrett
Forskningsnotat

Bruk av nettbrett i barneskolen

Digital teknologi har blitt ein del av norske klasserom, og mange barneskolar har tatt i bruk nettbrett i undervisinga. Studien som blir presentert her, samanfattar 163 studiar og undersøker om lærarar i barneskolen underviser på ein annan måte når dei bruker nettbrett enn når dei bruker tradisjonelle undervisingsverktøy. Den utforskar òg om bruk av nettbrett i undervisinga i barneskolen i hovudsak verker positivt eller negativt inn på læringa til barna.

Profil av jente som ser på mobiltelefonen sin
Forskningsnotat

Læreres perspektiver på nettmobbing

Lærere anerkjenner at nettmobbing er et problem i skolen, men føler seg dårlig forberedt til å adressere problemet. De etterlyser bedre retningslinjer og spesifikk opplæring.

Kunnskapsoversikt

En sammenligning av barns lesing på papir versus nettbrett

En omfattende metaanalyse av tidligere forskning har funnet at barn i alderen ett til åtte år har mindre sjanser til å forstå bildebøker når de leser den som digital utgave, men i noen tilfeller kan digitale bøker også gi bedre forståelse.

forside kunnskapsoversikt EFFECTS OF ICT ON LEARNING OUTCOMES
Kunnskapsoversikt

Effects of ICT in education

Does ICT provide a positive influence on academic performance and if it does are there subjects or disciplines that are more strongly influenced or less strongly influenced than others? And does ICT improve the effectiveness of the learning process and if it does what aspects of ICT make the strongest improvements on learning?

forside til kunnskapsoversikten Forhold ved skolen med betydning for mobbing
Kunnskapsoversikt

Forhold ved skolen med betydning for mobbing

Forskning viser at skolemiljøet har stor betydning for elevers, ansattes og foresattes opplevelse av kvalitet i skolen – faglig og sosialt. Stadig mer empirisk forskning bekrefter at godt skolemiljø virker helsefremmende, bidrar til trivsel og læring og hindrer mobbing og uønsket atferd.

En kvinne sitter i en trapp med hodet i hendene.
Forskningsnotat

Politiske tiltak for å redusere mobbing

Mobbing er et utbredt problem på skoler verden over. For å motarbeide dette problemet utformes og implementeres stadig nye politiske tiltak for å bekjempe mobbing i skolen. Slike politisk initierte tiltak benytter ulike fremgangsmåter, men hvor effektive er de i kampen mot mobbing?

Beinene til fire barn. Alle har på støvler og står på rekke.
Forskningsnotat

Anti-mobbeprogrammer kan redusere mobbing i skolen

En systematisk kunnskapsoversikt av anti-mobbeprogrammer viser at tiltak mot mobbing i skolen er effektive. Studiene som omfattes av denne systematiske kunnskapsoversikten viser samlet sett at forekomsten av mobbing ble redusert med opptil 20 prosent i etterkant av at elever hadde fullført slike programmer.

Et mørkt rom blir opplyst av en pc-skjerm
Forskningsnotat

Tiltak mot nettmobbing: Fungerer de?

Nettmobbing er et digitalt fenomen som er svært problematisk blant annet fordi det kan utføres til alle døgnets tider og uansett hvor en er, i motsetning til tradisjonell mobbing, som innebærer fysisk tilstedeværelse og sosial interaksjon. Forskjellige tiltak mot begge former for mobbing er utformet og implementert i skoler verden over, men denne systematiske kunnskapsoversikten1 har som formål å danne et klarerere bilde av hvor effektive tiltak spesifikt rettet mot nettmobbing er.

Ungdom med grå lue kikker ned. Bakgrunnen er i gråtoner.
Forskningsnotat

Faktorer som beskytter mot mobbing

Mobbing og nettmobbing blant barn og unge er stadig et problem. Mobbing påvirker hverdagen til alle involverte, både på individ- og samfunnsnivå. Zych, Farrington og Ttofi gjennomgår et utvalg meta-analyser i sine undersøkelser av faktorer som beskytter mot å bli involvert i både tradisjonell ansikt-til-ansikt-mobbing og nettmobbing.

Barn i klasserom bruker AR til å se solsystemet
Forskningsnotat

Pedagogiske tilnærminger til utvidet virkelighet

Smarttelefonens inntog har ført til en økning av bruk av teknologi i klasserommet, blant annet av utvidet virkelighetsteknologi, blir stadig mer populært i skolen fordi mange anser det å være et effektivt verktøy for både lærere og elever. Dette forskingsnotatet gir en oversikt over ulike pedagogiske tilnærminger til bruk av utvidet virkelighet i undervisningssammenhenger.

Et barn ligger på gulvet med en iPad og styrer elektriske leketøy.
Forskningsnotat

Små barns læring med robotteknologi

Denne systematiske kunnskapsoversikten gir innsikt i forskning om små barns læring med robotteknologi. Den trekker frem hvilke verdier som tillegges læring med robotteknologi gjennom hvordan dette blir definert, hvilke metoder som brukes og hvilke resultater det fokuseres på. Det legges også frem en oversikt over hva forskningen sier om lærings- og utviklingseffekter av læring med robotteknologi for små barn.

Et barn med VR-headset
Forskningsnotat

Pedagogiske antakelser og bruk av teknologi i skolen

Teknologi blir i økende grad brukt i lærings- og undervisningssammenheng, men det er store variasjoner i hvordan teknologien brukes fra skole til skole. Denne kunnskapsoversikten gir innsikt i hvordan læreres pedagogiske antakelser påvirker både om de tar teknologi i bruk, hvor mye de bruker teknologi og hvordan. Læreres bruk av teknologi blir vurdert i forhold til faktorer som f.eks. tidspress og hva slags antakelser lærere har om bruk av teknologi.

Helsepersonell kledd for operasjon i en operasjonssal
Forskningsnotat

Barrierar og løysingar for utvikling og implementering av nettundervising i medisin

E-læring eller nettundervising dreier seg om å ta nytte av teknologiske hjelpemiddel og gjera fagstoff tilgjengeleg på internett. Her ligg det mykje potensial, men mange faglærarar lenar seg likevel mest på tradisjonelle former for undervising. Eit forskarteam frå Irland (O’Doherty mfl.) har laga eit systematisk kunnskapsoversyn over barrierar hos medisinske faglærarar som vanskeleggjer implementering av e-læring og nettundervising og korleis ein kan jobba for å løysa desse.

Et barn koder på en iPad.
Forskningsnotat

Kognitive gevinster av å lære programmering i skolen

Denne artikkelen kan ha særlig interesse for grunnopplæring ettersom norsk skole får nye læreplaner høsten 2020, og programmering innføres som en tverrfaglig aktivitet forankret i matematikkfaget. Denne artikkelen er spesielt opptatt av overføringsverdien av det å lære programmering. Utvikler elever kognitive ferdigheter som er nyttige i andre fagområder eller andre kontekster?

En gutt med et lesebrett
Forskningsnotat

Didaktisk digital forteljing

Digital forteljing har vore brukt som pedagogisk metode sidan 1990-talet, men det manglar heilskaplege teoriar for bruk didaktisk digital forteljing i klasserommet. I eit systematisk kunnskapsoversyn1 grupperer forskarane Wu & Chen didaktiske digitale forteljingar inn i fem kategoriar og peiker på åtte utfall denne klasseromspraksisen kan ha. Dei trekk spesielt fram det dei kallar den rekonstruktivistiske digitale forteljinga som ein sjanger med stort potensiale i skolesamanheng.