MENY

Hvordan kan vi finne ut hva matematikklærere kan?

Matematikklæreres kunnskap i matematikk og i det å undervise i faget har svært stor betydning for kvaliteten på undervisningen og for elevenes læring. Men hvordan kan vi måle og studere denne kunnskapen?

Det har Janne Fauskanger studert i doktoravhandlingen «Å måle og studere matematikklæreres undervisningskunnskap».                                     

Regjeringen har nylig satt i gang en storstilt videreutdanning av matematikklærere. Tidligere forskning har vist at det er viktig å identifisere matematikklærere som har mindre gode resultater blant sine elever, og tilpasse videreutdanning til lærernes behov.

Hva er det disse lærerne trenger å lære mer om? Hvordan kan man finne ut hva de trenger å lære mer om?

Undervisningskunnskap i matematikk

Svarene på disse spørsmålene er viktige for å kunne planlegge både grunn-, etter- og videreutdanning av lærere.

Matematikklæreres kunnskap i matematikk og i det å undervise i faget, såkalt undervisningskunnskap i matematematikk (UKM), er mer enn allmenn fagkunnskap. Den inneholder også matematisk kunnskap spesiell for lærergjerningen.

For en lærer er det for eksempel ikke nok å vite hvordan en metode virker. Læreren må også vite hvorfor den virker.

Hva kan lærerne fra før?

Fauskanger har studert verktøy som brukes til å kartlegge matematikklæreres UKM.

– ​Skal regjeringens storsatsing på videreutdanning av matematikklærere lykkes, må  lærere få utviklet sin UKM. Men da må vi først finne ut hvilken undervisningskunnskap de har fra før. Til det trenger vi verktøy som kan måle og studere dette, forklarer Janne Fauskanger som er førstelektor ved grunnskolelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger.

Hun har spesielt sett på hvordan et amerikansk verktøy, kalt UKM-instrumentet, fungerer i en norsk skolesammenheng. UKM-instrumentet er utviklet for å kunne tilpasse etter- og videreutdanning til lærernes behov, og for å studere utviklingen i lærernes UKM.

Sammenheng

Det er også funnet en sammenheng mellom læreres UKM målt med dette instrumentet og kvaliteten på deres undervisning og elevenes resultater.

Det viser seg nemlig at lærere med høy score på oppgaver målt med dette instrumentet også har bedre matematisk kvalitet på sin undervisning og bedre resultater blant sine elever.

Fauskanger har studert instrumentet ved at matematikklærere har svart på flervalgsoppgaver som er ment å gi innsikt i deres UKM, og lærernes skriftlige refleksjoner og diskusjoner.

Muligheter og utfordringer

Forskeren har funnet flere muligheter, men også utfordringer, tilknyttet bruk av UKM-instrumentet i en norsk sammenheng.

Gode UKM-oppgaver gir, sammen med skriftlige refleksjoner, nyttig informasjon om læreres UKM for lærerutdannere som skal utvikle videreutdanning

På utfordringssiden tyder resultatene på at det er vanskelig å vite hvilken type kunnskap UKM-oppgavene gir innsikt i. Det er vanskelig å vite om instrumentet måler viktig lærerkunnskap.

– ​Det ser ut som lærerne bruker andre deler av sin undervisningskunnskap til å svare på oppgavene enn de kunnskapene oppgavene var ment å måle, og at oppgaver med svaralternativ «Jeg er ikke sikker» er spesielt utfordrende, sier Janne Fauskanger.

Disputas og prøveforelesning

Janne Fauskanger disputerer for  doktorgraden i utdanningsvitenskap fredag 10. april 2015 i Arne Rettedals hus, auditorium Ø-120. Prøveforelesningen begynner klokken 1000, mens selve disputasen begynner klokken 1200.

Tittel på prøveforelesningen er «Kunnskap, viten (knowing), innsikt (proficiency), dyktighet (skills) og kompetanse i matematikk og i det å undervise matematikk: Hva innebærer ulike vitenskapelige syn på disse begreper for lærerens profesjonelle yrkesutøvelse».

Portrett av Janne Fauskanger, grunnskolelærerutdanning, Universitetet i Stavanger

Janne Fauskanger disputerer for doktorgraden i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger 10. april 2015.