MENY

Undersøker malawisk matteundervisning

UiS-studentene Ingrid Bergtun og Frida Staberg kom nylig tilbake fra et måneds langt opphold i Malawi der de har studert malawisk matteundervisning på kloss hold. – Det overrasket oss var hvor mye som faktisk var likt mellom norsk og malawisk matteundervisning med tanke på hvor ulike landene er, sier de.

Området rundt skolen der UiS-studentene var på besøk. Området rundt skolen der UiS-studentene var på besøk. Foto: privat.

Studentene Ingrid Bergtun (23) fra Sandefjord og Frida Staberg (23) fra Mosvik går siste året på masterprogrammet i Utdanningsvitenskap -Matematikkdidaktikk. For et par uker siden kom de hjem fra det afrikanske landet Malawi der de har bodd i en måned for å drive feltarbeid på en skole. Materialet og inntrykkene de nå sitter igjen med, skal de bruke i masteroppgavene sine som skal være ferdige i juni.

Styrke utdanningen
Bakgrunnen for turen og masteroppgavene kan de to studentene takke det 5-årige prosjektet ved UiS «Improving Quality and Capacity of Mathematics Teacher Education in Malawi» for. Prosjektet skal jobbe for å styrke utdanningen av matematikklærere i Malawi både gjennom å bidra til en økt kapasitet, men også gjennom forskning og ny kunnskap. Sammen med Universitetet i Malawi er UiS tildelt 16,5 millioner gjennom NORHED-programmet. 

Prosjektet førte til at to UiS-studenter i fjor fikk muligheten til å skrive masteroppgave om hva som styrer matematikkundervisningen i den malawiske grunnskolen. I år var det Ingrid og Frida som fikk samme sjanse til å dra ned til landet og undersøke matematikkundervisningen i den malawiske grunnskolen. Det blir også jobbet med å på plass en avtale som gjør det mulig for lærerstudenter ved UiS å gjennomføre praksisperioden i Malawi.

Samme utfordringen
Ingrid og Frida tilbragte to uker og to dager i matematikktimene i en sjuende klasse i den malawiske byen Zomba. Der fikk de fulgt undervisningen og tok samtidig opp timene på film. Nå jobber de med å analysere materialet de sitter på fra turen. Selv om de benytter seg av samme bakgrunnsmateriale, skal de to studentene undersøke to ulike områder i sine masteroppgaver.

Mens Ingrid skal studere konkretiseringen i matematikkundervisningen, skal Frida se nærmere på vurderingen i matematikkundervisningen. De vil blannet annet sammenligne funn med praksis i Norge. Foreløpig er de ikke kommet til en konklusjon i sine oppgaver, men de har sett noen tendenser og blitt overrasket flere ganger.

– Det overrasket oss i grunn hvor mye som faktisk var likt mellom norsk og malawisk matteundervisning med tanke på hvor ulike de to landene er. Vi spurte lærerne på skolen hva som var det mest utfordrende med dagens undervisningssituasjon. På forhånd forventet vi at de skulle nevne ressurser, men i stedet svarte de: Dårlig tid og for store klasser. Det er det samme som mange lærere i Norge opplever som en utfordring, sier Staberg.

Kreative i undervisningen
De presiserer likevel at det er store forskjeller mellom undervisningssituasjonene i Norge og Malawi. Lærerne på skolen de besøkte, har ofte ansvar for over hundre barn og har begrenset med ressurser. Det fører til at de må være veldig kreative når det gjelder konkretiseringsmateriale de bruker i undervisningen.

– I Malawi sparer de på alt, og det er ingenting som kastes. Der kan de bruke for eksempel flaskekorker og take away-esker til konkretisering i matematikken. De har gjerne mindre tid å bruke på å planlegge timene sine enn norske lærere og siden Malawi er ett av de fattigste landene i Afrika, har de også lite å rutte med. Men lærerne var likevel ikke opptatt av å klage på tilstanden, de prøvde i stedet å gjøre det beste ut av det de hadde. Det var tankevekkende for oss, sier Bergtun.

Lite hjelpemidler
Den første uken studentene var i Malawi, var det regntid og flom. Det førte til at bare halvparten av elevene kom på skolen fordi de verken hadde regnkle eller paraply og det var vanskelig å komme seg frem. Selv om klassen de observerte var en syvende klasse, var elevene mellom 10-17 år. Det forklarer Bergtun med at de har et opprykkssystem i landet som ikke går på alder, men ferdighetene til barna. I tillegg må de gå opp igjen terminer om de stryker. På skolen de besøkte var det ikke stor forskjell i kjønn på elevene, og UiS-studentene ble fortalt at de store forskjellene kom på secondary school, da flere jenter enn gutter slutter.

De to studentene oppdaget også at undervisningen som foregikk i klasserommet var aktiv og deltagende, men at alt foregikk på tavlen og det ble ikke brukt hjelpemidler som kalkulatorer eller lærebøker. Med èn lærer på 114 elever, ble det også lite eller ingen tid til individuell opplæring.

– Det var mye som ble undervist som elevene måtte lære bare ved å regne det ut i hodet. Det førte til at noen forstod det, mens andre ikke fikk det med seg i det hele tatt. All undervisning foregikk også på engelsk, og det var noen elever som ikke var så gode i engelsk, og det var også utfordrende når de skulle prøve å forstå hva som foregikk, sier Bergtun. 
Chichewa er det lokale språket, men engelsk er offisielt språk og er i tillegg undervisningsspråk fra 5. klasse.

Positive opplevelser
Studentene har fått med seg mange gode opplevelser og nye inntrykk i bagasjen med hjem til Norge. De forteller at de har fått med seg en helt annen side av Malawi enn de hadde fått ved å reise dit som vanlige turister. De ble kjent med mange nye mennesker på gjestgiveriet de bodde på, og har bare positive opplevelser fra oppholdet.

– Malawi er et veldig trygt og fint land med mange hyggelige og hjelpsomme mennesker. Vi lærte veldig mye under dette oppholdet som vi kan ta med oss videre inn i våre masteroppgaver, men også i undervisningssammenheng. Da vi fikk sjansen til å bli med på dette prosjektet, kunne vi ikke si nei. Det er ikke sikkert vi ville fått denne muligheten senere i livet, sier Staberg.

Begge studentene jobber deltid som lærere ved to ulike skoler i Stavanger, og Bergtun skal snart presentere litt av det hun lærte for sine kolleger på Madlamark skole. Før de kom inn på masterprogrammet ved UiS, gikk de begge på grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn.

Ingrid Bergtun forteller elevene om hvorfor de var til stede i timene.

Ingrid Bergtun forteller elevene om hvorfor de var til stede i timene. Foto: privat.