Skip to main content
11 resources
Mannlig lærer i klasserommet gir en high five til en elev
Forskningsnotat

Nyutdanna lærarar og klasseromsleiing

Mange nyutdanna lærarar strever med klasseromsleiinga. Dette forskingsnotatet presenterer ein studie av kva slags profesjonsutviklingsprogram som gir nyutdanna lærarar best støtte til å bli trygge leiarar i klasserommet.

Barnehagegruppe
Forskningsnotat

Korleis skape eit positivt læringsmiljø i fleirkulturelle barnehagar?

Denne artikkelen undersøker kva barnehagelæraren kan gjere for å skape eit godt og inkluderande læringsmiljø i fleirkulturelle barnehagar. Forfattarane framhevar ein barnehagelærar som gir kjenslemessig støtte, som er varm og tydeleg, legger til rette for leik og læring mellom barn av ulike etnisitetar, og som har eit godt samarbeid med foreldra.

Tre små barn sitter rundt et bord med en voksen mens de leker med klosser
Forskningsnotat

Samspel mellom barnehagelærarar og fleirspråklege barn

Bruk av ikkje-verbal kommunikasjon og morsmål i barnehagen hjelper fleirspråklege barn i læringa deira. På same tid viser fleire studiar at desse barna ikkje får dei same læringsmoglegheitene i barnehagen som einspråklege barn.

Tre små barn leser sammen i en bildebok
Forskningsnotat

Tospråklegheit og kognitive evner

Det er ei vanleg oppfatning at tospråklege barn har kognitive fordeler som einspråklege ikkje har Denne artikkelen undersøker dette temaet og konkluderer med at dette truleg ikkje er tilfelle.

Lunsj på Arkeologisk museum
Forskningsnotat

Læreres uformelle læring: forskning fra to tiår

Både formell etterutdanning og uformell læring medfører at dagens lærere er i stadig utvikling også etter at de er ferdig utdannet. Dette forskningsnotatet ser nærmere på forskning på den utilsiktede, tilfeldige eller ubevisste læringen som skjer blant lærere i dagens utdanningssystemer.

Fem smilende barn, tre gutter og to jenter, holder hodene inntil hverandre mens de ser ned på fotografen.
Forskningsnotat

Likskapar og ulikskapar mellom kjønna

Både i forsking, populærlitteratur og kvardagstale har det vore, og er det, vanleg å lese og høyre at kvinner og menn er fundamentalt ulike, til dømes i tankegang, omsorgsevne eller profesjonelle prioriteringar. I 2005 publiserte Hyde ein metastudie som avkrefta at ulikskapane mellom kjønna var så store eller fundamentale som ein tidlegare hadde trudd. I dette systematiske kunnskapsoversynet tek Zell et al. over stafettpinnen etter Hyde og testar hypotesen om at det er større likskap enn ulikskap mellom kjønna. Denne studien ser òg på kor stabile forskingsresultata er på tvers av tidsperiodar, geografisk område/kultur, alder og psykologisk domene.

Fem barnehagebarn sitter foran en barnehagelærer som leser i en bok
Forskningsnotat

Inkluderingstiltak for barn av immigranter og etniske minoriteter i barnehagen

Hvilke fellestrekk har barnehagetiltak for å fremme sosial inkludering av immigrantbarn og etniske minoritetsbarn?

Et barn bygger med klosser
Forskningsnotat

Intervensjoner for barn og unge med autisme i inkluderende skoler og barnehager

I et utdanningssystem hvor et hovedmål for barnehager og skoler er å skape inkluderende fellesskap for læring og utvikling, blir det viktig å vurdere hvordan intervensjoner påvirker barn og elever som tidligere har blitt ekskludert fra klasserom og barnegrupper. Denne artikkelen gir oversikt over effektene av ulike intervensjoner for barn og unge med autisme i barnehager og skoler.

Rosa bokstaver spredt på en magnettavle
Forskningsnotat

Effekten av språkstimulering i barnehage og skole på generelle språk- og lesedugleikar

Ei godt utvikla språk er naudsynt for å kunne følgja med i skolen, og kunnskap om språkstimulering er grunnleggjande for å sikra at alle elevar får størst mogleg utbytte av undervisinga. I eit systematisk kunnskapsoversyn har utdanningsforskarane Rodge et al. (2019) samanfatta resultata frå 43 studiar på tiltak for å fremja språkforståing i barnehage- eller skolesetting, og dei utforskar resultata gjennom ein metaanalyse. Den samla effektstorleiken frå studiane syner ein liten positiv effekt av språkstimuleringstiltak på generell språkleg dugleik, men svært liten effekt på generell lesedugleik. Det er i tillegg få oppfølgingsstudiar som utforskar langvarige effektar av tiltaka.

Blondt barn i barnehagealder stabler klosser med tall på
Forskningsnotat

Effekter av tidlig intervensjon på utvikling av tallforståelse blant barnehagebarn og elever i 1. klasse

Barns utvikling av formelle matematikkunnskaper begynner med matematikkundervisningen i 1. klasse, men grunnlaget for denne utviklingen legges allerede tidlig i barndommen, når barnet utvikler sin tallforståelse. Det er sannsynlig at barn som har dårlig tallforståelse i barnehagen, har et dårligere utgangspunkt for å henge med i matematikkundervisningen i 1. klasse enn de barna som har god tallforståelse. Tidlige intervensjoner (tiltak) for å hjelpe de barna som henger etter i utviklingen av tallforståelse, kan utjevne forskjellene mellom barna før de begynner i 1. klasse. Dette forskningsnotatet oppsummerer en artikkel som presenterer forskjeller mellom slike tiltak og effekten av slike tiltak.

Forskningsnotat

Effekten av bokutdelingsprogrammer på barns utvikling av leseferdigheter

Bokutdelingsprogrammer tar sikte på å bedre leseferdighetsmiljøet i hjemmet ved å sende gratis bøker til småbarnsfamilier. Slike bokutdelingsprogrammer bidrar til at familiene får bøker som er tilpasset deres barns alder og kan tilrettelegge for felles leseopplevelser mellom foreldre og barn. Fordi tidlige leseopplevelser, det vil si leseopplevelser før skolealder, gir et viktig bidrag til barnets kognitive utvikling, språkutvikling og deres senere leseferdigheter, kan slike bokutdelingsprogrammer tenkes å bidra til å utjevne forskjeller i leseferdigheter mellom barn fra tekstrike og tekstfattige hjem.