MENY

Mange unge menn er misfornøyde med egen kropp

Unge menn sliter med den hittil ukjente tilstanden muskeldysmorfi hvor det overdrevne fokuset på å bli muskuløs og definert, overskygger alt annet i hverdagen, viser ny undersøkelse.

Bildet viser en ung mann som trener styrke. Mange unge menn sliter med tilstanden muskeldysmorfi. Foto: Elisabeth Tønnessen.

Har du ikke hørt om muskeldysmorfi? Det er kanskje ikke så rart. Tilstanden er relativt ukjent blant folk flest, og er heller ikke forsket på i stor grad. Det var grunn nok til at Sebastian Schanche Sandgren (23) ønsket å utforske utbredelsen av tilstanden hos fysisk aktive menn på treningsstudio.

Drømmer om drømmekroppen

Muskeldysmorfi, også kjent som megareksi, er en tilstand hvor overopptattheten av å bli muskuløs og få definerte muskler, overskygger alt annet i hverdagen. Én av fire unge menn ved treningssentrene i Stavanger og Sandnes opplever en overdreven følelse av ikke å være muskuløse nok, viser en ny undersøkelse.

Det er Sebastian Schanche Sandgren som står bak undersøkelsen. Han har undersøkt temaet i bacheloroppgaven på idrettsstudiet ved Universitetet i Stavanger (UiS). I flere timer i vår, stod han oppstilt på fem ulike treningssentre i Stavanger og Sandnes og delte ut et spesifikt spørreskjema utviklet av en psykolog til 156 unge, tilfeldig utvalgte menn med en gjennomsnittsalder på 25 år som trente styrke i gjennomsnitt 7 timer per uke. De skulle svare på spørsmål knyttet til eget selvbilde, ønsket om større muskler og om funksjonell svekkelse. Resultatene viste at 40 av de 156 personene var i faresonen for å utvikle muskeldysmorfi.

– Jeg ble egentlig ganske overrasket over hvor stor utbredelsen er og hvor stort problem dette synes å være for mange. Jeg synes også at det er sjokkerende hvor lite forskning som finnes på området, og at det ikke finnes gode nok forebyggende tiltak for de som er i faresonen, sier han.

– Veldig viktig undersøkelse

Shaher A. I. Shalfawi, førsteamanuensis innen idrett ved UiS, er Schanche Sandgrens veileder. Han forteller at det har blitt gjennomført studier innen temaet tidligere, men at disse undersøkelsene er begrenset. 

– Det har vært undersøkelser på blant annet muskeldysmorfi i vektløftning og de kliniske trekkene ved tilstanden, men det er generelt forsket lite på dette. I Norge har vi veldig lite forskning på utbredelsen av muskeldysmorfi, utenom en studie fra NTNU i 2000, der forfatteren konkluderte at 6,5 prosent blant 76 menn hadde muskeldysmorfi. Derfor er denne undersøkelsen veldig viktig, sier Shalfawi-

Han mener oppgaven til Schanche Sandgren kan sette fokus på det han anser for å være et svært viktig tema i samfunnet i dag, der stadig flere unge mennesker overtrener, går på ekstreme dietter og i verste fall tar i bruk anabole steroider eller andre ulovlige stoffer i jakten på den «ideelle» mannskroppen.

– Jeg håper denne undersøkelsen kan øke unge menneskers bevissthet om tilstanden, og at personlig trenere og ansatte ved treningssentre kan ha mer fokus på å lære klientene sine å skille mellom den totale helse og den «ideelle» mannskroppen en stadig blir eksponert for i media og reklamer. Fokuset bør heller rettes mot mennesket som helhet, både psykologisk og fysiologisk. Det er ekstremt viktig å skille mellom utseende og et menneskes totale helse, og kanskje disse resultatene vil få flere til å innse at å være sunn ikke har mye med hvordan man ser ut, sier Shalfawi.

