MENY

Status i utviklingen av Dale

Fire byplanleggingsstudenter ved Universitetet i Stavanger har sett nærmere på planene for Dale, det grønne, fornybare og bilfrie samfunnet som er planlagt bygget på østsiden av Gandsfjorden. De konkluderer med at det er flere problemer og mangler som må rettes opp før en eventuell gjennomføring av prosjektet.

Bak fra venstre: Veileder Harald N. Røstvik, sammen med studentene Ibrahim Mufti Pradityo og Kjartan Løvaas. Foran står studentene Jasmin Alimari og Kristin Ye-Eun Yoon sammen med medveileder Knut Jonas Espedal. Bak fra venstre: Veileder Harald N. Røstvik, sammen med studentene Ibrahim Mufti Pradityo og Kjartan Løvaas. Foran står studentene Jasmin Alimari og Kristin Ye-Eun Yoon sammen med medveileder Knut Jonas Espedal.

En helt ny, bilfri, by for 15 000 mennesker, kun basert på fornybar energi. Er det realistisk? Kanskje ikke, skal vi tro bachelorstudentene i Byplanlegging BYG 260 som mandag 11. desember presenterte sine funn for publikum.

– Det var mye å finne, sier Kristin Ye-Eun Yoon, en av studentene bak oppgaven.

Hun har sammen med Jasmin Alimari, Kjartan Løvaas og Ibrahim Mufti Pradityo vurdert fire elementer, eller analysetema, i de fremlagte planene for Dale: bærekraft, urbant miljø, transport og tidsperspektiv.

Studentene ble tildelt et analysetema hver, som de skulle fordype seg i. På denne måten ble det enklere for hver student å fokusere på et tema, og spisse analysen til det temaet. I konklusjonen ble alle temaene sett i sammenheng. Der kan man lese at det er flere punkter i utviklingen av Dale som trenger nærmere redegjøring:

 

Flere punkter i planen skinner igjennom som lite gjennomtenkte. Å etablere et bilfritt samfunn plassert i idylliske Dale, virker forlokkende før en tenker på skalaen til parkeringshusene som skal legges på Gauselsiden av fjorden. Planleggingen av disse har blitt helt utelatt fra planen. Samtidig mangler det informasjon om en del sosial infrastruktur på området.

 

Hele befolkningsveksten

– Vi tenker jo at prosjektet fremstår litt overdimensjonert, sier Løvaas. Han peker på befolkningsvekst som et av de viktigste funnene de har gjort i oppgaven.

– Slik vi forstår det, ønsker de å ta hele befolkningsveksten fra Sandnes i denne perioden. Samtidig legger de opp til en spesiell livsstil i dette bilfrie samfunnet, sier han.

I planene for Dale regner man med å ta rundt halvparten av all befolkningsveksten i både Stavanger og Sandnes i løpet av utbyggingsperioden. Det er heller ikke tatt hensyn til at det er planlagt at Sandnes sentrum skal gjennomgå en stor transformering, og et stort antall boliger skal bygges. I planen for Dale er det skissert at det vil flytte inn færre personer i hele Sandnes kommune, enn det planlegges skal flytte inn på Dale i den gjeldende tidsperioden.

Studentene har konkludert med at gondolbanen som er planlagt som innfartsåre er gjennomførbar, men at det ikke er tatt høyde for at Dale-innbyggernes biler må kunne plasseres på Gausel.

– Det er snakk om enorme flater som må benyttes som parkeringsplass, sier Løvaas.

Selvforsynt

– Det er mulig å bli selvforsynt med energi, men det krever at alle innflytterne er villige til å endre livsstil, spesielt med tanke på forbruk av elektrisitet og vann, reisevaner, avfallshåndtering og handling, sier Pradityo.

Til tross for at planene for Dale er ambisiøse, er studentene optimistiske til at mye kan gjennomføres:

– Gondolbanen er gjennomførbar. Og vi vil gjerne se mange av disse planene gjennomført. Det virker som et kult prosjekt å bruke som testarena, som senere kan brukes andre steder i regionen, sier Pradityo.

– Det blir veldig spennende å følge med på utviklingen som skjer videre, sier Yoon.

 

Fundamentale funn

Studentene har blitt veiledet av professor Harald Nils Røstvik ved Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging og medveileder . Røstvik synes studentene har laget en god analyse:

– De har gjort fundamentale funn, basert på det opprinnelige presentasjonsmaterialet som vi fikk av prosjektlederne for utviklingen av Dale, sier Røstvik.

Han håper studentoppgaven kan brukes konstruktivt i den videre utviklingen av området.

– Det er spesielt to funn jeg syns er interessante her. Det første er hvor tilflytterne skal komme fra, her jobbes det med veldig ambisiøse tall, sier Røstvik.

– Det andre funnet jeg vil fremheve er at utbyggingen fremstår som visjonær, men samtidig er det lagt opp til en passivhus-standard. Dette er den standarden vi bruker i dag, og er ikke spesielt visjonær.

Røstvik mener de heller burde legge opp til å bruke nær-nullenergibygg som standard i utviklingen av Dale.

– Det vi sitter igjen med er at dette fremstår som et umodent prosjekt, med flere uløste problemstillinger, sier professoren.

Han håper på et tettere samarbeid mellom UiS og utviklerne av Dale.

– Jeg håper denne oppgaven kan danne grunnlaget for en konstruktiv utvikling, hvor studenter og utviklere kan jobbe sammen for å finne de beste løsningene for Dale, sier han.  

 

Tekst: Mari Løvås
Foto: Privat