MENY

Ungdom med psykiske lidelser må involveres før innleggelse

Hvis ungdom som er innlagt for psykiske lidelser får være med å bestemme hvordan behandlingen skal foregå, er sjansen mye større for at de blir friske.

Nærbilde av noen som noterer i en bok. I bakgrunnen en kvinne sittende i sofa. Ungdom må få være til stede der avgjørelsene tas, og samarbeidet må starte før de kommer til sykehuset, ifølge Stig Bjønness. (Foto: Shutterstock)

Psykiske lidelser hos ungdom er utbredt. Rundt 40 prosent av norsk ungdom sier at de sliter med psykiske plager, mens 7-8 prosent allerede har fått en alvorlig diagnose. De fleste psykiske lidelsene oppstår faktisk i ungdomstida, mens hjernen reorganiseres og vi er på vårt meste sårbare.

Må tilpasses ungdom

Fordi ungdom er forskjellige fra barn og voksne, er det viktig at helsetjenestene er tilpasset ungdom. Dette er tema i stipendiat og psykiatrisk sykepleier Stig Bjønness sin doktorgradsavhandling ved SHARE-senteret ved Universitetet i Stavanger. Nærmere beskrevet forsker han på ungdom sin medbestemmelse i egen behandling, når de er innlagt på grunn av psykiske lidelser.

– Tradisjonelt har pasienten vært den passive som tar imot råd og behandling fra de profesjonelle, men nå er det i ferd med å endres, sier Bjønness.

Samvalg er godt egnet

På noen områder har vi tatt det som en selvfølge lenge, for eksempel når kvinner skal føde. De får være med å bestemme hvordan det skal gå for seg. Personlige verdier, ønsker og behov skal tas hensyn til, samtidig som hjelpen skal være forsvarlig og best mulig faglig. Pasient og helsepersonell skal samarbeide for å finne den beste behandlingen for hver enkelt.

– Vi kaller det for samvalg, som er et helt nytt ord. Det kommer fra det engelske «shared decision-making». Forskning viser at dette er godt egnet i behandlingen av psykiske lidelser, fordi det øker selvfølelsen, samarbeidet blir bedre og flere blir fornøyd med behandlingen. Og det er jo nettopp dette vi ønsker å få til med ungdom, sier Bjønness.

Han legger til at det ikke er lett å måle effekten av brukermedvirkning og at det fortsatt er behov for mer forskning om samvalg. Men fordi medbestemmelse appellerer til ungdom, så øker engasjementet i egen behandling og flere fullfører behandlingen. Det leder igjen til at flere blir friske.

Dialog må starte før innleggelse

Samtidig vet vi lite om samvalg når det gjelder ungdom med psykiske lidelser. Fungerer dette på sykehusene? Hva er det som påvirker om ungdom får være med i samvalg?

Bjønness har intervjuet ledere og ansatte ved fem sykehus, og han intervjuer ungdom. Gjennom analyse av intervjuene har han funnet ut mer om samvalg.

– Ungdom må få være til stede der avgjørelsene tas, og samarbeidet må starte før de kommer til sykehuset, sier Bjønness.

Ingen ukjente, ingen fremmedord

Han understreker at det er viktig at behandlingen ikke oppleves som tvang. Hvis ungdom får eierskap til behandlingen og hvis behandlerne klarer å skape en dialog før ungdommen kommer til sykehuset, er det lettere å få til engasjement og samarbeid. Dette er viktig for at behandlingen skal bli en suksess og for å hindre at ungdom blir lagt inn igjen på et senere tidspunkt.

– Ungdom må altså være til stede på møter som angår dem. Alle møter – det holder ikke at de får komme inn på slutten. Dessuten må det ikke være ukjente fagfolk der og det må ikke brukes fremmedord, forklarer Bjønness.

Snakkeforløp, ikke pakkeforløp

Det er laget retningslinjer for hvordan utredning og behandling skal foregå. Det kalles pakkeforløp. På den måten sikrer man at alle får det de har rett på og at kvaliteten på helsetjenesten er sikret.

– Men hvis alle får det samme blir det fort feil. Forskningen min viser at samvalg ikke kan følge en fast oppskrift. Ungdom vil gjerne ha snakkeforløp i stedet for pakkeforløp. Behandlingen må tilpasses hver enkelt, ifølge Bjønness.

Kaos og protester

De fleste ungdommer som er innlagt på grunn av psykiske lidelser har ikke funnet på det selv. Livet er kaotisk og de er skeptiske til voksne hjelpere. Med det er akkurat da, når uenigheter og protester er sterke, at det er viktig å få med ungdommen i valg. Det betyr at man må ta seg tid.

– For ungdom som har dårlige erfaringer med voksen, kan dette ta lang tid, men det er viktig å bruke den tiden. Og gjerne gå litt utenfor det fastsatte pakkeforløpet. Heller det enn stadig nye innleggelser, sier han.

Samvalg innebærer utfordringer for de ansatte. Behandlere har ansvaret og er vant til å ta avgjørelsene. De er opplært til mer distanse mellom seg og pasienten. Det er ikke så profesjonelt å være kompis. Ifølge Bjønness sin forskning ønsker derimot ungdommene å bli møtt med trygghet og omsorg, ikke et skjema.

Liksom-møter med ungdom

Samvalg krever endring av rutiner og kultur. Bjønness’ forskning viser at det trengs opplæring og en holdningsendring blant helsepersonell som skal drive fram samvalg. For å klare det, anbefales det å jobbe sammen med ungdom som tidligere har vært i samme situasjon som de innlagte ungdommene.

– Dessuten må det trenes på samvalg. Et sykehus fortalte at de simulerte møter sammen med ungdom. De hadde «liksom-møter» der fagfolk sammen med ungdom trente på å ha samvalg i møter, forteller Bjønness.

Hans forskning gir kunnskap som er nødvendig for å endre helsetjenestene slik at de passer for ungdom. Da vil behandlingen virke bedre. Og Bjønness mener at dersom man legger til rette for samvalg på sykehusene, kan det være en måte å redusere bruken av tvang.

– Alle som jobber med å hjelpe andre, bør spørre «Hva er viktig for deg?» istedenfor «Hva er i veien med deg?»

Tekst: Benedicte Pentz

Stig Bjønness

Stig Bjønness forsker på ungdoms medbestemmelse i egen behandling. (Foto: Mari Hult)