Tåler ikke kroppene sine

Muskeldysformi kan gå ut over flere ting i livet til den som er rammet av tilstanden, og alt fra skole og jobb til venner og familie kan bli nedprioritert til fordel for trening. Men hvordan kan man vite at man er i faresonen for å utvikle muskeldysmorfi?

– Symptomene på tilstanden kan være at man stadig har behov for sjekke hvordan man ser ut, at man overtrener, skjuler seg i store klær, eller at man fungerer dårlig i dagliglivet og sliter med angst og depresjon, forteller Schanche Sandgren.

Mange av mennene som deltok i undersøkelsen mente selv at de hadde for liten kropp, for mye kroppsfett, at de ønsker større muskler og mellom 25-26 prosent av dem innrømmet at de hatet sin egen kropp. 

Håper flere blir informert

Schanche Sandgren har delt de 156 personene inn i deres kroppsmasseindeks. 90 personer var klassifisert som normalvektige, 56 var overvektige, mens ti var farlig overvektige. Det var de normalvektige som hadde størst utbredelse av muskeldysmorfi, med 28 prosent. Resultatene avslørte også at personer i faresonen scoret høyest på lysten til å bli større i muskelmasse.

– Jeg tror den store utbredelsen av tilstanden i stor grad skyldes stort kroppspress – både i media og i samfunnet for øvrig. De fleste bilder framstiller den «ideelle» mannskroppen som sterk, muskuløs og definert. Det er et overdrevet bilde som unge menn til stadighet blir eksponert for og til slutt begynner mange å tro at det er en slik kropp som er normal for folk flest, og at man er unormal om man ikke har en slik kropp, sier Schanche Sandgren.

Han håper at studien kan gjøre at flere blir oppmerksomme på tilstanden, og at det blir satt i gang flere forskningsprosjekter rundt temaet. I tillegg ønsker han at det blir et mindre fokus på utseende på plakater og bilder som henger på treningssentrene.

Blitt et samfunnsproblem

– Muskeldysmorfi har blitt et samfunnsproblem der samfunnet som helhet har satt en viss standard for at man må ha lite kroppsfett og markerte muskler for å bli sett på som fysisk attraktiv. En slik oppfatning av kroppen, medfører ofte psykiske plager for mange individer og bidrar til utviklingen av muskeldysmorfi. Det brukes 60-70 milliarder kroner hvert år på psykiske lidelser i Norge og forskningen på området er svært underfinansiert. Utbredelsen av muskeldysmorfi er antatt å øke med årene – så det er ingen tvil om at betraktelig mer forskning er nødvendig for å øke vår forståelse om lidelsen slik at gode forebyggende tiltak kan utvikles og praktiseres i fremtiden, sier Schanche Sandgren.

Tidligere denne måneden presentere han resultatene sine på National Strength and Conditioning Association (NSCA), som årlig holder verdens største konferanse innen sportsvitenskap. 

– De fleste jeg snakket med etter presentasjonen min, synes at resultatene fra studien var veldig interessante. Det oppstod flere diskusjoner rundt studien, og de fleste virket til å være enige i viktigheten av dette temaet, sier Schanche Sandgren, som skal forske videre på temaet når han skal skrive masteroppgave.


Tekst: Maria Gilje Torheim
Foto: Elisabeth Tønnessen/UiS


Kilde: 

Sandgren, S.S. Muskeldysformi. Et norsk utvalg fysisk aktive menn som trener på helsestudio, 2016.

Pope CG, Pope HG, Menard W, Fay C, Olivardia R, and Phillips KA. Clinical features of muscle dysmorphia among males with body dysmorphic disorder. Body Image 2: 395-400, 2005.

Choi PY, Pope HG, Jr., and Olivardia R. Muscle dysmorphia: a new syndrome in weightlifters. Br J Sports Med 36: 375-376; discussion 377, 2002.

Walker DC, Anderson DA, and Hildebrandt T. Body checking behaviors in men. Body Image 6: 164-170, 2009.