MENY

Døden som tverrfaglig kunnskapsfelt

Våre dødsforestillinger sier noe om hvem vi er, hvordan vi oppfatter oss selv, og hva som er viktig for oss. Gjennom boken «Alt som lever, må dø» setter Birgitta Haga Gripsrud og Lisbeth Thoresen læren om døden på kartet i Norge.

Håkon Blekens maleri Håkon Blekens maleri "Vår" er brukt som illustrasjon på omslaget til boken «Alt som lever, må dø» (Scandinavian Academic Press 2019).

Er døden vårt siste tabu, eller snakker vi tvert imot mer om den enn før? I vår tid er døden blitt et medisinsk anliggende som først og fremst håndteres av helsepersonell. Hvordan skal vi forholde oss til døden som enkeltindivider og samfunn?

Dette er spørsmål som tas opp i den aktuelle boken Alt som lever, må dø. Døden som tverrfaglig kunnskapsfelt som er redigert av Birgitta Haga Gripsrud, førsteamanuensis ved Det helsevitenskapelige fakultet og Lisbeth Thoresen, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

Hvorfor forske på døden?

 I en samtidskultur som stadig oppmuntrer oss til en nesten grenseløs optimalisering av selvet, utgjør døden på mange måter den eneste endelige grensen vi har som individer. Selv om døden i vår kultur er skjult, profesjonalisert og institusjonalisert, blir vi alle, på et eller annet tidspunkt i livet, nødt til å forholde oss til døden, enten den er vår egen eller andres, forteller Gripsrud

– Dødens eksistensielle implikasjoner er å minne oss på at livet er forgjengelig. På denne måten gir døden oss anledning til å reflektere over hvordan livene vi lever kan bli meningsfylte, og hva som er viktig i et større tidsperspektiv enn nået. For mange av oss vekker det nok ubehag å tenke i slike baner, og temaet døden unnvikes derfor. Samtidig er det tendenser som tyder på en økt nysgjerrighet rundt døden, og et behov for å snakke mer om døden i den offentlige samtalen. 

«Alt som lever må dø» bidrar til en slik samtale ved å belyse erfaringer med, og forestillinger om døden, samt dødens endringer, meninger, praksiser og medieringer. Formålet med antologien er å være en kilde til ettertanke og refleksjon rundt døden, særlig for dem som arbeider med døende, men også for oss alle.

Tverrfaglig tekstsamling

Boken er en tverrfaglig antologi som spenner over en rekke samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagområder. Den belyser helsepersonells erfaringer med å arbeide tett på døden, ulike praksiser ved norske sykehus knyttet til flerkulturelle tros- og livssynsbehov når døden nærmer seg, og følelser og forestillinger om overgangen mellom liv og død.

Den ser også på kvinners tradisjonelle rolle når det gjelder å håndtere døden, kjønn, makt og tradisjoner i nekrologer og dødsannonser i aviser, verdighet mot livets slutt og profesjonalitet på spill i romaner som tematiserer døden. Sist, men ikke minst, tar den opp meningen med døden i livet, fra et filosofisk perspektiv.

Nytt nordisk forskningsnettverk 

Tanatologi er vitenskapen og læren om døden. Den utgjør et voksende tverrfaglig forskningsfelt internasjonalt, men er et relativt nytt forskningsområde i Norge.

Boken springer ut fra et nytt nordisk nettverk av forskere som arbeider med døden fra ulike perspektiver og ulike fag som idéhistorie, filosofi, helsevitenskap, kulturstudier, litteraturvitenskap, psykososiale studier, sosiologi og teologi.

 Både nettverket og bokprosjekt ble unnfanget under symposiet «Profesjonell i møte med døden?» som ble arrangert av programområdet Profesjonelle relasjoner i velferdsyrker ved UiS i januar 2018, forklarer Gripsrud. Flere forskere i programområdet har også bidratt med kapitler i boken.

Det nye nettverket Døden: Relasjoner, Emosjoner og Konstruksjoner (DERK) har mål om å samle og konsolidere tverrfaglig forskning på døden-tematikk i de nordiske landene. Nettverket teller 24 medlemmer fra Norge, Sverige og Danmark, og det planlegges nå et nytt nettverksymposium ved Høgskolen i Molde i januar 2020.

Les også:

  • Døden lar seg ikke overse - Redaktørene av «Alt som lever, må dø. Døden som tverrfaglig kunnskapsfelt» har skrevet kronikk i Morgenbladet (lenke til ekstern side). 

Tekst: Cathrine Sneberg