MENY

Økt andel kvinnelige professorer på UiS

Søndag er FNs internasjonale dag for kvinner innen forskning. UiS’ eget program for å øke andelen kvinnelige professorer har gitt resultater. Andelen har gått opp fra 21 til 27 prosent.

Merete Vadla Madland, Aksel Hiorth, Randi Valestrand og Sissel Opsahl Viig. Det Nasjonale IOR-senteret utmerker seg blant det teknisk-naturvitenskapelige miljøene. Her er det flest kvinner både i lederteamet, administrasjonen og blant stipendiatene. Fra venstre senterleder Merete Vadla Madland, forskningsdirektørene Aksel Hiorth og Randi Valestrand og direktør for feltimplementering Sissel Opsahl Viig. Direktør for akademia, Svein M. Skjæveland, var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Marius Vervik

De fleste professorene ved UiS er menn, men andelen kvinner stiger stadig. UiS hadde ved utgangen av fjoråret 27 prosent kvinner i professor- og dosentstillinger. Dette er ett prosentpoeng over det nasjonale målet om en kvinneandel på 26 prosent.

– Resultatet er marginalt lavere enn i 2016, men tallene viser likevel at vi er i ferd med å stabilisere oss på et nivå som er betydelig høyere enn tidligere år, sier Gunhild Bjaalid, prosjektleder for prosjektet «Kvinner til topps – UiS i bevegelse og balanse» som ble etablert i 2015.

Kvinner til topps er et likestillingsprosjekt finansiert av Forskningsrådet. Målsettingen er at i 2018 skal 28 prosent av professorene ved UiS være kvinner.

Tre professoropprykk

Av de 21 kvinnene som så langt er tatt opp i «Kvinner til topps»-programmet har tre fått opprykk til professor, mens flere er i ferd med å forberede søknad om kompetanseopprykk.

– Fortsatt er det på en del områder, som innenfor de matematiske og naturvitenskapelige fagene, svært krevende å rekruttere kvinner, sier Bjaalid.

Situasjonen ved det teknisk-naturvitenskapelige fakultet er mest prekær; her er 9 prosent av professorene kvinner, og andelen har vært uendret siden 2005. Andelen kvinner i forskerstillinger/førsteamanuensisstillinger er bedre – 29 prosent.

Det Nasjonale IOR-senteret har hyggeligere tall å vise til når det gjelder kjønnsbalanse. I ledergruppen er tre av fem kvinner. Tar man med hele administrasjonen er seks av åtte kvinner.

Av de 18 doktorgradsstudentene som er tilknyttet senteret, er ti av dem kvinner; Remya Nair som jobber med smartvannsinjeksjon, Mona Wetrhus Minde som studerer hvordan ulike væsker påvirker mineralene når de sprøytes inn i finkornede bergarter og Tijana Voake som undersøker hvordan temperaturforandringer påvirker styrken i steinen – for å nevne noen.

Én av få

Leder ved Det Nasjonale IOR-senteret, Merete Vadla Madland, var den første kvinnelige professoren i reservoarteknologi ved UiS – og den andre kvinnelige professoren ved Institutt for petroleumsteknologi. Hun er glad for at kvinnene er sterkt representert ved IOR-senteret.

– For meg har det vært viktig å skape et godt klima for samarbeid, og da er det en stor fordel at vi har en viss balanse mellom kjønnene, sier Madland.

Ikke bare er kvinnene ved senteret mange, de er også svært produktive når det kommer til forskning. Til enhver tid er det i overkant av 100 forskere tilknyttet Det Nasjonale IOR-senteret. Selv om de aller fleste av disse er menn, står kvinnene for rundt en tredel av all forskningen som ble registrert i den nasjonale forskningsdatabasen Cristin i fjor. Det Nasjonale IOR-senteret hadde totalt 282 registreringer, 90 av disse var fra kvinnelige forskere.

– Det er svært gledelige tall. Forskerne tilknyttet senteret er generelt veldig aktive, men det er godt å se at kvinnene bidrar så sterkt som de gjør.

Kvinner i forskning

Søndag 11. februar er FNs internasjonale dag for kvinner og jenter innen forskning (International Day of Women and Girls in Science). I Norge, som på Det Nasjonale IOR-senteret, er det flere kvinner enn menn som tar doktorgrad, men færre kvinnelige førsteamanuensiser og professorer enn mannlige.

Resolusjonen bak denne FN-dagen framhever betydningen av «tilgang og deltagelse for kvinner og jenter, i utdanning og trening innen vitenskap og teknologi, inkludert kvinners likeverdige rett til full sysselsetting og anstendig arbeid».

Hvorfor er det så viktig å heve andelen kvinner innen akademia?

– Kunnskap er makt. Vi trenger balanse, også innen akademia. Fortsatt er det alt for få kvinnelige professorer og forskere i de naturvitenskapelige fagene. Forhåpentligvis vil disse tallene jevnes ut i løpet av de nærmeste årene. Blant stipendiatene er jo kvinnene i flertall, så det bør gi utslag på faglige ansettelser ved universitetet i tiden som kommer, avslutter Madland.

Tekst: Kjersti Riiber