MENY

Hvorfor studere matematikk og fysikk?

Stipendiat Stian forteller litt om hans vei fra bachelor helt opp til doktorgrad!

Heisann! Hvem er du?

Hei! Jeg er Stian, 27 år, gift, vegansk, norsk-bulgarsk introvert fra Sauda med sans for naturvitenskap, data og ryddighet.

Hyggelig å møte deg! Så hva driver du på med til daglig?

Jeg holder på med en doktorgrad, og da går hovedsakelig i tre ting: lesing, programmering og kaffedrikking. Jeg studerer dynamikken og stukturen til noen kompliserte krystaller, og hverdagen går i å skrive programkode som hjelper meg å analysere data og teste ut modeller. Jeg har vært med ned noen ganger til ESRF i Grenoble, Frankrike hvor vi har anledning til å få veldig gode, indirekte målinger av atomstrukturen til krystallene, samtidig som vi har en dynamisk forandring i trykk eller temperatur. Målet nå er å kunne gjøre rede for store og små trekk i de eksperimentelle målingene. En god forståelse av materialet er en fortutsetning for videre arbeid. Det handler i bunn og grunn om å få mer kunnskap og individuell erfaring. 

Du tar en doktorgrad? Wow! Hvordan havnet du her?

Jeg har alltid likt realfag på skolen, og etter videregående skole var jeg et år i USA og tok diverse ingeniørfag. Jeg var litt usikker på hvilken vei jeg skulle ta videre da året var omme, men jeg satt med følelsen av at en dypere forståelse og innsikt i matte og fysikk var nyttig. Jeg var også nysgjerrig på hvordan det så ut på mer avansert nivå, og hvordan det ville være å ha en større innsikt i fagene.

I løpet av bachelorstudiet får man en innføring i ymse emner, og så stiller man kursen videre litt selv med valget av bacheloroppgave. Jeg syns det var gøy å holde på med, så jeg fortsatte rett på master etterpå. Det er klart at jo lengre man kommer, desto mer innviklet og vanskelig blir alt, men samtidig blir det mer tilfredsstillende å få ting til og å se sammenhenger mellom det man har lært. Hva som motiverer folk er nok individuelt, men jeg tror mange kan være enig i at å ha en bakgrunn i matematikk og fysikk fungerer litt som en billett inn til det som er mest spennende å jobbe med i dag.

 

Og hvordan er livet som ph.d.-student? 

Selv om du har den uunngåelige doktorgradsavhandlingen hengende over deg, er det en herlig jobb. Du har én eller flere veiledere som involverer deg i forskningsprosjekter eller andre oppgaver, som du står ganske fritt til å jobbe med på din måte. Du kan veksle mellom eksempelvis å jobbe veldig teoretisk en periode, lære noe nytt eller å fordype deg i et dataprogram. Med den digitale hverdagen vår er det klart at du har en ganske fleksibel jobb.

Arbeidet er for det meste avslappende, men før eller siden kommer man til et problem som tar lang tid, så det kan jo være litt frustrerende. Men det er ikke alltid en dårlig ting; jeg har flere ganger tatt meg selv i å tenke «Å nei, det er bare én time igjen til jeg må hjem» hvis jeg er midt oppi noe. Jeg er takknemlig for å ha en jobb hvor man tenker slik av og til.

Fra tid til annen reiser man også ut på konferanser på det aktuelle fagfeltet, hvor man får truffet folk som holder på med noenlunde det samme som deg og får se hva som er nytt på fronten. Ellers vil jeg si at det er ganske rolig og fint arbeidsmiljø. Matematikere og fysikere er generelt sett snille og greie folk, så man får ganske kjekke kollegaer også. 

 

Hvorfor har du valgt å ta doktorgrad, egentlig?

Ja, det lurer jeg også på av og til. Jeg har kke hatt noen klar forestilling om hva jeg vil bli (og har det egentlig fortsatt ikke). Skal man bli forsker, er det jo naturlig å jobbe mot en doktorgrad. Da masterutdanningen min nærmet seg slutten var jeg fortsatt usikker på hva jeg konkret ville jobbe med etterpå, men det føltes uansett som om jeg var på riktig plass. Da det var anledning til å ta en ph.d.-utdanning og gå videre på det jeg holdt på med i mastergradsprosjektet, tenkte jeg at selv om det kan bli litt utfordrende er det greit å "smi mens jernet er varmt" å gå inn for det nå. Så langt er jeg glad for at gjorde det.

 

Hvor går veien når du er ferdig med doktorgraden?

Tja, jeg har ingen konkret plan om hva jeg skal finne på etter ph.d.-en. På mange måter liker jeg det jeg holder på med, men samtidig føler jeg ikke at en fullstendig teoretisk karriere passer meg. Så kanskje jeg skal sikte meg litt mer inn på å anvende det jeg har lært.

Nå har jeg etablert meg i Stavanger-området, så å reise mye rundt på utveksling føler jeg ikke et like stort behov for som tidligere. Men er man fri og frank og har lyst på å jobbe både hist og pist er det ingenting ved dette karrierevalget som setter en stopper for det. Det oppfrodres til å tilbringe et semester utenlands for å skifte stue litt og få nye impulser. Nå er jeg over halvveis i studieløpet, så det er kanskje på tide å pakke kofferten igjen snart.

 

Tusen takk for praten! Helt til slutt, har du noen tips til folk som vurderer å studere matematikk og fysikk?

Hvis jeg skulle studert på nytt, ville jeg lært meg litt programmering parallelt med matten og fysikken, helt fra begynnelsen av. Hvis man skal kode løsninger på problemer, blir man nødt til å dele opp oppgaven i passelige biter og ta seg tid til å skjønne hvert steg på veien. Data og programmering går hånd-i-hånd med matte og fysikk, og gjør det mer gøy og kreativt å holde på med. Jeg tror uansett at hvis man kjenner på at matematikk og fysikk virker interessant å studere, vil man oppdage et eller annet som man liker og vil holde på med videre.

Noen ganger kan det bli litt kjedelig eller vanskelig å skjønne ting kun fra tekstbøker, så et siste tips er å la seg inspirere av mye bra innhold på YouTube og Reddit.

Portrettfoto av Stian Penev Ramsnes.

Stian Penev Ramsnes tar doktorgrad ved Institutt for matematikk og fysikk. Da går det stort sett i lesing, programmering og kaffedrikking.