MENY

Vil synliggjøre Beredskapsrådet

Gøril Heitmann er ny leder i Beredskapsrådet. Med fersk læring fra koronakrisen tror hun rådet i enda større grad vil være nyttig for folk i UH-sektoren.

Gøril Heitmann er ny leder av Beredskapsrådet. Hun vil bidra til å gjøre arbeidet deres mer synlig. Foto: Jonatan Ottesen/UiT Gøril Heitmann er ny leder av Beredskapsrådet. Hun vil bidra til å gjøre arbeidet deres mer synlig. Foto: Jonatan Ottesen/UiT

23. april ble Gøril Heitmann valgt til ny leder for Beredskapsrådet. Rådet er et frivillig tiltak for å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren.

– En stor tillitserklæring, sier hun.

Framover skal Heitmann være talsperson for Beredskapsrådet og sørge for at kunnskapen de sitter på når flest mulig.

Heitmann har de siste tre årene vært assisterende universitetsdirektør ved Universitetet i Tromsø. Før det hadde hun flere lederstillinger i Skatteetaten.

– Min erfaring fra kunnskapssektoren var knyttet til det å være student. Jeg ble fort del av en ny og kjempespennende sektor, som spenner bredt. Det har vært nødvendig å bruke tid på å bygge kompetanse på sektoren. Dette er en sektor i stadig utvikling, sier Heitmann.

Fersk koronalæring

Under møtet hvor Heitmann ble valgt til å overta lederjobben etter Solveig Svendsberget, var det ett tema som overskygget alt annet – koronakrisen.

– Vi satt alle midt i beredskapsarbeid knyttet til korona, og delte de erfaringene vi har gjort oss så langt. Vi ser at arbeidsbelastningen har vært stor, særlig fram til stenging av universitetene 12. mars. Én av de første utfordringene var å skaffe oversikt over alle som var ute, både studenter og ansatte. Siden kom det psykososiale, det å ha kontakt med alle som sitter hjemme. Ikke minst har det vært utfordrende å se så mange studenter mistet jobbene sine. Mange av henvendelsene som har kommet, er fra internasjonale stundenter som har bedt om hjelp. Dette er en veldig sårbar gruppe, langt hjemmefra og med et stort informasjonsbehov, sier Heitmann.

I arbeidet videre skal Rådet gå inn på noen enkeltområder og gjøre dybdeintervjuer med ansatte i sektoren.

– Hvordan håndterte vi de ulike utfordringene? Vi vil nok avdekke både styrker og svakheter, sier hun og legger til at én konklusjon kan trekkes allerede.

– Den enorme digitaliseringen vil være det store produktet fra denne krisen.

Forebygge radikalisering

Rådets første oppdrag var å lage en tiltaksliste for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Nå starter arbeidet med å se på hva som har skjedd i sektoren etter at listen ble sendt ut. Hvordan har institusjonene fulgt opp tiltakene?

Det neste viktige arbeidet dreier seg om eksportkontroll. Det er en overordnet betegnelse som inkluderer flere problemstillinger i akademia: Forskningssamarbeid, informasjonsoverføring, datasikkerhet, studentutveksling, internasjonalisering med mer. Jobben til Rådet er å lage en veileder som både forskningsnettverk og ledere ved Universitetene kan dra nytte av.

– Viktigst av alt; Hvordan kan vi bedre nå ut med rådene våre, hvordan kan vi være nyttige for folk i kunnskapssektoren? Det blir min hovedoppgave som leder av Rådet, avslutter Heitmann.