MENY

Hvordan skal lektorutdanningen utvikles?

– Rammeplanen sier at fag, pedagogikk og didaktikk skal integreres i lektorutdanningen, men hva betyr det og hvordan skal dette gjennomføres i praksis?

  • Paneldebatt om hvordan fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis bør integreres i lektorutdanningen.
    Paneldebatt om hvordan fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis bør integreres i lektorutdanningen.
  • Dekan ved det Humanistiske fakultet, Elaine Munthe ledet paneldebatten.
    Dekan ved det Humanistiske fakultet, Elaine Munthe ledet paneldebatten.
  • Professor Kirsti Klette ved Universitetet i Oslo.
    Professor Kirsti Klette ved Universitetet i Oslo holdt innlegg om lektorutdanning i Norge og andre land.
  • Instituttleder Odd Magne Bakke ønsket velkommen til den nasjonale lektorutdanningskonferansen.
    Instituttleder Odd Magne Bakke ønsket velkommen til den nasjonale lektorutdanningskonferansen.
  • Den nasjonale lektorutdanningskonferansen samlet deltagere fra hele landet.
    Den nasjonale lektorutdanningskonferansen samlet deltagere fra hele landet.

Det spørsmålet innledet instituttleder Odd Magne Bakke ved Institutt for kultur- og språkvitenskap med under den nasjonale lektorutdanningskonferansen som i disse dager blir arrangert ved UiS.

– Integrasjon i lektorutdanningen vil være selve stikkordet for denne konferansen, og det er dette vi nå skal diskutere. Kanskje kommer vi også fram til noen mulige løsninger?

Hva er en god lærerutdanning?

Kirsti Klette, professor ved UiO, gav deltagerne en mulighet til å se på den norske lektorutdanningen med et komparativt blikk. Hun la fram resultatene fra CATE-prosjektet (Coherence and Assignment Study in Teacher Education), som ser nærmere på sammenhengen mellom teori og praksis ved lærerutdanningsinstitusjoner i Norge, Finland, Chile, Cuba og USA. Klette innledet med å gjøre rede for hva som kjennetegner en god lærerutdanning.

– En god lærerutdanning har en klar visjon om hva som kjennetegner god læring og undervisning. I tillegg er den koherent i den forstand at det er nedfelt som et konsistent budskap på tvers av programplaner, pensum, oppgaver, leselister og praksisoppgaver – og evner å koble teori og praksis, uttalte Klette under sitt innlegg.

Bakgrunnen for CATE- prosjektet var blant annet å se på hvordan campusopplæringen bidrar til å skape koherens.

– Et av de mest interessante funnene fra vår studie, er at det er de som har løpende praksis, det vil si at de har beveger seg fram og tilbake mellom campus og skolen på daglig basis, har ikke bare mer praksis – denne løsningen muliggjør også en tettere kobling mellom teori og praksis, uttalte hun.

Viser et mønster

Klette forklare videre hvordan resultatene fra CATE-prosjektet viste et mønster som gikk på tvers av lærerutdanningsinstitusjonene.

– For å sette det litt på spissen – alle institusjonene var gode på så å si alt, bare ikke på elevene. De var gode på det indirekte – på å planlegge, analysere, se på læringsmateriell og å snakke om praksis, men ikke så gode på å legge til rette for undervisningsrepertoar som kan hjelpe enkeltelevene. Kanskje det sier oss at vi må jobbe mer systematisk med å finne ut hva elevene egentlig sliter med, sa Kleppe.

Under konferansens første dag ble det også arrangert en paneldebatt om hvordan fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis bør integreres i lektorutdanningen. Her oppfordret Marie von der Lippe, førsteamanuensis, i religionsvitenskap ved UiB ledelsen ved universitetene om å satse på lektorutdanningen. Charlotte Søyland, som er student ved lektorutdanning 8.-13. trinn ved UiS, mente at fagene i større grad må tilpasses og gjøres relevante for undervisningssituasjoner, og at lektorstudentene må få mulighet til å gå ut i praksis tidligere i studieløpet enn de får i dag.


Tekst og foto: Maria Gilje Torheim